Ville anmelde voldtekt: – Politiet sendte meg hjem

Kniven var kald og skarp og hvilte inntil kinnet hennes. Marita var sikker på at han kom til å partere henne.

Lenge hadde ekskjæresten vært ustabil og oppført seg truende.

Marita hadde gjort det slutt med ham dagen før hun lå her; fastbundet, voldtatt og med en stor kjøkkenkniv mot ansiktet. Marita tenkte på familien og lillebroren.

«Herregud, slapp av. Jeg skal bare skjære av tapen», sa ekskjæresten.

Streng straff

Tre år etter ble ekskjæresten dømt til seks år i fengsel lagmannsretten. Det var ord mot ord, men retten trodde på Marita. Kort fortalt ble hun bundet fast, truet og voldtatt flere ganger i sin egen leilighet i Bergen i 2010.

Han ble i lagmannsretten dømt for frihetsberøvelse, trusler, legemsfornærmelse, plagsom og hensynsløs atferd, og voldtekt.

I dommen fra Bergen tingrett beskrives deler av ugjerningen slik:

«Tiltalte truet med å knekke nakken på fornærmede hvis hun prøvde seg på noe, og fornærmede mente at tiltalte kunne klare dette. Hun gråt og sa nei hele tiden. Tiltalte kneppet opp buksen sin. Han førte penis inn i munnen på fornærmede. Han førte hodet hennes fram og tilbake. Fornærmede kastet opp som følge av dette. Tiltalte fortsatte på samme måte».

Låste henne inne i flere timer

I flere dager etter voldtekten var hun sår i kroppen. Hun hadde forsøkt å gjøre det slutt med ekskjæresten i lang tid. Avgjørelsen om å gjøre det slutt var vanskelig, for i magen bar hun barnet hans.

Noen uker tidligere hadde han skjelt ut Marita og tatt et skytevåpen som han rettet mot seg selv. Han sa han kom til å trekke av hvis ikke hun sa at hun ikke ville gå fra ham likevel. Han sa han kom til å trekke av der og da.

Da Marita og ekskjæresten møttes våren 2010 gjennom felles bekjente, var forholdet mellom dem veldig bra, sier hun. De var nyforelsket. Men etter kort tid merket Marita at han var mistenksom og sjalu. Hun ville ikke mer.

Romvenninnen til Marita var på jobb i Bergen da ekskjæresten kom på døren og tryglet om at de måtte bli sammen igjen. Han ba henne om å få slippe inn en siste gang.

– Jeg hadde ikke sjans til å slåss tilbake, sier Marita til NRK.

Artikkelen fortsetter under klippet.

Usikker på om hun skulle anmelde

«Tiltalte skubbet den fornærmede ned på sengen og hvor han holdt hendene hennes over hodet hennes mens han gjennomførte vaginalt samleie. Retten legger til grunn at tiltalte ikke hadde sædavgang».

Like etter at voldtektsmannen forlot leiligheten, ringte Marita søsteren og fortalte at hun hadde blitt voldtatt. Hun ville reise fra Bergen og dra hjem til familien i Stavanger så fort som mulig.

I Stavanger isolerte Marita seg hjemme hos foreldrene. Det tok to uker før hun mannet seg opp til å gå til politistasjonen i Stavanger for å melde fra om at hun hadde blitt voldtatt av ekskjæresten.

Hun var usikker på om en anmeldelse ville føre noen vei. Om de ville tro henne.

Skyldte på høy henleggelsesprosent

Da politibetjenten ved Stavanger politistasjon lyttet til historien den 23. november 2010, understreket han at det var få beviser i saken. Det var påstand mot påstand.

På grunn av den høye henleggelsesprosenten på voldtektssaker, rådet han henne til å la være å anmelde, ifølge Marita og hennes advokat Maren Eide.

Politibetjenten sa han ville notere ned historien og ta det videre med Vold- og sedelighetsseksjonen i politiet.

– Han sa at politiet ville kontakte meg, sier Marita.

Dette var Maritas første møte med politiet som voldtektsoffer. Hun tenkte over det politibetjenten hadde sagt.

– Ja, han hadde kanskje rett? Var det liten vits for meg å anmelde, hvis saken bare ble henlagt uansett? Ville noen tro meg? Politiet har god erfaring med slike saker, tenkte jeg, forteller Marita.

– Politiet sendte henne hjem

Maritas advokat Maren Eide bekrefter Maritas påstander og viser til politimannens forklaring da han vitnet i retten.

– Hun møtte en politimann som var fullstendig inkompetent. Det var mange holdepunkter til at en voldtekt hadde skjedd, men han mente det ikke var verdt å anmelde, og viste til den høye henleggelsesprosenten, sier Maren Eide til NRK.no.

Marita oppfattet det slik at en annen polititjenestemann skulle kontakte henne med sikte på å motta nærmere forklaring om voldtekten. Marita hørte imidlertid ikke fra politiet før hun selv kontaktet dem i mars i 2011.

