Megan Fjeld

Megan er å se på den lokale fotballbanen flere kvelder i uken. Når jentelaget hun trener har spilt kamp, går de alltid gjennom kampen etterpå.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

– Plutselig var jeg trener også

Megan Fjeld bruker mange timer på frivillig arbeid på fotballbanen sammen med barna sine, men både idrettslagene og skolene her til lands sliter med å få foreldre til å stille opp.

Megan Fjeld er i full sving i kiosken på idrettsbanen. Hun og barna på åtte og ti år hjelper til med å selge vafler, brus og kaffe. Rundt dem spilles det fotballkamper, ivrige foreldre står på sidelinjen og heier.

– Vi må hente mer vann.

Megan setter barna i arbeid i kioskåpningen, mens hun selv går bort til klubbhuset for å fylle kanna med vannet som trengs til å lage kaffe.

På årsmøtet er det de som allerede sitter i styret som møter opp.

Thomas Røed, Lier IL

På turen fra kiosken bort til klubbhuset, blir det en del "hei" og "hallo" og "går det bra". Det er mange her på banen som kjenner Megan.

– Det liker jeg. Jeg blir kjent med vennene til barna og deres foreldre. Og jeg gjør noe sammen med barna mine når jeg er her. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å være trener, men plutselig hadde jeg sagt ja.

Megan Fjeld

Megan Fjeld bruker mange timer på fotballbanen hver uke. Av og til må hun stå i kiosken og selge vafler til sultne fotballspillere.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

For hun har merket at ikke alle foreldrene er like ivrige som henne. Det blir tydelig nå om høsten når det er tid for årsmøter og foreldremøter som betyr valg av nye frivillige.

Thomas Røed, Lier IL

Thomas Røed i Lier IL synes det er vanskelig å få nye foreldre inn i laget.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

– Når folk får et lite dytt bak, tar de på seg oppgaven. Men jeg har opplevd at noen av lagene ikke har hatt trenere, forteller hun.

– De samme går igjen

At idrettslaget sliter med å få foreldre til å stille som trener, lagleder eller styremedlem, kan Thomas Røed bekrefte. Thomas er ansatt i en 25 prosents stilling i Lier IL og er klubbens eneste ansatte. Kontoret hans ligger i hjørnet av klubbhuset - med utsikt over alle fotballbanene på Tranby.

Det blir mange timer i og rundt klubbhuset. For ved siden av jobben på klubbkontoret og leder for klubbens IFO (idrettsfritidsordning), trener han fotballagene som sønnene hans spiller på.

Han forteller at han ser de samme personene på idrettsbanen som i styrerommet på klubbhuset. Og som sjåfører når barna skal kjøres til bortekamper.

– Det er en utfordring hvert år å få folk til å si ja til å sitte i styret.

Lier IL har 1500 medlemmer og har grupper innen fotball, håndball, ski og allidrett. Når det nærmer seg årsmøtet om våren, vet Thomas at det krever litt ekstra innsats. Det er nemlig ikke så lett å fylle de ledige styreplassene. Det blir noen telefoner, e-poster, tekstmeldinger og samtaler i håp om at noen kan føle kallet.

– Ofte er det de samme som går igjen som lagleder, som trener, som styremedlemmer. Og på årsmøtet er det de som allerede sitter i styret som møter opp. Da får vi ikke valgt inn noen nye, og det er synd.

Krever mer tilrettelegging i dag

Etter årsmøtet i april, hadde idrettslaget verken leder, nestleder eller leder for fotballgruppa på plass og måtte derfor avholde et ekstraordinært årsmøte noen uker senere. Det er ikke første gangen det må holdes et nytt årsmøte fordi ikke alle styrefunksjonene er fylt.

Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge

Birgitte Brekke i paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge.

Foto: Ingeborg Øien Thorsland

– Til slutt klarte vi å få leder og nestleder på plass. Men fotballgruppa er fortsatt uten leder. Vi har faktisk vurdert om vi skulle innføre en form for frivillig tvang, sier han.

Røed tror at klubben må legge bedre til rette for å få foreldre til å stille til frivillige oppdrag.

