Anmeldelse: Football Manager 2009

Siden det første spillet i serien, som da het Championship Manager, ble lansert i 1992 har Football Manager-serien vunnet hjertene til fotballfans verden over. Årsaken? En voldsom database med spillere fra virkeligheten, et intelligent system for å angi spillernes kvaliteter, stor fleksibilitet når det gjelder taktikk, og spennende kamper der du styrer taktikken underveis.

Full kontroll

I spillet har du kontroll over de fleste delene av det daglige livet i en fotballklubb. Du har siste ord når det gjelder spillerkjøp, du tar hånd over valg av taktikk og laguttak, du er lagets ansikt utad med tanke på medieopptredener, og du bestemmer innholdet i treningene. Spillet forløper kronologisk og følger kalenderen dag for dag. Du gjør dine valg, og klikker deg videre i tid. Når matchdag kommer, styrer du laget underveis i kampen ved hjelp av taktiske disposisjoner.

Spillet kan for uinnvidde fremstå som et avansert regneark, men kryper du ned i materien merker du at hvert tall er en meningsfull attributt. Når du lærer deg å lese disse riktig, vil du skjønne hva spillet dreier seg om – og sannsynligvis bli hekta. Jeg har i løpet av årene sannsynligvis brukt månedsvis til sammen foran diverse datamaskiner med spillet. Dét er ekstremt - men ganske representativt for fans av serien.

I tre dimensjoner

Som EA Sports’ sportsspill (FIFA, Tiger Woods), kommer denne serien hver høst i ny utgave. Årets store nyhet er at kampene er i 3D. Dette er et paradigmeskifte for et spill hvis suksess er tuftet på tekst, tekst, tekst (og fra 2003 også en 2D-framstilling av kampene, sett ovenfra). Men fungerer dette skrittet over i tre dimensjoner?

Svaret er til en viss grad ja. Det er ikke FIFA-kvalitet over grafikken og det er forholdsvis treigt å sette det opp (og derfor tar å spille en sesong mye lenger tid nå enn før) - men det er oversiktelig på et mer sexy vis enn hva tilfellet var i 2D. Det er tilfredsstillende i starten å kunne se i ordentlig 3D at din venstreving skjærer innover og dundrer ballen i krysset, etter du har bedt ham om å gjøre det.

Dette vil være uvant for svorne fans, men hvis skepsisen legges bort et øyeblikk vil man merke at dette er en vel så bra representasjon av kampen som 2D-oversikta vi de siste årene har blitt vant med og glad i.

3D-grafikken er altså brukbar, men det tar lang tid å se kampene på denne måten, og personlig gikk jeg tilbake til 2D etter kort tid. Det er dog andre nyheter i spillet som legitimerer en oppgradering fra fjorårets versjon.

Hurra for assistenten

Den viktigste nyheten dreier seg om din trofaste assistentmanager. Han spiller en mye viktigere rolle nå enn lame duck-rollen han har hatt tidligere. Han gir deg feedback under kampene og kan være din stedfortreder under pressekonferansene før og etter kamp (disse er nye av året, og viser seg å være for transparente i kompleksitet og enkle å gjennomskue over tid, så det er like greit bare å sende ham dit).

I tillegg kan han gi deg råd om taktikk og gi detaljerte rapporter om hver enkelt spillers form, humør, kvaliteter og utvikling. Bra!

Utviklerne skryter av noen-og-åtti nye funksjoner i spillet. En av de aller minste av disse er den kanskje nyttigste: Når du skal sette opp taktikken, har hver spiller et vedheng i form av en sirkel. Denne er rød hvis spilleren overhodet ikke passer i posisjonen du har satt ham i. Hvis dette er drømmeposisjonen – i Christiano Ronaldos tilfelle en offensiv høyre midtbanerolle – vil sirkelen skinne lys grønt. Tidsbesparende, informativt, nyttig.

Bug Alert

En – beklageligvis – gjenganger i forbindelse med nye utgivelser i denne serien er mengden såkalte bugs, altså programmeringsfeil som gir utslag i svært rare episoder under spillets gang. Slik er det også her. Altfor mange langskudd går inn, det virker vanskelig å få spissene sine ordentlig igang uansett hvilken taktikk man legger opp til eller hvem det er man har på topp, og det scores altfor mange mål i slutten av kampene.

Dette gangen har utviklerne bestemt seg for å bruke installasjonsprogrammet Steam, som vi kjenner fra blant annet Half-Life. Her lastes såkalte patcher som ordner feil i spillet ned automatisk, og allerede har det kommet en patch som fikser mange av bugsa som følger med spillet du kjøper i butikken, og flere lanseres fortløpende. Disse vil altså lastes ned automatisk og installeres sømløst når du installerer spillet. Fiffig.

Den gode følelsen

Mange nyheter altså, og spillet er mer omfangsrikt enn noen gang, men den gamle magien er fortsatt der. Det er nesten en berusende følelse å kaste seg ut på overgangsmarkedet, leite fram en atten år gammel italiener fra en serie B-klubb, slenge inn et bud, få spilleren til din klubb – for deretter å utvikle ham til en verdensstjerne.

Det er dette potensialet og vissheten om at det alltid skjer noe rundt neste sving som er drivkraften i spillet, og som vil få deg til å sitte time etter time foran skjermen, for plutselig å oppdage at klokka er 05, og det er tre timer til du må være på jobb… så ikke si jeg ikke advarte deg!

Fortsatt kongen

Spillet er slettes ikke perfekt. 3D-motoren har som sagt forbedringspotensial, og den nye måten å pleie kontakten med pressen er ikke kompleks nok til at det virker realistisk. Dessuten trekker antall småfeil ned.

Football Manager 2009 er uansett et beist. Databasen er enorm, omtrent alt som kan krype og gå av profesjonelle fotballspillere og klubber verden over er representert. Dette er nok til å få enhver fotballfans tenner til umiddelbart å løpe i vann. De nye funksjonene er kjærkomne tillegg, og spillet føler mer polert, brukervennlig og gjennomtenkt enn noensinne.

Har du mye tid til overs kan jeg ikke gjøre noe annet enn å gi mine høyeste anbefalinger. Football Manager er fortsatt kongen, og denne utgaven befester spillseriens posisjon suverent øverst på tabellen.

Spiller du FM 2009 alt? Har du tips om gode spillere?