55 år gamle Wilfred Solberg er æresborger i Horten. Han er full av energi, byens lokalkjendis, gir treningsråd for fotballjuniorene på Ørn og er en betrodd fengselsbetjent på Bastøy fengsel. Men få visste om hans hemmelighet.
Og en kald januardag i 2009 ble livet snudd på hodet.
– Jeg kjørte i svært berusa tilstand og krasjet med en annen bil. Jeg mista lappen på dagen, fikk en promilledom og måtte gjøre noe med livet mitt, forteller Wilfred til NRK Puls.
- Les også: Tegnene på at du drikker for mye
Trebarnsfaren har i alle år vært en glad mann på byen. En som feirer med alkohol, men som gledet seg mer over rusen enn smaken.
– Jeg er ikke glad i øl og vin engang. Men jeg ble avhengig av rusen. På vei hjem fra jobb kunne jeg få kick av tanken på å helle i meg spriten som ventet på meg hjemme, forteller Solberg.
Les også:
Mange visste
På nittitallet jobbet verdensmester i roing, Olaf Tufte, som dørvakt på et av utestedene i Horten.
De to er gode venner, men Tufte innrømmer at det var vanskelig å snakke om alkoholproblemet.
– Mange er nok redde for å sparke en som allerede ligger nede. Det er vanskelig å vite hvordan man skal legge det fram uten å såre, sier han.
Wilfred er enig. Det er ikke lurt å gå rett i strupen på den som drikker for mye.
– Man må være varsom, ta det opp når vedkommende er edru. Men jeg er for å utøve det jeg kaller tøff kjærlighet, sier Wilfred.
De tre døtrene hans hadde en sammensatt barndom. Mange fine opplevelser, men også en pappa som "bare skulle ut og kjøpe pizza", men som ikke kom hjem fra byen.
– Han kunne komme hjem full på morgenkvisten, og jeg tok ofte ansvaret, som den mellomste, forteller 27 år gamle Kaja Solberg.
Hun forteller at opplevelser i barndommen forfølger deg hele livet.
– Å se en full pappa til stadighet gjør noe med deg. Jeg har blitt veldig nådeløs når jeg ser urettferdighet, da smeller det, sier Wilfreds datter.
- Les også: Slik reagerer hjernen på alkohol
Jobben krevde endring
– Alle som sliter med alkohol risikerer å miste familie og venner, i tillegg til å få en dårligere helse. Jobben ryker gjerne sist, for man trenger jo penger til alkohol, sier Wilfred.
Ledelsen på Bastøy fengsel viste omsorg og satte grenser. Noe måtte gjøres etter promilledommen. Wilfred Solberg fikk tilbud om å få behandling på en rusklinikk i Kristiansand, og det takket han ja til.
– Klinikken tok imot en sliten og deprimert mann, en som trengte omsorg og bli hørt. Jeg hadde ikke klart meg i dag uten det oppholdet, sier Wilfred.
Assisterende direktør ved Bastøy fengsel, Tor Arne Bårnes forteller det kan være vanskelig å konfrontere ansatte med deres forhold til alkohol.
– Selv om alle arbeidsplasser har klare rutiner så er det ikke alltid så enkelt i praksis. Vi hadde nok noen mistanker om Wilfred, men men ingen konkrete bevis, for han var flink til å passe jobben sin, sier Bårnes.
- Les også: - Det verste er skammen
– Vi mangler språket
Hos Kirkens Bymisjon i Oslo tilbys både kortvarig og langvarig behandling til de med alkoholproblemer og deres pårørende.
– Vi tar imot både de som har et problemfylt drikkemønster, og de som er alkoholavhengige, sier leder for A-senteret, Aino Lundberg.
Hun vet at mange som drikker for mye ikke oppsøker hjelp fordi det er tabu å snakke om. Særlig blant de såkalte ressurssterke, de som er i full jobb, men som kanskje skulker unna i ny og ne.
– Det er et paradoks at vi tolererer våre kontinentale drikkevaner med vin til maten eller en god, norsk fyllekule på byen. Men i det du får problemer med chablisglassene blir det skamfullt. De som ikke mestrer alkoholen, ja, det er tabu å snakke om.
Lundberg kaller oss språkløse. Vi klarer ikke å snakke om alkohol som et problem. Hun viser til eksempelet med gravide og alkohol:
– Vi har klare normer for at gravide ikke bør drikke fordi det kan være farlig for fosteret, men vi har ikke noen klare normer for hva du gjør når barnet vokser opp.
Hun vil ikke være moraliserende. Men etterlyser en debatt om tidlig intervensjon for å avdekke alkoholproblemer.
– Vi må snakke mer om alkohol på skolen, vi må lete mer etter de som sliter. I dag bruker vi mesteparten av pengene på rusbehandling, men da har jo skaden allerede skjedd, sier Lundberg.
- Les også: Slik skader alkohol fosteret
Wilfred fikk et nytt liv
Nå har Wilfred vært edru i fire og et halvt år. Ofte møter han likesinnede hvor han kan dele sine erfaringer i lukkede rom. Men han vil også være åpen om alkoholmisbruket.
– For meg er åpenheten et ris bak speilet. Det hjelper at andre vet, og kanskje kan jeg være til støtte for noen som sliter.
Han tror hvem som helst kan bli alkoholiker, men at noen er mer utsatt enn andre - og at avhengigheten kommer gradvis.
– Jeg fikk tidlig tenning av rusen, og jeg vil gjerne vise andre at det er mulig å endre seg, å snu på livet sitt. Men det krever mye innsats, og man må ønske å få hjelp, sier han.
Wilfred innser at hans mangeårige alkoholmisbruk har påført mange sår, ikke minst for familien.
– Jeg har ikke gjort det enkelt for barna mine. Men heldigvis har jeg er godt forhold til mine tre døtre i dag. Og jeg nyter å være bestefar.
- Les også: Slik oppdages unge alkoholikere