Paracetamol-misbruket

– Vår generasjon er vokst opp med at en pille er løsningen. Det er jo nesten like normalt som å ta en tranpille, begge deler får deg til å føle deg bedre, sier Synne.

Både Synne, Johanna og Pia er 17 år. De har ofte med seg Paracet i veska eller i sekken, i tilfelle de får smerter eller ubehag.

Og det er vanlig. I Apotekforeningens undersøkelse oppgir en av tre jenter at de alltid har det med seg. I aldersgruppen 15 til 18 år sier like mange at de bruker paracetamol forebyggende for å unngå å få smerter. Paracetamol er virkestoffet i en rekke smertestillende preparater. Den mest brukte merkevaren er Paracet, som er til salgs i de fleste butikker.

– Siden de blir solgt i butikken og på bensinstasjonen, så tenker jeg ikke på at de kan være sterke eller farlige. Det er som å kjøpe en tyggis, sier Johanna.

• Jentene sjekket også om 18-års grensen for salg av legemidler i butikk blir fulgt. Les mer om stikkprøven her.

17-åringene opplever at det å ta reseptfrie smertestille er normalisert. De har venninner som tar det daglig, mens andre aldri tar det. Selv har de et lavt forbruk.

– Jeg synes det er ekstra guffent å høre på dem som bruker det fordi de skal sovne, sier Synne.

Pia og Johanna nikker bekreftende. Alle tre jentene har hørt om bekjente som overdoserer eller bruker smertestillende fordi de ikke har det bra.

– Med en gang de kjenner på at ikke alt er topp, så tar de en pille. Da ordner det seg, tilføyer Johanna.

Høyt forbruk blant ungdom

Det er godt kjent i ungdomsmiljøene at mange har et høyt forbruk av reseptfri

smertestillende, sier forsker Siv Skarstein ved Høgskolen i Oslo.

– Det er bekymringsfullt at det har blitt en kultur blant ungdom å ta en pille for alt som er ille, sier forskeren.

Skarstein har gjort flere undersøkelser, hvor hun har sett på ungdoms bruk av smertestillende. En studie fra 2013 viser at hver fjerde ungdom mellom 14 og 16 år bruker smertestillende ukentlig. En av ti bruker det hver dag.

Det høye forbruket blant ungdom, og spesielt jenter, blir bekreftet i Apotekforeningens undersøkelse. 70 prosent av de spurte jentene oppga at de hadde brukt paracetamol i løpet av den siste måneden. Halvparten av disse hadde bruk det den siste uken. Det er dobbelt så ofte som gutter i samme alder.

Skarstein har også dybdeintervjuet unge storforbrukere av smertestillende.

– Mange av dem sliter med en følelse av at de ikke er bra nok. Den følelsen setter seg i kroppen, og da gjør det vondt. At de løser det med å gå på butikken eller kiosken og kjøper en pakke med smertestillende syns jeg er ille, sier hun.

En «kvikk fiks»

At unge jenter lett tyr til smertestillende bekreftes av helsesøster Siv Gundersen på Breivang videregående skole i Tromsø. Ofte blir paracetamol et hjelpemiddel for å takle en hektisk hverdag.

Jentene hun møter forteller om høyt prestasjonspress, både fra seg selv og andre rundt seg. Om jevnlige innleveringer, prøver og full timeplan både på skolen og på fritiden.

– De har ikke tid til å bli syk, da raser det litt sammen for dem. Jentene bruker smertestillende til å døyve plagene denne livsstilen kan gi, sier Gundersen.

At det ikke er rom for å bli syk blir bekreftet av Synne, Pia og Johanna.

– Jeg har jobb, jeg har skole og det er mye jeg skal gjøre. I hverdagen min har jeg ikke tid til å ligge hjemme og være dårlig, så lenge jeg ikke er skikkelig syk. Da tar jeg heller smertestillende, slik at jeg får gjort alt jeg skal, sier Johanna.

– En pille med smertestillende kan brukes som en «kvikk fiks». Den hjelper der og da, men gjør ingenting med årsaken til smertene de forteller om, sier helsesøsteren.

• Les helsesøsterens 7 råd for å få bort smertene uten piller

Gode forbilder

Tilgjengeligheten spiller en stor rolle når det kommer til unge jenters bruk og misbruk av smertelindrende tabletter, mener klinikkoverlege Hans Petter Fundingsrud.

Han jobber på Barne- og ungdomsklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge, og sier det er viktig at foreldrene er på vakt og er gode rollemodeller med henhold til eget bruk.

– Det skal ganske mye kunnskap og god oppdragelse til for å bruke smertestillende på riktig måte. Og det opplever jeg vel at er mangelvare, sier Fundingsrud.

– Jeg tror ikke ungdom er klar over hvor skadelig og farlig paracetamol er ved feil bruk. Det kan gi store leverskader, og man kan bli veldig syk av det, sier han.

Han treffer ofte barn og unge på avdelingen som har utviklet kronisk hodepine som følge av et høyt forbruk av reseptfrie smertestillende.

– Da er spinninga gått opp i vinninga, og pillene virker mot sin hensikt, sier Fundingsrud.

80 piller i året

Siden 1990 har forbruket av paracetamol blitt tredoblet, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Salget i dag tilsvarer et forbruk på 80 tabletter per innbygger i året.

– Dette er en ønsket utvikling og skyldes til dels at paracetamol har erstattet «gamle» midler som acetylsalisylsyre (Globoid), sier overlege ved Statens Legemiddelverk, Sigurd Hortemo.

Han sier økningen i forbruket også kan forklares med at vi har blitt bedre på smertelindring og at folk lever lengre.

Legemiddelverket anbefaler folk å bruke paracetamol framfor ibuprofen.

– Paracetamol er absolutt det anbefalte førstevalget ved smerte. Det kan brukes av alle, og har langt færre bivirkninger enn alternativene, sier Hortemo.

De har jobbet for at reseptfri smertestillende skal være lett tilgjengelig, og siden 2003 har det vært lov å selge et utvalg reseptfrie legemidler i butikk og kiosk.

Hortemo mener den økte bruken ikke henger sammen med økt tilgjengelighet.

– Salget av reseptfrie smertestillende har ikke økt etter at det kom i butikk. Den økte bruken skyldes at flere får det på resept, sier han.

Fjernet fra butikk i Sverige

Samtidig som bruken av paracetamol har økt, har det også blitt langt flere henvendelser om paracetamolforgiftninger til Giftinformasjonen.

Sverige åpnet for salg av smertestillende i butikk først i 2009. Men etter at de opplevde en markant økning av forgiftninger relatert til paracetamol valgte de å trekke medikamentene fra butikk i fjor høst.

Det svenske legemiddelverket jobber med en studie hvor de har sett nærmere på henvendelsene om forgiftninger med paracetamol til Giftinformasjoncentralen.

Fra 2009 til 2013 økte antall forgiftningstilfeller med paracetamol med 40 prosent, forteller vitenskapelig direktør for epidemiologi Rolf Gedeborg ved Läkemedelsverket, Sveriges legemiddelverk.

– 85 prosent av tilfellene handler om bevisste selvskadehandlinger, og da fortrinnsvis blant yngre kvinner, sier Gedeborg.

I nabolandet fant de ingen annen forklaring enn økt tilgjengelighet.

– Man vet fra andre studier i andre land at tilgjengelighet har betydning i forbindelse med selvskadehandlinger, sier han.

I Sverige har de som en del av studien også undersøkt salgstallene av motgiften som brukes mot paracetamolforgiftning. Siden bruken av motgift (acetylcystein) har økt siden 2009 mener de at dette taler for at flere blir behandlet for denne typen forgiftning på sykehus. I Norge har vi ikke gjort en lignende studie.

Lov å reklamere på norsk TV

Til tross for at vi i Norge har hatt tilsvarende økning i henvendelser til Giftinformasjonen, ønsker ikke Legemiddelverket å trekke paracetamol fra butikkhyllene. Her fortsetter salget som før.

Vurderingen er blant annet tatt på bakgrunn av en studie som så på sykehusinnleggelser ved et utvalg sykehus i Oslo før paracetamol kom i butikk, sammenlignet med 2008- 2009. Studien viste at det ikke var blitt flere alvorlige forgiftninger eller dødsfall etter at paracetamol kom i butikk.

– Ved å fjerne paracetamol fra butikk kan man risikere at folk velger smertestillende med langt flere bivirkninger, sier Hortemo ved Legemiddelverket.

Mens nabolandet strammer til, har vi i Norge nylig åpnet opp for reklame for reseptfrie legemidler på TV.