Undersøkelser som interesseorganisasjonen Frivillighet Norge har gjort, viser at de som tar på seg frivillige verv i større grad enn tidligere vil ha ting tilrettelagt.

– Før i tiden var frivillige mer innstilt på at de måtte gjøre en stor innsats når de påtok seg en jobb. Men i dag forventer frivillige en større grad av tilrettelegging, sier Birgitte Brekke som er generalsekretær i organisasjonen som representerer 50.000 frivillige lag og organisasjoner her i landet.

Fra kommunestyresal til speiderleir

Etter flere runder som FAU-representant og speiderleder har Odd Arvid Tveit lært seg hva frivillig arbeid innebærer, og at det kan by på noen byråkratiske utfordringer.

– Jeg bruker nok mer enn fem timer i uka på speideren og kanskje fem timer i måneden på FAU. Jeg gjør det først og fremst fordi jeg har lyst.

Odd Arvid Tveit

Nå står han utenfor kommunestyresalen i Lier og snakker med flere andre foreldre fra Gullaug.

Odd Arvid Tveit

Veidiskusjonen fortsetter utenfor kommunestyresalen. Her er Odd Arvid Tveit i samtale med Venstre-politiker Nina Johnsen.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

Han har akkurat vært oppe på talerstolen for å fortelle 49 kommunepolitikere om bekymringene nærmiljøet har for planene om en ny vei som skal bygges ikke langt fra skolen.

Odd Arvid Tveit

De siste årene har det blitt mange timer ekstraarbeid for FAU ved Gullaug skole fordi det skal bygges en vei ikke langt fra skolen. Her taler Odd Arvid Tveit skolens sak i kommunestyresalen i Lier.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

Han er her som FAU-representant og far denne kvelden. Dette er også en del av FAUs mange gjøremål. I flere omganger har han sittet i FAU på sønnenes skole.

Uredd og veltalende. Og sympatisk. Det er ikke vanskelig å skjønne at de andre foreldrene har valgt denne mannen inn i FAU.

Egentlig hadde han tenkt at hans år som FAU-far var over. At han hadde gjort sin plikt, og at en annen mor eller far skulle erstatte ham nå da høsten kom.

– Alle bør jo ta sin del, sier Tveit til NRK.

– Ofte de samme som stiller opp

Men da foreldremøtet var ferdig, og alle var gått hjem, kom han på at det ikke ble avholdt valg av nye foreldrekontakter i FAU og klassen. Dermed var det fortsatt ham ansvaret lå på. Litt irritert sendte han en epost til alle foreldrene i klassen. Odd Arvid tar frem nettbrettet og viser meg e-posten han sendte ut.

Odd Arvid Tveit og kona

En gang i uken setter ekteparet Odd Arvid og Mari Lotte Tveit fra Lier seg med kalenderne sine for å planlegge alle aktivitetene i kommende uke.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

– Jeg prøvde å være så diplomatisk jeg kunne og la vekt på at man blir kjent med andre foreldre, og at man gjør en jobb for nærmiljøet. Jeg har jo lagt merke til at det ofte er de samme personene som stiller opp, og de samme som gjemmer seg unna. Det ønsket jeg å si fra om. Men jeg ble jo ikke akkurat nedringt etterpå.

– Samfunnet blitt mer byråkratisk. Det er krav til ordentlighet og etterrettelighet. Alt skal dokumenteres og spores, og det kan bli litt mye for en del

Odd Arvid Tveit

– Så det endte med at jeg tok på meg oppgaven ett år til, slik jeg har gjort før. Egentlig er det ikke noe problem for meg å fortsette. Men slike oppgaver skal fordeles, mener jeg.

En stor del av landets maskineri

Ifølge Statistisk sentralbyrå, utgjør all frivillighet i Norge 115 000 årsverk. Til sammenligning er det 38 000 årsverk i oljesektoren og 60 000 i grunnskolen. Annenhver nordmann over 16 år gjør en innsats i frivillige organisasjoner.

Odd Arvid er også speiderleder i den lokale speidergruppa. Det har han vært i flere år. Og han gjør det fordi han liker det og synes oppgaven er givende og viktig.

