Hopp til innhold

Topplederlønnen ved Operaen har økt med 140 prosent

På ni år har topplederlønnen ved Operaen har økt med 140 prosent. – Lite som kan forsvare så høye lønninger, mener BI-professor.

Den Norske Opera & Ballett

Gjennomsnittslønnen til Operaens ledergruppe er 1,4 millioner kroner.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Lederlønningene i det hvite praktbygget ved fjorden i Oslo er nesten dobbelt så høye som ved de andre store scenene her i landet.

Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon og får mer enn 611 millioner kroner over statsbudsjettet. Likevel mener professor Jan Ketil Arnulf at inntekter og antall ansatte ikke kan forsvare de høye lederlønningene.

– Frihet til å berike seg selv

– Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå, sier Jan Ketil Arnulf, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Han mener dette kan være et resultat av manglende overvåking av subsidier og hva pengene faktisk blir brukt til. Dette gjør at store kulturinstitusjoner har mulighet til overdrevne kostnader på skattebetalernes regning. Dette viste blant annet et berømt studie av festspillene i Salzburg.

Er dette det man ser i denne situasjonen også?

– Jeg synes det er tegn som tyder på det. De får fred og frihet til å berike seg selv, sier Arnulf.

– Bør vise moderasjon

Operaens ledergruppe består av syv personer, gjennomsnittslønnen er 1,4 millioner kroner. Til sammenlikning er gjennomsnittet ved resten av landets største teatre nesten 800 000 kr.

Statsminister Erna Solberg tjener i overkant av 1,5 millioner kroner.

I august får Operaen får ny administrerende direktør og operasjef, da går gjennomsnittet noe ned.

Arild Grande, stortingsrepresentant (Ap)

Arild Grande i Ap mener kulturministeren bør ta grep om utviklingen i lederlønningene i Den Norske Opera og Ballett.

Foto: Rita Kleven/NRK

– Jeg synes det høres ut som om nivået er svært høyt, og at det er all grunn til å se nærmere på dette, sier Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsmann, Arild Grande.

Han mener det bør vises moderasjon for lederlønninger i kulturlivet.

– Jeg er redd vi får se en karusell som man mister kontrollen på, om man ikke gjør dette sier Grande. Han ber nå kulturministeren ta grep.

– Må være konkurransedyktige

Administrerende direktør i operaen, Nils Are Karstad Lysø, forsvarer lønningene.

– Vi må være konkurransedyktige for å få de lederne vi mener er riktige i forhold til de oppgavene vi er satt til å løse, sier han.

Lysø poengterer at Den Norske Opera og Ballett verken er et teater eller et symfoniorkester.

– Vi er et operahus med to sceniske kunstformer og et symfoniorkester under ett. Vi er større enn de to største teatrene og det største symfoniorkesteret til sammen, både målt ved antall ansatte og egne inntekter, sier han.

Statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen, skriver i en e-post til NRK at det er operaens styre om har ansvar for lønnsfastsettelsen i Operaen, men at han vil understreke viktigheten av å vise moderasjon i fastsettelse av lederlønninger.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober