Fenomenet mange strever med å forklare

17-åringen Jonathan Torp er fan av «Homestuck». Kledd i hjemme-designet fiolett kostyme på SCI fi-messen Desucon på Lillestrøm, forteller han at til og med her er det globale nettfenomenet fortsatt ukjent.

«Homestuck» er et annerledes og fascinerende fenomen, som ingen helt klarer å forklare.

Men vi prøver. Det er ikke en film. Det er ikke en tv-serie, og heller ikke et spill – i alle fall ikke riktig ennå. Men det er en historie, med flere hundre karakterer. Cosplaying – det å kle seg som en rollefigur – er for mange inngangen dit.

Det er blitt en av tidenes lengste fortellinger. Amerikanske Andrew Hussie skapte «Homestuck» i 2009. Historien på internett starter med at fire venner spiller et dataspill som viser seg å sette i gang den virkelige verdens undergang.

En stor redningsaksjon settes i gang. De kjemper mot troll, i flere universer.

Når man åpner nettstedet, ser grafikken enkel ut sammenlignet med dagens fancy datagrafikk. Selve fortellingen virker banal.

Kostyme gir kred

Jonathan Torp tilbringer hele helgen på Norges største messe for SCI FI,- fantasy,- og japansk populærkultur – Desucon. Det foregår på Lillestrøm.

Han er lett å få øye på, der han rager høyt over teppegulvet inne i messehallen, kledd i fotsid fiolett kappe med tilhørende lang hette.

Til og med her, blant landets mest hardbarkede fan-kulturer, har ikke alle fått med seg fenomenet.

– Selv her er det få som skjønner hvem jeg er, men alle sier uansett at de synes kostymet mitt er kult, sier Jonathan Torp humørfylt.

På kaffebar noen uker tidligere, fortalte han at kostymet han skulle ha på seg på Desucon måtte bli ferdig. Han hadde kjøpt fiolett stoff. Mor skulle sy klesdrakten. Fargen valgte han ut fra personligheten sin, og etter et avansert sett med regler.

– Jeg kaller meg «Mage of Rage». Det er blant annet fordi jeg forstår egenskapen sinne, forklarte han.

I fjor kledde han seg ut som skaperen av «Homestuck»-universet, Andrew Hussie. Forfatteren plasserte en gang seg selv som en karakter inne i historien og var cosplayer der – det er veldig «meta», som Jonathan kaller det..

Genseren hans var en del av dette antrekket. På brystet har han festet et sirkel-formasjonen – et typisk Homestuck-symbol. Symbolet er bare et av veldig mange, og slik kjenner fans hverandre igjen.

Alt som funker på nett

Noe av det som er spesielt med historien i «Homestuck», er at forfatteren forteller den med alle mulige virkemidler. Det er både tekst, video, tegneserie, GIF-er og musikk. Kort fortalt alt som funker på nett.

Den blir noen steder fortalt med språklige virkemidler som gammel, nesten utdødd engelsk, eldre dataterminologi og kommandospråk.

Dessuten hacker Hussie sin egen historie. For eksempel skjer dette når teksten noen steder rett og slett blir borte. Alt er selvfølgelig planlagt av forfatteren.

Med andre ord: Det er et sammensurium Andrew Hussie har laget. En stund tok han brukernes tilbakemeldinger med inn i fortellingen. Inntil det ble for mange ønsker å oppfylle.

Selv om siste kapittel ble skrevet i 2016, er det ifølge utgiveren MS Paint Adventures er daglig rundt en million brukere innom historien.

Drøssevis av chatteforum, fansider og sidehistorier legger opp til at tilhengerne dikter videre, lager figurer ut ifra sin egen personlighet, og til og med kjemper mot hverandre.

Fansen tar historiene med ut i virkeligheten og lager kostymer. Mange kler seg rett og slett i fargerike symboltunge hverdagsklær. Slik kjenner de hverandre igjen ute på gaten.