– Jeg bruker nok mer enn fem timer i uka på speideren og kanskje fem timer eller mer i måneden på FAU. Men først og fremst gjør jeg det fordi jeg har lyst, sier Odd Arvid.

Odd Arvid Tveit som speider

En kveld i uken leder Odd Arvid Tveit en speidergruppe i Lier. Det har han gjort i flere år.

Foto: Odd Arvid Tveit / Privat

– Men hvorfor er det en del som ikke stiller opp som frivillig?

– Samfunnet er blitt mer byråkratisk. Det er krav til ordentlighet og etterrettelighet. Alt skal dokumenteres og spores, og det kan bli litt mye for en del.

Frivillighet Norge ser også at dette kan være en utfordring. Birgitte Brekke mener dette er årsaken til at frivillig sektor de siste årene har økt antallet lønnede som har den nødvendige spisskompetansen som kreves innenfor visse felt, som økonomi og rapportering til myndighetene. I dag jobber det 71.000 ansatte innen frivillig sektor, ifølge SSB.

Prioriterer sine egne liv

Selv om en del mennesker ikke kan eller tør å gjøre den jobben som kreves i en frivillig organisasjon, tror Tveit at egoismen gjør seg gjeldende også her.

– En del mennesker er nok så opptatt med å leve sitt eget liv og pleie sin egen karriere at de ikke vil bruke tiden sin på fellesskapets beste. Jeg oppfatter det slik at de signaliserer til andre at deres fritid er viktigere enn min. Det er ufint.

– Er du en ja-type?

Odd Arvid ler godt.

– Ja, jeg er nok det. Heldigvis - og dessverre. Jeg har nok litt for lett å si ja. Og da blir det hektisk. Men jeg har med årene blitt litt mer kynisk og selektiv for hva jeg velger og stilt meg spørsmålet "Hvilke saker klarer jeg å gjøre noe med?" Man kan ikke brenne for alt. Da brenner man opp.

Starte forsiktig og i det små

Selv om det er mange ja-mennesker som ikke er redde for å bruke av sin fritid på frivillig arbeid, er det altså nødvendig å få flere til å stille opp. Signe Bock Segaard er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har sett nærmere på flere sider av frivillighet her i landet. Hun mener informasjon er nøkkelen for å få flere til å bli med.

– Informasjon er viktig for å få flere til å delta i det frivillige.

Signe Bock Segaard

Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning har tatt temperaturen på norsk frivillighet gjennom sin forskning.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

– De som har vært med som frivillig en stund, tar det nok for gitt at alle vet hva jobben innebærer. Skal foreningene få folk til å ta på seg frivillige verv og oppgaver, må de informere om hva oppgavene går ut på.

Derfor tror Segaard det er lurt å ta kontakt.

– De som er «varme i trøya» og kan sin oppgave som frivillig, bør ta kontakt med dem som holder seg litt i bakgrunnen og kanskje ikke våger, mener hun.

– Det kan hende er det lurt å spørre forsiktig om de kunne tenke seg å være med på noe som ikke forplikter over tid. Det kan være en god start, tror Segaard.

– Plutselig var jeg trener også

For Megan Fjeld har oppgavene i idrettslaget gitt henne mange nye venner og bekjentskaper. Hun er amerikansk, men flyttet til Norge for 13 år siden etter at hun hadde truffet sin norske ektemann på skolen i USA.

– Egentlig hadde jeg ikke tenkt å være trener, men plutselig gikk hånden opp og jeg hadde sagt ja, sier hun og ler godt.

Også barnas skole drar nytte av Megans pågangsmot og gode humør. For hun er inne i sitt tredje år som FAU-representant på Heia skole på Lierskogen.

– Jeg hadde lyst til å bli kjent med dem som tilbringer mer tid om dagen med barna mine enn det jeg gjør selv. Dessuten får jeg vite om ganske mye av det som foregår.

Megan Fjeld

Megan Fjeld tilbringer flere timer i uken ved fotballbanen, både som mor, men også som trener for jentelaget.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK