Risikosport på norske kjøkken

Hopp til innhold

Forskere som nå har undersøkt norske kjøkkenvaner, er overrasket over hvor lite mange av oss vet om hygiene og matvarer.

Et betydelig antall nordmenn (16 prosent) utsetter seg for smitterisiko ved å smake på rå kjøttdeig. Det gjør de alltid, ofte eller en gang i blant når de står ved komfyren og steker.

Rå kjøttdeig er velkjent som en risikokilde for blant annet E.coli-bakterier som kan gi matforgiftning.

TEST DEG SELV: Hvor helsefarlig er hjemmet ditt?

Misforstår datomerking

Den nye spørreundersøkelsen viser også at hele 40 prosent av oss misforstår holdbarhetsmerkingen på matvarer i butikken. De eldre vet aller minst om dette.

30 prosent forveksler "Best før" med "Siste forbruksdag", mens ytterligere 10 prosent tror at de to måtene å merke på er identiske fordi de mener produsentene informerer på ulik måte.

Bare seks av ti norske menn sjekker datostemplingen når de kjøper mat, mens nesten 80 prosent av kvinnene gjør det samme.

En stor andel barnefamilier er svært opptatt av holdbarhetsdato. Forskerne mener det er naturlig at barnefamiliene fokuserer på dette, ettersom det forut for spørreundersøkelsen var mye medieoppmerksomhet om mulige E.coli-bakterier i kjøttdeig og de følgene det kunne få om barn fikk slikt i seg.

LES OGSÅ:

Velutdannede vet minst

Et annet overraskende funn er at folk med universitetsutdannelse har et mer avslappet forhold til mathygiene enn de som kun har grunnskole.

Jo høyere utdannet du er, jo større er sannsynligheten for at du ikke vasker hendene når du skal lage mat.

Undersøkelsen viser at tre av fire blant dem som kun har grunnskole, vasker hendene før de setter i gang på kjøkkenet. Bare 70 prosent av de universitetsutdannede gjør det samme.

Forskjellen er enda større når det gjelder håndvask underveis i matlagingen og etter å ha tatt på rått kjøtt.

Og mens over halvparten av de med lavest utdanning svarer at de vasker hendene etter å ha pusset nesa under matlaging, er det bare 44 prosent av de velutdannede som svarer det samme.

Men nesten alle nordmenn (93 prosent) vasker seg etter toalettbesøk før de går i gang med matlagingen.

To av tre nordmenn har håndsåpe på kjøkkenet, og det er litt overraskende at flertallet av dem har lave inntekter, er enslige og bor i byene.

LES OGSÅ:

Stor tiltro til myndighetene

Tallene er hentet fra den hittil største studien av hverdagsvaner, hygiene og risikoforståelse på private kjøkkener i Norge.

Undersøkelsen er gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i samarbeid med Nofima (tidligere Matforsk).

- Det norske folk føler seg veldig trygg på at maten vi spiser hjemme ikke er farlig. Én viktig årsak er tilliten til myndighetenes matkontroll. Den er svært stor, nesten på grensen til bevisstløshet, sier seniorforsker Eivind Jacobsen i SIFO til NRK.no. Han er en av dem som står bak den nye undersøkelsen.

Men han legger til at mange nordmenn har kunnskap om hva man selv kan gjøre for god kjøkkenhygiene.

LES OGSÅ:

- Overraskende

Jacobsen er overrasket over at så mange som 40 prosent av oss misforstår datomerkingen på matvarer.

- Dette tyder på et stort behov for mer informasjon eller bedre måter å merke på. Det problematiske kan være de flytende grensene mellom merking av matvarer som ikke lenger bør spises, og mat som etter manges mening faktisk blir bedre når den har gått ut på dato, sier Jacobsen.

At høyt utdannede er de som tar lettest på hygienen, er et annet overraskende resultat.

Eivind Jacobsen mener at en mulig forklaring kan være at mange av de med lav utdanning jobber i typiske kvinneyrker som for eksempel helsesektoren, mens akademikere ofte mangler den samme erfaringen fra praktisk arbeid.

- Men dette er kun en teori, vi har ingen endelig forklaring på denne forskjellen, sier han.

LES OGSÅ:

Allsidig kjøkkenklut

Norske kjøkkenkluter brukes til så mangt. 8 prosent svarer at de ofte eller alltid bruker den til å tørke hendene, mens 5 prosent tørker bort småflekker på gulvet med kjøkkenkluten.

Hele fire prosent av småbarnsforeldrene bruker kjøkkenklut til å tørke av hender og munn på barna når de små har spist.

Halvparten av befolkningen skifter kjøkkenklut når den lukter vondt eller ser skitten ut, og 44 prosent bytter når de har tørket opp ting de synes er ekle.

Hver tiende av oss har som fast vane å bytte klut hver dag. 17 prosent bytter én gang i uka, og 11 prosent enda sjeldnere.

Blir matforgiftet hjemme

Hittil har det vært liten kunnskap om hvordan det egentlig står til med hygienen på kjøkkenet.

Selv om en undersøkelse fra Veterinærinstituttet i 2005 tydet på at minst hver tredje matforgiftning i Norge kan knyttes til mat vi lager hjemme, har forskerne til nå hatt liten kunnskap om hva norske forbrukere vet om risiko og renhold og hvordan vi håndterer mat på våre egne kjøkken.

Det er noe av bakgrunnen for den nye store kjøkkenundersøkelsen. Den viser også at fem prosent av oss i varierende grad ble syke av maten vi spiste det siste året.

Mange nordmenn vet ikke hvor viktig det er å kjøle ned store middagsrester raskest mulig. I undersøkelsen svarer hver tredje at de sjelden eller aldri gjør dette. Langsom nedkjøling kan være risikabelt med tanke på matforgiftning.

Jo yngre man er, jo mer tilbøyelig er norske forbrukere til å la middagen bli stående, for så å varme opp restematen en annen gang. Det gjør dem åpenbart mer utsatt for risiko, skriver forskerne i sin rapport.

De mener at hygiene ikke bare er et spørsmål om kunnskap og informasjon. Vaner kan også spille en stor rolle.

Her er noen av de andre funnene:

Klesvask, kroppsvask og bleieskift blir sjelden utført på kjøkkenet. Tre prosent av spedbarnforeldrene steller barna på kjøkkenet ofte eller en gang i blant.
Hunder og katter er et vanlig syn på norske kjøkken, selv om de kan være en smitteutfordring. Hver tredje husholdning med kjæledyr lar dyrene oppholde seg på kjøkkenet. Men i hvert fjerde hjem har dyr ingen adgang.
Kjøleskap er standard i så godt som alle norske hjem (99 prosent). 84 prosent har oppvaskmaskin.
Nesten seks av ti nordmenn spiser frokost og middag på kjøkkenet. Spørreundersøkelsen viser også at 7 prosent av oss ikke pleier å spise frokost.

Dataene ble samlet inn våren 2009 som en landsrepresentativ web-undersøkelse med drøyt 2000 deltakere. Undersøkelsen er finansiert gjennom Norges forskningsråd.