Speedwaykjører Bjarne Sørenby i svingen
Foto: Alexander Nordby / NRK

Spinnvill pensjonist

Bjarne Sørenby (87) gir jernet gjennom svingen så grusspruten står. Han og de andre veteranene etterlyser flere unge speedwaykjørere slik at sporten ikke dør ut.

Det hyler infernalsk fra depotet, der en motorsykkel plassert på en bukk spinner vilt med bakhjulet i løse lufta, mens en mekaniker justerer gassen. Over hele den vesle plassen lukter det svidd olje og eksos fra metanoldrevne motorer.

– Er det ikke herlig! roper en av dem som står midt i støyen.

Humøret er på topp blant grånende hoder, for her er snittalderen høy. Eldst av dem alle er Bjarne Sørenby fra Eidskog i Hedmark. 87-åringen har kjørt speedway i snart 60 år og er fortsatt aktiv.

– Selvfølgelig skal jeg ut og kjøre i dag også. Det er derfor jeg er her, gliser han og prøver å tre seg inn i den trange kjøredressen.

Den tidligere norgesmesteren er for tiden landets eldste aktive speedwaykjører. Denne motorsykkelsporten foregår på rundbane med grusunderlag. Speedway kjennetegnes av den spesielle svingteknikken, der kjørerne setter venstre fot i bakken, legger sykkelen på skrått innover og lar bakhjulet spinne med full kraft gjennom svingen for så å skyte fart ut på langsidene.

Arne Refstad og de andre veterankjørerne gir jernet på Lunner Speedwaybane.

Bjarne Sørenby gliser og triller sykkelen sin mot startområdet. Han synes selv at alderen ikke er noe å snakke høyt om.

– I Sverige er det en kar som er mye eldre enn meg. Han heter Olle. Han er 95 år gammel. Vi kjørte mot ham for tre uker siden. Jeg tok ham så vidt med en liten lengde. Men så ble han forbanna da, vi var uenige om hvor mange runder han egentlig hadde kjørt, forteller Bjarne.

Servicemann for «Stompa»

Denne onsdagskvelden har han og flere av veterankjørere reist til speedwaybanen i Lunner på Hadeland for å trene. Her terper de på teknikk, mekker på motorsyklene og snakker om tidligere tider.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Faktaboks - Dette er speedway» i nytt vindu

GODT HUMØR Latteren sitter løst i depotet på speedwaybanen. FOTO: Alexander Nordby

HONNØR OG HUMØR: Latteren sitter løst i depotet på Lunner speedwaybane. Bjarne Sørenby (til venstre) får god hjelp av mekaniker Aage Hansen, som for øvrig er en tidligere toppkjører med 7 NM-titler i speedway og langbane.

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Jeg begynte å kjøre i 1957. Før det var jeg var servicemann for Henry «Stompa» Andersen i 4-5 år. Han var jo både kjent og god. Så sa han ved et tilfelle at jeg skulle arve utstyret hans når han ble pappa. En dag ringte han og sa at jeg kunne gratulere ham som far. Da var jeg vel rundt 30 år. Siden har det gått slag i slag, forteller Sørenby.

Lunner speedwaybane driftes av Oslo Motorsportklubb. Det er treningskvelder to dager i uka. Mange av entusiastene her tilhører en aldrende garde som nok var på sitt beste, sportslig sett, på 1950-, 1960- eller 1970-tallet.

For speedway er ikke akkurat en folkesport. Bare om lag 150 personer har løst lisens i Norge og kan dermed trene eller delta i konkurranser. Det er heller ikke så mange baner å kjøre på, bare et titalls anlegg, og det kommer ikke mange tilskuere på arrangementene.

Tusenvis av tilskuere

I 1948 var det annerledes, der tusenvis av elleville tilskuere kom for å se den store norske speedwaykjøreren Leif «Basse» Hveem. Aldri tidligere hadde så mange mennesker klemt seg sammen på banen på Dælenenga. Det var en våt dag, og kjørerne feide gjennom svingene så søla skvatt. Publikum stod rett ved siden av banen, og dersom noen hadde krasjet og kjørt ut, kunne det være direkte farlig for dem også.

Video fra ukerevy 35, fra 1948. Flere shots fra høststevnet til Norsk Motorklubb på Dælenenga i Oslo. Oppgjør mellom Werner Lorentzen og Leif "Basse" Hveem i speedway. Hveem 
vinner.

DEN "UOVERVINNELIGE": Leif "Basse" Hveem kjører mot Werner Lorentzen og vinner speedwaystevnet på Dælenenga i Oslo. Bildene er fra Ukerevyen i 1948.

Speedwaysportens storhetstid i Norge sammenfaller i stor grad med navnet Leif «Basse» Hveem (1920-1964).

Den legendariske motorsyklisten ble europamester i langbane i 1957, hele 12 ganger nordisk mester og 21 ganger norsk mester i langbane eller speedway. Det var stappfulle tribuner under speedwaystevner på Bislett, Dælenenga eller langbanestevner på for eksempel Bjerkebanen i Oslo med opp til 30. 000 tilskuere. En av dem som fulgte med fra tilskuerplass var Sverre Harrfelt. I dag har han tatt turen til Lunner for å henge sammen med de andre gamlegutta.

– I 1946 eller 1947 var jeg sammen med broren min på Bislett og så Leif «Basse» Hveem kjøre. Han vant, og han red æresrunde til hest. Siden det var jeg på hvert eneste speedwaystevne som var i Oslo. Han var vårt store, store forbilde, forteller Harrfelt.

Speedwaykjørere fra 1964

1964: Bildet er fra et stevne i Sverige. Fra venstre: Arne Refstad, Torbjørn Aulie (mekaniker), Bjarne Sørenby, Aage Hansen, Cato Agnor, Per Aulie, Reidar Larsen og Sverre Harrfelt. Sistnevnte er monter inn i bildet NRK har fått tilgang til.

Foto: Privat
OLD BOYS: Seks erfarne speedwayføere samlet til trening på Lunner. FOTO: Alexander Nordby

2014: Flere veterankjørere møtte på Lunner speedwaybane denne kvelden. fortsatt Fra venstre: Arne Refstad, Bjarne Sørenby, Aage Hansen, Cato Agnor, Per Aulie og Sverre Harrfelt.

Foto: Alexander Nordby / NRK

VM-drømmen knust

Selv er han ingen hvemsomhelst innen norsk speedway. Ved siden av «Basse» Hveem er han en av de største kjørerne landet har fostret, med blant annet et lengre opphold i England som profesjonell.

Harrfelt kjørte for klubber som Wimbledon, West Ham og Wembley. Han forteller at det på et vanlig kveldsstevne i England gjerne kom 17.000 tilskuere. Og da han kjørte på Wembley i 1963, opplevde han at hele 85.000 tilskuere kom for å se på.

FULL RULLE: Speedwaykjører Bjarne Sørenby (87) må dyttes i igang. FOTO: Alexander Nordby

FULL RULLE: Speedwaykjører Bjarne Sørenby (87) må dyttes i igang.

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Jeg var profesjonell i 10 år. Man fikk betalt, men det er ikke sånn som i dag med sponsorer og sånne ting. Du fikk betalt for hver gang du møtte opp på startstreken og for poengene. Og fikk du ikke poeng, så ble det ikke noen penger. Jeg ble nummer 2 i verdensmesterskapet i 1966 på Ullevi i Gøteborg. Jeg ledet og skulle ha blitt verdensmester, men tabbet meg ut i den ene svingen. Ja, jeg tenker litt på det fortsatt. Det hadde vært artig å ha hatt tittelen, sier han.

Så grusen spruter

Ved påkjøringen til speedwaybanen gjør Bjarne Sørenby de siste forberedelsene. Så gir han klarsignal – tommelen opp. En av banemannskapene tar plass bak ham og med en kraftanstrengelse løper han i gang 87-åringen og speedwaysykkelen ned en liten helling mot banen. Bjarne slipper kløtsjen og motoren bråvåkner med et brøl før han forsvinner ut på grusen.

Den første runde gjennomføres rolig. Deretter øker Bjarne farten betydelig og tvinger fram bakhjulet i svingene, mens grusen spruter opp på oss tilskuere på sidelinjen.

– Han kjører jo ikke like kjapt som før, men det er jammen ikke dårlig tatt alderen i betraktning, kommenterer Arne Refstad (74).

Refstad har selv vært ute på banen og kjørt hardt i fire runder. Nå har han åpnet skinndressen sin og slipper ut litt svette etter kraftanstrengelsen.

Arne Refstad i speedwaydressen

DRESSMANN: Arne Refstad (74) kjører speedway med en gammel skinndress han kjøpet av speedwaylegenden Leif 'Basse' Hveem i 1957.

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Selv måtte jeg fjerne magesekk og lukkemuskel i 1995 på grunn av kreft, og senere har det blitt seks nye operasjoner etter spredning. Legene er forundret over hvor raskt jeg kom på beina igjen. Takket være dyktige kirurger kan jeg fortsatt bruke skinndressen jeg kjøpte av Hveem i 1957, sier han.

Han og de andre karene synes det er veldig synd at det ikke finnes flere unge kjørere. De er redd sporten vil dø dersom ikke noe gjøres. Det mumles om at banesporten ikke blir satset nok på, og at Norges Motorsportforbund må gjøre en bedre jobb for å promotere speedway.

– Det er en av verdens raskeste banesporter. Og så er det så utrolig billig. Du kan gå og kjøpe en sånn sykkel brukt for 8000 kroner, du kan kjøre i 10 år. Når dekkene er utslitt, så går vi i depotet og finner brukte dekk etter elitekjørerne. Det koster jo ikke penger. Slik får du deg et veldig billig leketøy som er lett å transportere. Og så lærer du deg å bruke litt verktøy. Noe av det som driver en gammel skrott er jo å få være sammen med ungdommen, forklarer Refstad.

Anleggene forsvant

Hos Norges Motorsportforbund er man fullstendig klar over de store utfordringene for speedway. Generalsekretær Roy Wetterstad mener sportens kraftige fall skyldtes at mange baneanlegg ble borte for 20-30 år siden.

REKRUTTER: Speedway sliter med rekrutteringen, men noe nytt er på gang. FOTO: Alexander Nordby

REKRUTTER: De aller fleste som starter med motorsport i Norge velger motocross. Speedway sliter med rekrutteringen, men kanskje er noe nytt er på gang. På Lunner speedwaybane var det i hvert fall noen yngre kjørere på plass.

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Det er ganske underlig å se at Sverige og Danmark har en blomstrende speedwaysport, mens den har gått veldig sterkt tilbake i Norge. Flere av de viktige anleggene vi hadde lå sentralt i byområder, men ble nedlagt på grunn av støyutfordringer. Det fikk altså store konsekvenser for sporten og rekrutteringen, sier Wetterstad.

Han viser til Oslo som tidligere hadde speedwayaktivitet på både Frogner, Bislett og Dælenenga. Wetterstad forteller at i Sverige har speedway lenge kjempet med ishockey om å være den nest største publikumssporten etter fotball. I Norge er det først og fremst motocross som er blitt folkesporten innen motorsport generelt. Av alle lisensierte utøvere hos forbundet, er over halvparten motocrosslisenser.

– For noen år siden forsøkte vi å etablere et norsk profflag i speedway i den svenske ligaen. Men hvis ikke initiativene kommer nedenfra, fra klubbnivå og grasrota, så tror vi det er vanskelig for oss å vedta noen hokuspokus-løsninger sentralt i forbundet. Grunnlaget må være til stede i klubbene og i lokalmiljøene. Jeg skulle virkelig håpe at noen lykkes med å gjenreise norsk speedway. Det er en veldig morsom aktivitet med mange fordeler, og ikke minst er den veldig publikumsvennlig og underholdende, sier Wetterstad.

KLEMMER TIL: Bjarne Sørenby og Sissel Bauer Hansen er gode venner. FOTO: Alexander Nordby

KLEMMER TIL: Bjarne Sørenby og Sissel Bauer Hansen er gode venner fra mange tiår tilbake etter at de begge ble bitt av speedwaybasillen.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Vil kjøre én sesong til

Utenfor depotet ved Lunner Speedwaybane har en sprudlende dame akkurat kaster seg over Bjarne Sørenby og klemmer ham fast i et voldsomt favntak. Sissel Bauer Hansen har tilbrakt store deler av fritiden sin sammen med speedwaykjørere siden også hun ble frelst på denne sporten.

– Det er bare en helt utrolig sport. Det er ikke noe mer å si om den saken. Og Bjarne er en herlig fyr, slår hun fast.

Bjarne smiler og klemmer tilbake. Han har rullet speedwaysykkelen sin inn i depotet igjen. Han setter stor pris på kveldene på Lunner-banen eller andre speedwaybegivenheter sammen med vennegjengen.

For én måned siden fikk han hederspris og livstidsmedlemskap i Oslo Motorsportklubb. Den klubben han har tilhørt alle sine aktive år, etter at han flyttet som ung voksen til storbyen. Men så skjedde det noe som sendte ham tilbake til Eidskog og Hedmark.

– Jeg mistet kona mi for 13 år siden. Da hun ble borte, solgte jeg alt jeg eide og flyttet opp igjen til Eidskog der jeg vokste opp. Der bor jeg alene nå, forteller han.

Praten går løst og fast i vennegjengen. Speedwaysesongen er på hell, og spørsmålet kommer opp; hvor lenge skal egentlig Bjarne og de andre holde på å kjøre?

– Jeg hadde tenkt jeg skulle gi meg i år, men jeg må ha med meg det som skjer neste år. Da er det 50-årsjubileum i den svenske klubben MC HK i Linköping. Det må jeg ha med meg. Kanskje møter jeg Olle igjen, gliser Bjarne.

KIOSK: Mens gutta diskuterer speedway har damene kontroll på kiosksalget. FOTO: Alexander Nordby

KIOSK: Mens gutta diskuterer det som foregår ute på banen, har damene kontroll på kiosksalget denne onsdagskvelden på Lunner.

Foto: Alexander Nordby / NRK