Vi opplever dobbelt så mye som før

For et par år siden var uttrykket «i forhold til» blant de verste ifølge språkforskere, og det ble brukt i tide og utide, spesielt blant næringslivsledere og byråkrater. Nå kan det se ut til at «oppleve» har tatt over.

De siste ti årene har bruken av ordet mer enn fordoblet seg i papiravisene, skriver statsviter Audun Urke i en kronikk på NRK Ytring i dag. Det synes han er bemerkelsesverdig.

– Jeg synes det er et spennende og artig funn, men det er nok bare et av mange følelsesbaserte uttrykk som får større plass i språket, sier Urke til NRK.no.

• Les mer: Opplevelse som språklig fenomen

(Saken fortsetter etter bildet)

«Opplever» i større grad

Urke trekker frem bråket rundt Drillo den siste tiden som eksempel på økende bruk av ordet «oppleve».

«– Han opplever at han fikk sparken, jeg opplevde i samtalene mellom ham og presidenten at han ikke fikk det, uttalte nylig Kjetil Siem om foranledningen til Drillos avgang som landslagstrener.

Sitatet er illustrerende for markant retorisk utvikling de siste årene, hvor samfunnsaktører og medier bruker ordet «oppleve» i stadig større grad. Det handler både om følelser og deling av opplevelser. Og det handler om tåkelegging og språklig ansvarsfraskrivelse», skriver Urke i kronikken.

Et annet eksempel er da Sandra Borch ble skjelt ut av Liv Signe Navarsete under et seminar i fjor. Den gang brukte Senterparti-lederen ordet «oppleve» flittig.

«Jeg har snakket med Sandra i kveld. Jeg beklager at Sandra opplever at hun ble skjelt ut. Det var selvsagt ikke min hensikt. Ingen partimedlemmer skal oppleve å bli utskjelt av partilederen, og spesielt ikke ungdommene våre», skrev Navarsete i en uttalelse etter hendelsen.

• Les også: Skal ha skjelt ut ungdomsleder
• Les også: – Politikere, skjerp tunga!

Lurer seg unna

Urke tror ikke at politikere bruker ordet «oppleve» som en måte å sno seg unna på, men heller at det er lettere å bruke i sammenhenger som de nevnt over.

– Ved å bruke «oppleve» når man uttrykker seg, enten det er muntlig eller skriftlig, så legger man mer vekt på følelser og tolkning. I tillegg trenger man ikke å forholde seg til fakta og realitet på samme måte, sier han, og legger til:

– Det skal sies at da jeg tok en rask gjennomgang av de ulike partiprogrammene var det en hyppig bruk av «oppleve» i enkelte av dem. Det er riktignok ikke vitenskap, men interessant å se.

Han synes det blir en uheldig trend når ordet brukes av politikere og personer i sentrale samfunnsroller.

– De bør ha et ansvar for å kunne være klare på hvem som er ansvarlig for hva, og hvordan man baserer kommunikasjonen på fakta fremfor tolkninger. De bør være forsiktige med å vise til at folk kan tolke situasjoner ulikt, som en måte å slippe og diskutere reelle saker, sier Urke.

Moteriktig

Språkviter Helene Uri er ikke overrasket over statistikken, og mener Navarsetes og Siems uttalelse er veldig gode eksempler på språklig manipulasjon.

– Men vi ser jo med en gang hvor meningsløst det er. Det er et fint ord å manipulere med, men for de aller fleste tror jeg det er en litt moteriktig måte å si hva vi mener, sier Helene Uri til NRK.no.

Hun synes det er interessant å se den manipulerende effekten enkelte ord har i språket, og trekker frem et eksempel:

– Hvis jeg sier «Du trakasserer meg», så er det en direkte og veldig sterk påstand. Men hvis jeg sier «Jeg opplever at du trakasserer meg», så er det min subjektive opplevelse, og den er ganske uangripelig. På den måten kan jeg komme med en grov beskyldning og samtidig komme unna med det, sier hun.

– Det er litt 2012

Også i språket er det ord som er moteriktig og andre som går av moten etter en tid. Uri tror bruken av «opplever» kom av at en eller annen syntes det var blekt å si «jeg synes». Det til tross for at begge ordene er en slags introduksjon til det som kommer.

– Det er nok noen som opplever «oppleve» som et litt stiligere ord, men det er litt mer 2012. «Tenke» er den nyeste trenden – slik tenker jeg at jeg opplever det, sier Uri, og setter det hele litt på spissen.

Ifølge henne har «tenke» overtatt mye, og bruk av ord som «tro» eller «mene» er nesten ikke-eksisterende.

– Dette er i stor grad ubevisste prosesser. De fleste typiske moteord er døgnfluer, lever korte og hektiske liv før de dør og forsvinner. Noen moteord mister motepreget og blir i språket, sier Uri.

Hun mener bruk av moteord viser at språket er levende, og at det hele tiden er i utvikling.

– Jeg synes ikke det er negativt at vi bruker «oppleve» i større grad. Men man må stadig finne på nye ting. «Jeg tenker» kommer av engelske «I think», mens jeg er usikker på hvorfor «oppleve» oppstod, eller hvor det kommer fra, sier språkviteren.