– Politimannen innrømmet i retten at han husker saken, at han husket at hun skulle bli oppringt, og han beklaget at det ikke hadde skjedd. Han vurderte at dette var en sak hvor det var påstand mot påstand, forteller Eide før hun fortsetter:

– Når en jente kommer inn til politiet og sier hun ble voldtatt, er det ikke lenger hennes ansvar. Det er offentlighetens ansvar, men de gjorde ingenting. Politiet sendte henne hjem.

Politimannens handlemåte er stikk i strid med «Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014». Der står det blant annet:

«En forutsetning for at etterforskning kan iverksettes i en sak, er at det foreligger en anmeldelse. Gjennom å legge til rette for at den som kommer til politiet møtes med empati og profesjonalitet, øker sannsynligheten for at flere velger å anmelde et overgrep».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anmeldte etter oppfordring

Dessverre viser forskningen at Marita ikke er den eneste som opplever at politiet gjør lite eller ingenting når de kommer for å anmelde voldtekt. I rapporten «Vold og voldtekt i Norge» står det blant annet:

«Ser vi på hva som videre skjedde med sakene etter at politiet hadde fått kjennskap til overgrepene, hadde nesten halvparten av kvinnene opplevd at politiet ikke hadde etterforsket saken».

Bilder fra voldtekten kom oftere. Hun var engstelig for å gå ut, redd for at ekskjæresten hadde sendt noen etter henne.

En setning han sa rett etter voldtekten, da hun lå avkledd og teipet fast til sengen, dukket stadig opp i hodet.

«Det du kjenner nå er ingenting. Det er bare halvpartens så vondt som jeg har hatt det», sa han ifølge Marita.

Hun hadde hørt om Dixi, ressurssenteret for voldtatte, og tok opp telefonen og ringte. Etter en lang samtale var hun nå overbevist om at hun måtte anmelde, og kort tid etter leverte hun anmeldelsen ved Stavanger politistasjon.

Artikkelen fortsetter under klippet.

Kontaktet Marita etter at NRK ringte

NRK skrev om Marita i 2012. Da hadde hun ventet over ett år på svar fra politiet, etter at hun leverte anmeldelsen i mars 2011.

Maritas bistandsadvokat sendte flere purringer til Hordaland politidistrikt, som hadde tatt over saken siden det straffbare forholdet hadde skjedd der, men de svarte aldri på purringene, ifølge henne.

Bare en uke etter at NRK skrev om politiets manglende håndtering og etterforskning, kontaktet politiet Marita og kalte inn til avhør.

«En studie av politiets arbeid med vold i nære relasjoner viser at mange av de voldsutsatte kvinnene har positive erfaringer med politiet, mens andre kan fortelle om negative opplevelser med politiet. Det fremgår at forskjellene i politiarbeidet er slående. Det må kunne antas at tilsvarende forskjeller også gjelder i voldtektssaker». – Handlingsplan mot voldtekt 2012–2014.

Statsadvokaten: – En uheldig start

Etter statsadvokatens oppfatning viser fornærmedes sak at politiet «hele tiden må jobbe for å bli bedre til å gi informasjon til de fornærmede og forsikre seg om at informasjon som gis ikke blir misforstått».

– Kommunikasjonen har ikke vært god i den innledende fasen i denne saken. Uansett hva som faktisk ble uttalt eller ikke i samtalen mellom tjenestemannen og fornærmede, så har fornærmede i det minste oppfattet det som ble uttalt annerledes enn det som nok var intensjonen. Det i seg selv er svært uheldig, skriver statsadvokat Elisabeth Deinboll i en e-post til NRK.

Statsadvokaten sier det er ingen spor i saken som tilsier at tjenestemannen tok kontakt med vold- og sedelighetsavsnittet etter samtalen med fornærmede. Heller ikke at han tok notater under samtalen med henne.

– Jeg kan bekrefte at det i sakens dokumenter ikke er noen indikasjon på at tjenestemannen gjorde notater fra samtalen med fornærmede. Det er kun skrevet en egenrapport i ettertid, sier Deinboll.

– Det er i saken ikke holdepunkter for at tjenestemannen faktisk frarådet fornærmede å anmelde saken. Det som fremkommer er imidlertid at tjenestemannen informerte henne om gangen i en eventuell prosess, og at fornærmede oppfattet informasjonen hun fikk som et råd om ikke å anmelde. Dette gjorde at saken fikk en noe uheldig start, skriver Deinboll

Stasjonssjef ved Stavanger politistasjon Odd Tveit Jørgensen sier at han verken har kunnskap eller forutsetning til å besvare NRKs spørsmål om saken til Marita.

– Jeg kjenner ikke saken og den dialogen som har vært mellom tjenestemannen og fornærmede, sier Jørgensen.

«Det store antall henleggelser av voldtektsanmeldelser og den lave tiltale- og domfellelsesprosenten i voldtektssaker tilsier at svært mange voldtektsutsatte kan oppleve å ikke bli trodd av politiet og/eller rettssystemet». Fra rapporten «Menn som har begått voldtekt – en kunnskapsstatus», Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).