Hopp til innhold

Loddrett og iskaldt

Isklatring er på vei opp.

Opp fossen

Interessen for isklatring har økt voldsomt.

Foto: Eirik Lindebjerg / NRK

Stig Løland

Isklatrer Stig Løland.

Foto: Eirik Lindebjerg / NRK
Is

Natur fra nye vinkler. Her inne i en foss på Rjukan.

Foto: Eirik Lindebjerg / NRK
Rjukan

Klatreinstruktør Stig Løland klatrer opp fossen under Vemorkbrua.

Foto: Eirik Lindebjerg / NRK
klatrer mot toppen

Tindevegleder Frode Hallandvik er nesten på toppen.

Foto: Eirik Lindebjerg / NRK

En isøks hogges inn. Like etter kommer en annen. Knakelyder vitner om at vekten legges på stegjernene. Vi er på Rjukan. På vei opp en foss.

– Interessen for isklatring er mangedoblet de siste årene, forteller isklatreinstruktør og tindevegleder Stig Løland.

– Før var dette en sport for de spesielt interesserte. Nå ser vi at flere og flere bruker isklatring som vanlig friluftsaktivitet. Det er blitt mer attraktivt med spenning og adrenalin i friluftslivet.

Kjent som eldorado

Rjukan regnes som et av Nord-Europas beste isklatresteder med cirka 170 fosser å klatre i.

– For å lage is trenger man vann og kulde, det finnes det nok av på Rjukan, sier Løland.

Gradestokken viser minus seksten. Stabile vinterforhold har frosset hver minste bekk på Rjukan. Hit til kulden, skyggen og isen kommer det strømmende folk fra hele verden.

– Norge er kjent som et eldorado for isklatring, sier Løland. Selv alpelandene har lite å stille opp med, når det kommer til fosser, bekker og sig. Men Rjukan er ikke alene. Jostedalen og Hemsedal er andre isklatremetropoler i landet.

Risiko

Selv med stegjern, isøks, isskruer, hjelm og tau er ikke isklatring ufarlig.

– Det er klart at en må ha alt sikringsutstyret i orden, men iskvaliteten er også en utfordring, sier Løland.

Iskvalitet henger nøye sammen med temperatur. Er det for kaldt, blir isen hard og sprø. Den blir vanskeligere å klatre i, og risikoen for å slå av store isflak blir større. Er det mildere er isen seigere, men også faren for overvann større.

– Man bør være trygg på at den isen man klatrer i er solid, sier Løland.

Det finnes eksempler på at hele fosser detter ned og tar med seg sjanseløse isklatrere. Spesielt klatring i fritthengende is krever en vurdering på om issøylene holder .

En ny tilnærming til naturen

– Jeg klatrer i is for naturopplevelsens del, sier Stig Løland.

Juvet på Rjukan byr på høye fjellvegger, bekker som har blitt store isvegger, men også furuskogens rolige vinterliv.

– Isklatring er å bevege seg i et nytt element. Et element som ellers ville vært utenkelig å være i. Det gir ofte naturopplevelser utenom det en er vant til, sier Løland.

Foss på Rjukan

På Rjukan ligger frosne fosser som denne tett.

Foto: Eirik Lindebjerg / NRK