Strømgren som kjøkkensjef

Jo Strømgren Kompani har laget sin første forestilling for barn. Kjapt oppsummert: Svært vellykket.

Jo Strømgren Kompani er en av Norges største kulturelle eksportartikler. Særlig kjent er forestillingen A dance tribute to the art of Football, som mer enn ti år etter premieren fortsatt er på turneer over hele verden.

Men også forestillinger som Klosteret, Eksperimentet, Grensen og Hospitalet er forestillinger kompaniet er kjent for.

• LES: Jo Strømgrens Kompani eksperimenterer

Barneversjon

Kjøkkenet er på mange måter en barneversjon av dette konseptet: En hverdagslig situasjon eller et kjent sted blir utgangspunkt og åsted for kompaniets utforsking av hverdagens mange små og absurde detaljer.

De små detaljene er et bilde på de store tingene i livet. Med andre ord: Store spørsmål behandles gjennom gjenkjennelige hverdagssituasjoner. Alt fulgt av et fysisk teaterspråk, presis timing, humor og uventede situasjoner.

Fortelle

Men på ett punkt skiller Kjøkkenet seg ut: Språket. Mens Klosteret, Eksperimentet og de lignende forestillingene bruker gibberish eller kaudervelsk – et språk som høres ut som tale, men der ordene ikke har noen mening, er det ikke slik i Kjøkkenet.

Karakterene snakker norsk, og fortellerstemmen snakker norsk. Det lekes med dialekter, og med fortellerstemmen. At Jo Strømgren Kompani prøver seg på det grepet, er fint, det er en god øvelse. Fortellerstemmen blir et rolig og pålitelig element for barna, og skulle noe være uklart, geleides de videre av den.

Husokkupanter

Handlingen foregår i et forlatt hus. Nesten samtidig entrer to ensomme personer huset; den ene en sjømann som er gått i land (Ulla Marie Broch), den andre ei jente som har rømt fra et barnehjem (Hanne Gjerstad Henrichsen).

Begge ser huset og tenker «Her kan jeg bo!» – og så oppdager de den andre. Det er duket for forviklinger og et vennskap som vikler seg ut.

Frydefullt

Stykket er spesialskrevet til de to skuespillerne. Tempo, timing og samspill er frydefullt presist, og forestillingen preges av overskudd og spilleglede. Både handling og scenografi er relativt enkel, det er få elementer barna behøver å forholde seg til, dermed blir det god plass til historien om de to. Den knappe timen Kjøkkenet varer, blir publikum kjent med sjømannen og jenta, deres fortid spilles ut, et vennskap utvikler seg, og vi aner konturene av hvordan fremtiden i det en gang forlatte huset vil bli.

Tyveri

Publikums sympati for de to sjarmerende karakterene blir raskt sterk. Derfor er det interessant når jenta gjør seg til tyv for å glede den gamle sjømannen (på det hun har bestemt er bursdagen hans).

Dette må de ordne opp i, for politiet kommer, og hun etterlyses på nyhetene. Denne konflikten møtes fort med det største alvor av et ungt publikum. Jo Strømgren har sin egen løsning på dette problemet, men før den kommer, rekker tankene å spinne i salen.

Kvalitet

Forestillingen preges av mange overganger og kjappe skift mellom dem. Og av utstrakt utestemmebruk. Kanskje i meste laget for yngste del av publikum, men forestillingen oppleves likevel ikke masete eller skrikete.

Kjøkkenet er en samproduksjon mellom Jo Strømgren Kompani og Brageteatret. Den skal turnere i Buskerud og siden spilles i Operaen i Oslo.

For barn fra fem år og oppover, er Kjøkkenet midt i blinken. I all sin enkelhet er dette en kvalitetsforestilling. Ikke minst på grunn av to glimrende skuespillere og alt de klarer å finne på inne på et bitte lite kjøkken.