– Vi skal være ærlige og si at vi ikke gjør dette for folkehelsen, men vi tror heller ikke at det vil ha en negativ innvirkning, sier Hortemo.

– Det er allerede reklame for legemidler på TV fra de kanalene som sender fra utlandet. Nå vil denne reklamen måtte forholde seg til et strengere regelverk, som krever balansert informasjon om sikkerhet og bivirkninger, forklarer Hortemo.

– Farligere enn folk tror

På Rikshospitalet i Oslo jobber kirurg og professor Pål Dag Line. Han tar imot dem som er så syke av paracetamolforgiftning at de må vurdere å transplantere ny lever.

– At de tillater reklame for reseptfrie legemidler på norsk TV er helt sanseløst. Det er ikke noe folkehelsebehov for at folk bør være mer opptatt av Paracet. Det er bare kommersielle behov, mener Line.

I likhet med klinikkoverlege Fundingsrud ved Universitetsykehuset i Nord-Norge har også Line en opplevelse av at folk har mistet respekten for reseptfrie smertestillende.

– Jeg tror de færreste blant folk flest er klar over hvor farlig medikamentet er ved overdosering, og hvor lav dose som skal til for å få alvorlig bivirkning. Faktum er at det er et medikament som kan lede til svært alvorlig organskade, selv i begrensede doser, sier Line.

Han er også bekymret over holdningen mange unge har til reseptfrie smertestillende.

– At det er såpass tilgjengelig gjør at mange opplever dette som et ufarlig preparat, på linje med nesedråper og vitamintilskudd, sier han.

På barneavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge merker de at stadig flere ungdom, spesielt unge jenter, overdoserer smertestillende.

– Vi får flere og flere unge jenter innlagt på vår avdeling hvor de har tatt store mengder paracetamol, sier overlege Tove Nystad.

Hun har jobbet som barnelege i 25 år, og ser en økende tendens nå de siste årene. Hun anslår at barneavdelingen det siste året har hatt omtrent ti pasienter innlagt på grunn av alvorlig forgiftning der paracetamol har vært det dominerende legemiddelet.

– Hvis pasienten ikke får motgift i tide, kan de få alvorlige skader på lever og nyre. Det kan ende med levertransplantasjon i ytterste konsekvens, sier Nystad.

Jobber for riktig bruk

Weifa, som produserer Paracet, skriver til NRK at de legger mye inn på å gi så korrekt og forståelig informasjon som overhodet mulig.

– Vi er klare på at uheldig eller feil bruk av reseptfrie smertestillende legemidler kan føre til alvorlige bivirkninger og i verste fall få fatale konsekvenser, skriver Kathrine Gamborg Andreassen, administrerende direktør i Weifa.

Weifa oppfordrer til forbruker om alltid å lese nøye på pakningen og i pakningsvedlegget før bruk. For å sikre mål om riktig bruk av Weifas legemidler og for å forebygge unødig bruk, har vi også alltid med informasjon om bruksområde, viktige forsiktighetsregler og advarsler i våre reklamer, tilføyer Gamborg Andreassen.

Bekymret over tilgjengelighet

Overlege Nystad og legekollega Wenche Klodiussen tror tilgjengeligheten til pillene forklarer noe av overforbruket.

De mener at fordi smertestillende selges i vanlige butikker, kan det gi inntrykk av at medisinene ikke er så farlig, og at de er vanlige husholdningsartikler.

– Det er lagt begrensninger på hvor mye man kan kjøpe på en butikk, men det er bare å gå til neste butikk og kjøpe mer. Jeg tror det er viktig at foreldre tenker over hvilke medisiner de har hjemme, hvor mye og hvordan de oppbevarer pillene, sier Klodiussen.

Legene oppfordrer foreldrene til å snakke med barn og unge om bruk av reseptfrie legemidler og at de ikke er ufarlig.

17-åringene Synne, Johanna og Pia er bevisste på å følge rådene som står i pakningsvedlegget når de tar smertestillende. De passer også på å ikke ta det for ofte.

– Vi har jo friske kropper. Ofte kan løsningen være å drikke et glass vann eller få seg litt frisk luft, istedenfor å ta en pille, sier Synne.

– Hvem er det som har lært dere at en pille er løsningen?

– Det er noe vi har vokst opp med.