Tar opp kampen mot «sjakalen»

– Du får ikke meg til å si noe negativt om Andrew Wylie!

Selv ikke som anonym kilde vil forlagspersonen forklare hvorfor Andrew Wylie er blitt kalt opp etter et rovdyr som er kjent for å snylte på andres bytte.

Så løsner vedkommende litt:

– Vel, man kan nok si at han har vært litt mer «hardcore» enn det som har vært tradisjonen i denne bransjen.

69 år gamle Andrew Wylie nyter stor respekt i forlagsbransjen. Siden agenten etablerte Wylie Agency i 1980, har han bygget opp en klientliste på rundt 800 forfattere – flere av dem Nobelpris-vinnere.

Men den amerikanske agenten representerer ikke hvem som helst. Han har for eksempel uttalt at han aldri ville tatt i gedigne salgssuksesser som «Hunger Games» eller «Fifty Shades of Grey».

– Problemet med å representere en bok som «Fifty Shades of Grey» er at jeg ville vært tvunget til å snakke med forfatteren. Han? Hun? Hvem faen det nå er som har skrevet den. Og det er en samtale jeg ikke vil ha. Livet er for kort til å snakke med slike folk, sa Wylie til Svenska Dagbladet i 2014.

Signerte Knausgård etter møte i Edinburgh

En forfatter Wylie derimot hadde veldig lyst til å snakke med, var Karl Ove Knausgård. I 2013 møtte agenten den norske forfatteren i Edinburgh. Da Wylie var ferdigsnakket kom det et eneste ord ut av Knausgårds munn; «ja».

Det var nemlig dét han hadde fått beskjed av forfatterkollega Linn Ullmann om å si:

Og vips, så kunne ikke lenger norske forlag eller agenter tjene penger på utenlandssalgene til Knausgård, Ullmann og Åsne Seierstad. De nevnte forfatterne, og Wylie, kan derimot smile hele veien til banken dersom bøkene selger godt i andre land enn Norge.

På Bokmessen i Frankfurt forrige uke ble situasjonen ekstra synlig. Forleggere som for eksempel ville ta en titt på Knausgårds roman «Om sommeren», måtte gå rett forbi den norske standen, og ta heisen tre etasjer opp til Wylie Agency.

Tar opp konkurransen

Rettighetsdirektør i Oslo Literary Agency, Even Råkil, har en enkel forklaring på hvordan denne situasjonen har oppstått.

– Når agenter som Andrew Wylie har vist interesse for forfatterne våre, har vi tidligere ikke hatt tilstrekkelig konkurransekraft til å si at vi kan gjøre en like god jobb.

Han forteller videre at norske agenturer historisk sett har vært forlagsagenturer, noe som betyr at de har vært både markeds- og forlagsorientert.

– Det har ført til at vi har utviklet store stjerner, som Jo Nesbø og Karl Ove Knausgård, men samtidig har vi også brukt mye ressurser på bøker som ikke har latt seg selge i utlandet.

Råkil mener at Wylie gjør en fantastisk jobb for forfatterne sine, men han understreker at de selv er i gang med en opptrapping. Målet er å ta opp konkurransen med de store frittstående utenlandske agenturene.

– Vi ønsker at de beste norske forfatterne skal være representert av norske agenter – altså oss, sier han.

Opprustning mot Bokmessen i 2019

Opprustningen Råkil sikter til er relativt fersk. Da det 12. mai i år ble kjent at Norge skal være hovedland i Frankfurt i 2019, tok det ikke lang tid før Aschehoug flekset muskler.

Aschehoug Agency ble til Oslo Literary Agency, samtidig som agenturet gikk inn for å doble bemanningen fra tre til seks personer.

«Vi skal sørge for at flere av våre forfattere når ut i verden», sa Aschehougs konserndirektør Mads Nygaard. Men samtidig åpnet det nye agenturet også for å ta inn forfattere fra andre forlag.

Tiden-forfatter Linnéa Myhre er en av dem som har latt seg friste. Derfor er det nå Aschehoug, og ikke Tiden, som vil tjene penger dersom Myhres bøker blir solgt til utlandet.

Men Råkil avviser at Aschehoug har blitt upopulære av den grunn.

– Tvert imot. Vi blir heiet på fra alle kanter. Alle synes dette er en morsom, viktig, riktig og modig satsing fra Aschehougs side. Jeg tror Tiden opplever at Linnéa Myhre har fått den beste agenten hun kan ha, og det fortjener hun, sier Råkil.

Men Aschehoug var ikke det eneste forlaget som tok nye grep. Få dager etter at Oslo Literary Agency så lyset, kom Gyldendal med en pressemelding om at de hadde inngått et utvidet formelt samarbeid med Copenhagen Literary Agency.

Og så, rett før Bokmessen i Frankfurt forrige uke, kom et nytt frittstående agentur på banen. Tidligere NORLA-direktør, Gina Winje, etablerte Winje Agency. Hun har foreløpig to forfattere i stallen: Jon Fosse og Ruth Lillegraven.

– Anbefaler forfatterkolleger å velge norsk agent

Dermed kunne kulturminister Linda Hofstad Helleland konkludere med at utviklingen går i riktig retning, da hun besøkte Bokmessen i Frankfurt forrige uke.

– Det har vært veldig gledelig for meg å se at agenturene ruster opp. Det å ha rettigheter i norske hender er viktig, for da kommer inntektene fra utenlandssalg tilbake til Norge.

– Da drypper pengene på andre norske forfattere, og det er en styrke for hele kunst- og kultursektoren, la hun til.

Også forfatteren Maja Lunde er glad for utviklingen.

Selv om «Bienes historie» er blitt solgt for utgivelse i 17 språkområder, har Lunde aldri vurdert å signere papiret til en utenlandsk agent.

– Men jeg har forståelse for at andre har sett den veien. Mange ble nok fristet etter å ha sett hvor mange flere oversettelser Jo Nesbø fikk etter at han ble signert av svenske Salomonsson Agency. Det kan jo tyde på at Nesbø hadde et større potensial enn det hans norske agentur hadde klart å få ut av ham, påpeker Lunde.

Men selv om de norske agenturene kanskje ikke har vært gode nok før, mener Lunde at det nå begynner å bli orden i sakene.

– Det har skjedd veldig mye den siste tiden, særlig i etterkant av avgjørelsen om at Norge skal være hovedland på Bokmessen i Frankfurt i 2019. De eksisterende agenturene har trappet opp satsingen, samtidig som flere frittstående agentur har dukket opp.

– Nå finnes det nok av gode tilbud her i Norge. Så jeg vil absolutt anbefale alle norske forfatterkolleger til å finne seg en agent som snakker samme språk, legger Lunde til.

• Les: – 36 forlag vurderer å kjøpe rettighetene til Vigdis Hjorths «Arv og miljø»
• Les: Suksessen fortsetter for «Sofies verden»