Hopp til innhold

Pressegeneral kritisk til anonym pressekritiker

Flere norske nettmedier har invitert den anonyme bloggeren Doremus Schafer inn i varmen som fast spaltist. – I strid med det mediene skal jobbe for , sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Presseforbundet.

Kjersti Løken Stavrum og Doremus Schafer

KRITISK TIL KALLENAVN: Kjersti Løken Stavrum i Presseforbundet skulle gjerne sett at også leserne fikk vite hvem den anonyme medierefseren Doremus Schafer (til høyre) er.

Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

I februar tildelte Fritt Ord 50.000 kroner til pseudonymet Doremus Schafer.

Den anonyme skribenten er kjent for å påpeke faktafeil og unøyaktigheter i norske medier, i utgangspunktet via sin egen Twitter-profil og bloggen «Langust og Korsnebb».

Den siste måneden har han blitt invitert inn i kommentarspaltene til både Dagbladet, fagbladet Journalisten og det venstreorienterte nettidsskriftet Manifest.

Det er ikke alle like fornøyde med.

– Lista for anonymitet må legges høyt

Martine Aurdal

GODTOK ANONYMITET: Debattansvarlig Martine Aurdal i Dagbladet sa ja til å la Doremus Schafer blogge under pseudonym.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Pressegeneral Kjersti Løken Stavrum har prinsipielle innvendinger mot at mediene nå trykker den anonyme mediekritikeren til sitt bryst.

«Å være en anonym samfunnsdebattant som andre må stå til rette for, er i strid med det jeg mener mediene skal arbeide for,» skrev Stavrum i en åpen Facebook-melding før helga.

– Vedkommende publiserer viktig stoff, men jeg kan ikke helt forstå at dette stoffet har krav på kildevernbeskyttelse. Jeg er opptatt av lista skal legges høyt for anonymitet, utdyper pressegeneralen overfor NRK.

Hun understreker at Presseforbundet er svært opptatt av kildevernet, men at lista for å anonymisere debattanter skal ligge høyt.

– Vi pressefolk er nødt til å jobbe for åpenhet i alt det vi gjør. Derfor synes jeg det er viktig å utfordre anonymiteten, og det at norske redaktører løfter frem noen vi ikke vet hvem er, sier Stavrum.

– Viktigst at redaktøren vet hvem det er

Knut Olav Åmås

FNYSER: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener det er viktigere ting å diskutere enn Doremus' identitet.

Foto: Ilja C. Hendel

– Det er alltid tvil om man skal tillate anonymitet. Det må vurderes fra sak til sak og person til peson, men det er noe vi diskuteres grundig hver gang, sier Martine Aurdal, debattansvarlig i Dagbladet.

Hun sier det var en avveining å la bloggeren publisere sine kommentarer under pseudonym.

– Vi synes han er en spennende stemme som er forskjellig fra mange andre, og dermed er verdifull. Det er ønskelig at folk skriver under fullt navn, men det er forskjellige grunner til at vi tillater anonymitet, og det vikitgste for oss er at grunnene er gode nok for oss, og at redaksjonen vet hvem vedkommende er, sier Aurdal.

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås forsvarer tildelingen, og fnyser av kritikerne.

– Ærlig talt, hvor stor skal man gjøre denne saken? Nå må man heller sette inn kreftene på større saker i medieoffentligheten. Vanlige nettdebattanter må bruke fullt navn, og der er det overtramp over en lav sko. Mediene burde heller rydde opp i nettdebatten sin, sier Åmås.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober