Digitaliseringen av de norske kinoene er i gang, men filmdistributørene og bransjeorganisasjonen Film & Kino krangler om avtalen som skal sikre finansieringen av arbeidet.
– I verste fall kan man risikere at det ikke kommer norsk film på norsk kino, sier administrerende direktør Espen Tollefsen i Nordisk Film.
Tjener på mange visninger
Digitaliseringen av norske kommer til å koste om lag 400 millioner kroner, og er et spleiselag mellom flere aktører i filmbransjen. Over åtte år skal kostnadene deles mellom bransjeorganisasjonen Film & Kino, de største kinoene og filmdistributørene.
Totalt skal filmdistributørene betale 40 prosent av kinodigitaliseringen. Men hvordan distributørenes del skal fordeles mellom norske distributører og de store Hollywood-selskapene som Disney og Sony, er det full krangel om.
De norske distributørene nekter nå å skrive avtalen fordi de mener at Hollywood-selskapene kommer mye bedre ut av det enn de norske distributørene.
- LES ÒG:
I den foreslåtte avtalen skal filmdistributørene betale 500 kroner per visning på en kino, men maksimum 2000 kr per film per kino. Man betaler dessuten bare for visninger på de 90 første kinoene. Dermed blir maksimumsprisen for en film 180. 000 kroner.
Med denne ordningen vil det bli billigere for filmer som blir satt opp på mange kinoer, og har mange visninger på hver kino. Smalere filmer som har færre kopier, og blir satt opp på færre kinoer, blir dermed mye dyrere per oppsetning enn de store kassasuksessene.
- LES ÒG:
- LES ÒG:
– Kulturpolitisk katastrofe
Espen Tollefsen i Nordisk Film synes saken har vært klønete håndtert, og vil få avtalen vurdert av Konkurransetilsynet.
– Det er helt åpenbart at den favoriserer Hollywood. De burde ha tatt seg bedre tid, de burde ha spurt flere, de bør selvfølgelig ikke binde alle norske selskaper på grunn av avtaler de har gjort med amerikanerne, mener administrerende direktør Espen Tollefsen i Nordisk Film.
Han får støtte fra både Produsentforeningen og SF Norge.
– Dette er en kulturpolitisk katastrofe, Guttorm Pettersen, direktør i SF Norge.
– Det er kulturpolitisk pinlig at de legger til rette enn avtalte som er så gunstig for amerikanerne. Jeg synes man bør gjøre en vurdering på om Film & Kino er kvalifiserte nok, sier styreleder i Produsentforeningen Sveinung Golimo.
- LES ÒG:
- LES ÒG:
– Handlet i god tro
Fungerende direktør i Film & Kino Roar Svartberg avviser kritikken.
– Vi vet ikke om vi kunne gjort så mye annerledes, sier Svartberg.
Han mener at de har handlet i god tro, fordi distributørene også var representert i utvalget som behandlet avtalen.
– Først etter at vi hadde forhandlet avtaler med de amerikanske studioene, og skulle begynne med de norske, så kommer de og sier at de ikke kan bruke den. Det er litt forvirrende.
Kulturdepartementet innrømmer at avtalen ikke er den beste for norsk film, men sier at det likevel ikke aktuelt å reforhandle avtalen med Hollywood-studioene.
– Avtalen er ikke isolert sett god nok til å ivareta kulturpolitiske målsetninger. Men det kan kompenserers gjennom en god oppsetningsstøtte, seier statssekretær i Kulturdepartementet, Roger Solheim.
Frykter kinodød
Fristen for å signere avtalen var egentlig 1. juli, men fristen har nå blitt utsatt til 1. oktober, for å sikre at det ikke bare blir Hollywood-film på kino. Inntil avtalen er på plass må de norske distributørene inngå avtaler for visning av hver enkelt film.
Dersom man ikke blir enige om en avtale innen 1. oktober, kan norsk film forsvinne fra kinoene.
Uten avtalen vil trolig de store kinoene starte digitaliseringen på egen hånd. Det vil føre til at de mindre kinoene som ikke har penger til dette, vil måtte legge ned, mener Film & Kino.
Film & Kino er nå i dialog med distributørene om å finne en løsning.
- HØR GUTTORM PETTERSSON, DIREKTØR I SF NORGE, I DEBATT MED ROAR SVARTBERG FRA FILM & KINO: