Hopp til innhold

– Utdanningen gir kunsten nye dimensjoner

Ole Petter Ferstad fra Ålesund har bestemt seg for å bli bildekunstner. Han tar det ikke for gitt at det blir en vellykket veg. Nå legger han fundamentet for kunstnerkarrieren gjennom utdanning på fagskole.

Ole Petter Ferstad

Å tegne et menneskes kropp er en grunnleggende del av utdanningen ved Ålesund kunstfagskole. Ole Petter Ferstad trener opp observasjonsevnen og jobber med å omsette inntrykkene til ferdig resultat på papiret.

Foto: Terje Reite / NRK

Bare noen få år skiller Ole Petter Ferstad og Kjendistegneren Jhonatan Kalsnes i alder. De kommer fra samme by, og de tegner store deler av døgnet. Begge to ser for seg at det kreative arbeidet skal være basisen i deres fremtid.

Men der skilles deres veier. Der Kjendistegneren i størst mulig grad jobber frem portrettlikhet, ser Ole Petter Ferstad vel så mye etter andre, dypere dimensjoner. Mens Jhonatan helst ikke vil la læremestre påvirke tegningene, ser Ole Petter at utdanningen kan bringe ham flere skritt videre.

Her på skolen får jeg utrolig viktige innspill fra lærere og kunstnere. Det er svært viktig dersom man skal komme videre, ut over den fotografiske gjenskapingen, sier Ole Petter Ferstad.

Ålesund kunstfagskole

Stine Vistrer instruerer studentene sine. Denne dagen tegner de etter levende modell. Dette er grunnleggende i studiene ved kunstfagskolen.

Foto: Terje Reite / NRK

– Vil bli kunstner

Ålesund kunstfagskole troner på en høyde på Aspøya i Ålesund. Opp en trapp og inn en smal gang – der hører man stemmen til læremester Stine Vister. Når man trekker forhengene til side kommer en nesten naken mann til syne. Rundt ham sitter studentene og tegner. Stine Vister instruerer, peker, tegner og forteller.

Ole Petter Ferstad

Ole Petter Ferstad satser på en fremtid som kunstner.

Foto: Terje Reite / NRK

Ole Petter Ferstad har bestemt seg for å bli kunstner. På sikt håper han å kunne leve av kunsten sin.

Dette er målet mitt. Når jeg er ferdig her, søker jeg på kunsthøgskolene, og vil aller helst inn på kunsthøgskolen i Bergen.

Det er et dristig valg?

– Nei, jeg ser ikke sånn på det. For meg er dette det riktige valget. Jeg vet hva det vi si å velge feil. Jeg har vært innom det. Nå forteller entusiasmen meg at jeg endelig har valgt riktig, sier han.

På samme måte som Kjendistegneren har Ole Petter Ferstad tegnet «alltid». Han var snublende nær å velge tegning, form og farge da han skulle begynne på videregående skole. Men valgte kokkefaget i stedet.

Jeg valgte det trygge, der jeg nærmest var garantert jobb og inntekt. Men det var feil. Nå jobber jeg med det jeg har ønsket hele tiden sier han.

Tegning Ferstad

Dette er en av Ole Petter Ferstads tegninger.

Foto: Ole Petter Ferstad

Helt overbevist ble Ole Petter Ferstad da han gikk et år på folkehøgskole. Han gikk på fotolinja, og skjønte at det var kreative fag som lå hans hjerte nærmest. Han sender nye blikk mot modellen som nettopp har skiftet stilling på det lille podiet midt på gulvet. Sanseinntrykkene går via øynene til hjernen. De tolkes og skal gå gjennom kroppen helt ut til blyanten i hans høyre hånd. Resultatet på skisseblokka er i ferd med å bli perfekt.

– Estetiske fag må styrkes

På andre siden av den trange korridoren er døren inn til rektors kontor. Ragnar Johansen heter rektoren. På veggen henger bilder av alle studenter, både de som går første året og de som går andre. Slik er det lett for rektor å huske navnene på hver eneste av de.

Veggene er dekket med hyller som huser permer med strategidokumenter, korrespondanser og mye han trenger for driften av skolen. Mellom alt dette henger også plakater fra forskjellige arrangementer på skolen og hilsener fra tidligere elever.

Ragnar Johansen

Ragnar Johansen er rektor på Ålesund kunstfagskole.

Foto: Terje Reite / NRK

– Vi trenger et løft for de estetiske fagene sier han, og blir ivrig når han begrunner dette. På 60-tallet fylte estetiske fag 19 prosent av volumet i norsk skole. Nå er det nede i 19, poengterer han.

Ragnar Johansen mener at de estetiske fagene ikke blir nok verdsatt. For mange blir sendt inn i teoretiske utdannelser og det snakkes altfor lite om betydningen av de estetiske fagene i en nasjon.

Det fokuseres altfor mye på formalkompetanse. Og de berømte Pisa-undersøkelsene måler bare basisferdigheter. Vi må komme bort fra en situasjon der kun det som bidrar til kortsiktig, materiell vekst er i fokus, sier han med ettertrykk.

– Imponert over Kjendistegneren

Rektor ved Ålesund kunstfagskole har også merket seg Jhonatan Kalsnes suksess på sosiale medier, og han har sett de fotografisk portrettlignende tegningene. Han har også latt seg imponere over hvordan Kjendistegneren har knekket den matematiske koden som ligger som et teoretisk grunnlag for portrettegning.

Det er imponerende at han har knekket denne koden selv. Måling og sammenligning av dimensjoner, linjer, vinkler og avstander er grunnleggende kunnskap som vi jobber mye med her. Og vil han utvikle seg videre må han mer enn gjerne ta kontakt med oss, sier Johansen.

– En slapp og selvgod kultur

Kjendistegneren er en av mange kreative sjeler som boltrer seg med de kreative aktivitetene sine over hele landet. Selv om kreativiteten ofte blomstrer gjennom aktiviteter som «Ungdommens kulturmønstring» og i kultur- og musikkskoler, er Ragnar Johansen bekymret.

I UNESCO-sammenheng er Norge blitt karakterisert som en slapp, selvgod kultur, som er badet i olje i så stor grad at vi er i ferd med å miste lysten til å anstrenge oss. Nå er tiden inne til å ta på oss andre briller, og fokusere på noe annet enn de kortsiktige, materielle verdiene, sier han.

Ragnar Johansen fyller kaffekoppen, trekker pusten og proklamerer at estetikk, formgivingsfag og kunst må få en mer sentral plass gjennom hele livsløpet. Han setter stor pris på at det er satt ned et ekspertutvalg som skal se på mulighetene for å styrke de estetiske fagene i norsk skole.

– Flere kan gjerne utvikle kreative talenter

Også Ole Petter Ferstads læremester, bildekunstner Trine Røssevold, legger også stor vekt på at utdanning skaper dimensjoner som kan gjøre en kreativ aktivitet til kunst. Hun er selv kunstner, og i dag jobber hun på atelieret sitt i et industribygg på Valderøya.

Trine Røssevold

Kunstner og kunstlærer Trine Røssevold mener at langt flere i dag kan lære seg å tegne.

Foto: Terje Reite / NRK

– Velkommen til mitt syttitallsrede, sier hun, og nikker mot den smale trappa. Vi skal opp i andre etasje.

Et langt, rektangulært maleri er det første som møter den som kommer opp trappen. På bildet ligger en mann, livløs eller totalt avslappet, i armene på en annen mann som bærer ham.

På veggene henger malerier av menn i grå joggedrakter. Men de jogger ikke. På det ene bildet kommer mannen krypende inn i bildet. Og vi ser ham krype videre. På det andre sitter trolig samme mann, i samme joggedress, og ser tomt frem for seg.

– Han ser liksom litt fortapt ut.

– Ja, du syns det, sier hun, uten å vise tegn til at hun vil presse noen tolkning ned over hodet på meg. Men hun forteller om joggedraktene, og at hun i en periode jobbet på asylmottak. Hun la merke til at så mange av asylsøkerne gikk i joggedrakter. Brått gikk det opp for henne at joggedraktene var en del av «startpakken» som asylsøkerne fikk for å klare seg i det norske samfunnet.

– Han følger oppskriften vi lærer bort

Trine Røssevold jobber ikke bare med sin egen kunst. Hun er også inspektør på Ålesund kunstfagskole. Dermed underviser hun talenter og kommende kunstnere. Dette skjer i samme by som Kjendistegneren nå bykser framover i karrieren sin. Han insisterer på å være selvlært og frykter at kunstutdanning kan ødelegge det han er i ferd med å utvikle.

– Han har så avgjort knekket noen koder. Og hans tilnærming til portrettering fra mattetimen er helt i samsvar med det vi lærer bort på kunstfagskolen. Spørsmålet er hvordan han vil utvikle kreativiteten sin videre. Vil han legge til nye dimensjoner i portrettene sine, spør kunstneren og kunstlæreren Trine Røssevold.

Trine Røssevold

Akkurat nå er Trine Røssevold opptatt av dyr. Denne hesten blir en del av hennes kommende utstilling.

Foto: Terje Reite / NRK

Kjendistegneren forteller at han oppdaget og knekte koden for oppbyggingen av et menneskes ansikt ved en tilfeldighet. Han kjedet seg i en mattetime, og begynte tilfeldigvis å ta mål av detaljer på sin egen kropp. Han hadde utviklet et tegnetalent fra han var liten, og plutselig skjønte han så mye om dimensjoner og forhold i anatomien, at portrettegningen satt som et skudd.

– Han burde komme og besøke oss en dag. Vi har også mye fokus på å tegne mennesker. Anatomi er en viktig del av vårt studium. Og vi jobber mye med hva som skjer når du får et synsinntrykk gjennom øynene, du behandler det i hjernen og med hendene og fingrene får du dette ut gjennom blyanten og omsetter dette i et ønsket resultat på papiret.

– Må ha utholdenhet

Trine Røssevold snakker seg varm om hvordan studentene jobber for å få hånden til å gjøre det hjernen ønsker. Om observasjoner og analyser. Om at det handler om å utvikle seg til en god observatør, og om innetrening av teknikker.

– Man kan lære mye og man kan øve opp teknikker. Men man må selvsagt ha et talent i bunnen, sier hun. Hun drar til en viss grad sammenligninger til idretten. For i tillegg til det grunnleggende talentet må man også ha evnen og utholdenheten til å bruke tid på øvelser og utvikling.

I atelieret på Ålesund kunstskole har den nesten nakne mannen stått og ligget i et utall posisjoner i godt over en time nå. Flere av bevegelsene kan minne om yoga, og det hele fremstår som en forholdsvis fysisk krevende jobb. Plutselig gjør han en ny bevegelse, som er forskjellig fra de vi har sett til nå. Han er ferdig. Han klatrer ned fra podiet og går forbi et forheng og tar på seg klærne han har latt ligge i en haug i hjørnet.

– Det er dette jeg vil

Kunststudentene klapper sammen mappene med skissene sine, og legger blyantene sine i sirlige skrin. Også Ole Petter Ferstader ferdige med dagens skoleinnsats.

– Her på skolen får jeg testet ut flere av de kreative sidene mine. Og skolen har definitivt gitt meg et springbrett videre. Jeg tar det slett ikke for gitt at jeg blir en suksessrik kunstner. Det får tiden vise. Men jeg vet nå at jeg vil vie livet mitt til kreativ aktivitet, det er dette jeg vil drive på med videre, sier den unge kunststudenten i Ålesund.