Hopp til innhold

Anmeldelse: Valkyria Chronicles

Japansk rollespill møter strategi og tredjepersonsskytespill i dette forrykende spilluniverset som du neppe har opplevd maken til.

Valkyria Chronicles
Foto: Sega

Spiller.no karakter 5
Foto: NRK
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hver gang jeg setter inn et nytt JRPG-spill (japansk rollespill) i spillmaskinen, forventer jeg tonnevis av klisjéer og et sukkersøtt innhold som ville forårsaket diabetes. Hadde det bare vært målt i sjokoladebiter.

Men Valkyria Chronicles er ikke en sukkersøt sirupsbombe, det er annerledes og det overrasker.

Krigshistorie

Den håndtegnede og grove skissegrafikken lurer meg til å tro at Welkin, en sunn liten kar som liker å plukke blomster og som drømmer om å bli lærer, befinner seg i en verden som er langt søtere enn hva den i virkeligheten er.

Vi er i Europa under andre verdenskrig, det vil si; Europa slik vi kjenner det fra den tiden, men med fantasiland og fantasipersoner i rollene. Det lukter et visst nazi-regime av Imperial Alliance, den i overkant aggressive parten i spillet, som er i front mot vesten; Atlantic Federation og Welkins lille uskyldige land; Gallia – et land rik på energiressurser.

Valkyria Chronicles
Foto: Sega

Welkins landsby Bruhl i Gallia blir angrepet, sivile blir skutt ned og drept, og det gjelder å komme seg unna før man lider samme skjebne. Han møter soldaten Alicia, og sammen med sin halvsøster, flykter de med hjelp av bestefarens tanks. Etter flukten melder du deg opp som geriljasoldat – mer krig er i vente.

Engasjerende kampsystem

Du får velge ut 20 soldater fra en større pott med rekrutter som skal utgjøre laget ditt. Det finnes forskjellige klasser; ingeniører, maskingeværsoldater, skarpskyttere, bazookamenn og speidere – og i den taktiske kampsonen er det viktig å ha rede på hva du trenger – når du trenger det. Du kan oppgradere tanks og våpen, trene mannskapet ditt og bytte dem ut hvis de ikke duger i strid. Ingen av soldatene er like, alle har sine styrker og svakheter.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kampene i Valkyria Chronicles minner mer en blanding av Full Spectrum Warriors og Eternal Sonata. Det er et tredepersonsskytespill blandet med strategi- og rollespillelementer, og dette innovative kampsystemet skal vise seg å være svært engasjerende. Man har et visst antall ”runder” før det er motstanderens tur, og noen klasser kan ikke bevege seg særlig langt før bevegelsesbarometeret synker til null. Søk dekning før du lar soldaten avslutte runden, et feilsteg og han er død lenge før fiendens angrep er over.

Annerledes og gøy

Et artig moment er at fienden, eller dine egne soldater, vil alltid skyte mot motstanderen som beveger seg innenfor synsvinkelen. De vil skyte helt til soldaten beveger seg bort, gjemmer seg eller avslutter runden.

Kampsystemet er balansert, annerledes, friskt og gøy! Historien er ikke alltid like engasjerende som spillbarheten, men Valkyria Chronicles byr på kvalitet som burde appellere til de aller fleste. Et stort pluss i margen for Sega og Playstation 3.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)