Se og bli sett

Rundt i messehallen vrimler det av skapninger i alle mulige kostymer. Jonathan får anerkjennende nikk og titter stadig rundt seg. Vi passerer Snehvit, Snowtroopers og spøkelsesjegere fra filmen «Ghostbusters».

Cosplayere er for det meste unge mennesker som liker å kle seg i imponerende kostymer fra spill, filmer og bøker i SCI FI, fantasy- og eventyrverdenen. De er på messen for å se og bli sett. Om man stiller opp her i dongeri og T-skjorte, føler man seg litt som en fisk på land.

«DER!» utbryter Jonathan henrykt når han ser en gutt med hvit ansiktsmaling, svart hår og horn. Det er godt å se andre som er hektet på det samme som ham.

Både han og resten av fansen venter på den aller siste epilogen i historien, som gjennom årene har blitt publisert episode for episode på nettet.

– Aldri gått så langt tidligere

Med 1 million daglige brukere, en rekke spin-off-serier og ikke minst svimlende 20 millioner kroner samlet inn via crowdfunding til det kommende spillet «Hiveswap, er «Homestuck» et svært fenomen.

Litteraturprofessor Johan Schimanski ved Universitetet i Oslo har vært opptatt av fantastisk litteratur siden 1980-tallet, og han har forsket og undervist om SCI Fi-tekster.

Han ser flere likheter med tidligere fandom, eller fan-kultur, men det helt spesielle med «Homestuck» mener han er den sterke koblingen mellom selve verket og fandommen, eller subkulturen..

– Det har ikke gått så langt tidligere, sier Johan Schimanski.

– Dette er blitt veldig viktig for mange former for fan-grupper. Du ser det i cosplay-miljøene, og jeg skjønner det er blitt populært i Norge, legger han til.

Internetts «Ulysses»

Schimanski mener «Homestuck» er et resultat av de siste 40–50 årene, hvor det har vært veldig typisk for popkulturen å blande sjangere.

– Men det helt spesielle med Homestuck er at det er todelt – altså selve verket og svært mye diskusjonsfora.

Fansen må dessuten engasjere seg mer innstendig for å få noe ut av det. For sammenlignet med andre superhelt-tegneserier finnes ingen film å se når gjelder «Homestuck».

Verket har vokst seg stort blant unge nettbrukere i hele den vestlige verden, og har blitt omtalt som Internetts «Ulysses» fordi det er så langt og eksperimentelt.

For å sammenligne: Forfatteren av romanen «Ulysses» fra 1922, James Joyce, blander også flere fortellerteknikker. Han skriver både drama, intervju og parodi. Men i motsetning til den klassiske bok-giganten, eksisterer «Homestuck» hverken som papir- eller e-bok.

Mer pop i Sverige

Hege Petrogalli er medlem av to forskjellige Homestuck-grupper på Facebook, og med i e-sport og cosplay-treffpunktet House of Nerds. Hun oppdaget «Homestuck» gjennom cosplayer-miljøet for flere år siden. Hun har sydd egne kostymer til flere eventer – to ganger som troll, med facepainting og påsatte horn.

– Når det kommer til oss nerder, sprer ting seg via sosiale medier, sier Petrogalli og forteller videre at hun mener at bilde-nettstedet Tumblr har mye av æren for at «Homestuck» har blitt stort i Norge.

– Men det er ganske mye større i USA. Der ble det størst først, sier Hege Petrogalli.

Cosplaying er langt fra like stort i Norge som der, eller i England. I Sverige er de allerede store på dette med cosplaying, og hun skal til den største SCI FI-eventet der, som er NärCon.

Her konkurrerer cosplayere i å ha det beste kostymet. Man skjønner at cosplay er stort i Sverige, når det vises på TV.

Det kan være mye jobb å lage en klesdrakt.

– Jeg var der i fjor også, og husker veldig godt en smed som hadde smidd metallroser til brudekjoler, så all respekt for dette, sier Hege Petrogalli.

Du bør like mursteiner

Det finnes 50 hovedkarakterer som attpåtil har flere kallenavn og alias etter hvilken dimensjon de befinner seg i. Til sammen blir det noen hundre personer. Det er like mange jenter som gutter. Heteroseksuelle og homoseksuelle forhold er like anerkjent.

Det at alt er så komplekst, og ikke minst all humoren og de uventede vendingene, er noe av det Jonathan liker best.

Han har lest adskillig mer fantasy. Men nå virker tradisjonelle historier og universer som «Ringenes Herre», «Harry Potter» og «Game of Thrones» for lite omfattende.

En spesiell scene i TV-serien «Game of Thrones», kalt «The Red Wedding», er for eksempel ikke i nærheten så dramatisk som flere steder i «Homestuck», mener 17-åringen. «The Red Wedding»-scenen regnes blant TV-seriehistoriens hittil drøyeste, fordi så mange hovedpersoner dør.

Homestuck er flere steder sjokkerende.

– Jeg leser og tenker noen ganger bare at «nei og nei, dette kan ikke være riktig». Jeg måtte holde meg unna Homestuck-foraene, for å ikke avsløre for noen.

Utfordrer tradisjonell dramaturgi

Egentlig syntes han historien begynner tregt, men det er viktig å ikke hoppe over noe. For da skjønner man i hvert fall ikke stort.

Forfatteren Andrew Hussie leker attpåtil med hvordan historier blir skrevet rent dramaturgisk. Han kan bygge opp til noe, for eksempel gjøre et poeng av at en person bor på en øde øy med en diger vulkan som aldri har vært aktiv. Men ingenting skjer.

– Det veldig tydelig at noe kommer til å skje med vulkanen. Men ingenting skjer med vulkanen gjennom hele historien.

Det er lett å føle seg litt lurt.

– Ja, han gjør det. Lurer leseren, altså, sier Jonathan.

– Ikke rikere fortelling

«Homestuck» er altså flere ting – tegninger, tekst, video. Nå blir det også spill. Men har dette noe å tilføre historien?

Sara Brinch er førsteamanuensis i visuell kommunikasjon, ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. Hun hevder at spill kan ha en merverdi for litteraturen. Selve fortellingen blir ikke nødvendigvis rikere, men uttrykket blir mer komplekst.

– Spill kan, som film, fungere godt som fortolkninger av litteratur i et annet medium. Ideelt sett vil spill basert på store oppdiktede univers slik som de J.K. Rowling og J.R.R. Tolkien har stått for, gi muligheten for fans til å gå inn i universet som en handlende aktør, sier Sara Brinch.

– Det jeg synes er interessant med at «Homestuck» skal bli dataspill, er at det for meg framstår som uttrykksmessig veldig likt de type adventure-spill som man fant på 1990-tallet – slik som «LucasArts Monkey Island» og «Day of the Tentacle», men uten det interaktive elementet.

Men hva skjer når et litterært uttrykk med klare konnotasjoner til dataspill, og mer tydelige retroelementer blir gjort til spill – i 2017?

– Det er jeg spent på å se, sier Brinch.

På Desucon har Jonathan møtt flere andre Homestucks. En gruppe fans stiller velvillig opp til fotografering.

Han er vokst opp samtidig med internett, og tilhører en ny generasjonen som ikke ser lineær tv hjemme, men som liker å lese.

Selv oppdaget han «Homestuck» på nettet i fjor. Det tok ikke lang tid før han ble hektet. Men han brukte et halvt år å komme gjennom alt.

Dette passer for alle som er glad i å bruke internett til adspredelse – altså ikke bare til daglige gjøremål som å lese aviser eller bestille billetter, er oppfordringen hans.

– Dessuten vil jeg anbefale det til alle som er glad i en komplisert historie. Forresten har moren min begynt å lese den – hun sleit i starten. Til gjengjeld lovet jeg å lese «Hobbiten», mens jeg venter på spillet, ler Jonathan.