Jimi Hendrix

Men alle musikkvitere er enige om at han hadde naturlige instinkter som en bluesmann, og at nesten alt han produserte på begynnelsen av sin korte karriere kom fra tradisjonell blues. På livekonserter spilte Hendrix alltid mye blues, helt fram til sin død i 1970. Konsertene var alltid fylt med lange og sugende jammer basert på bluesakkorder, som for eksempel i perler som ”Red House” og ”California Night”.

Skrikende soli

Mye av det Hendrix gjorde med feedback, fuzz-toner, vrenging og volum var utviklet fra bluesgitarister som Pat Hare og Guitar Slim. Med sine skrikende soli, knuste Hendrix alle blues og rock-regler om hvor lange soliene skulle vare. Jimi Hendrix var mannen som rev ned gjerdene mellom blues og rock, slik at hans etterfølgere kunne flyte fritt fra den ene sjanger til den andre. Han har influert store bluesgitarister som Magic Sam, Buddy Guy og senere Stevie Ray Vaughan.

Jimmy James

Hendrix selv hentet mye fra Muddy Waters, B. B. King, Guitar Slim og Chuck Berry. Etter militærtjenesten fra 1959 til 1961, ble Hendrix, som den gangen spilte under navnet Jimmy James, raskt en respektert kompgitarist. Han backet R&B-storheter som Little Richard, King Curtis og the Isley Brothers. I 1964 flyttet Hendrix til New York der han dannet sitt eget band, Jimmy James and the Blue Flames, som stort sett spilte stoff av Jimmy Reed, Memphis Slim, Muddy Waters og Robert Johnson. Det var så vidt han tjente til det daglige brød i det overfylte folkblues-miljøet i Greenwich Village. Han greide likevel å skaffe seg en relativt fast inntekt som leder for husbandet på den lokalt så berømte ”Cafe Wha?”.

Chas Chandler

I en kort periode spilte han med bluesgitaristen og sangeren John Hammond Jr., før han ble kontaktet av Chas Chandler, gammelbassisten i den engelske bluesrock-gruppen the Animals. Chandler inviterte Hendrix til London og starte et nytt band med Chandler som manager. Hendrix sa ja med en gang og flyttet til London i 1966. Han dannet The Jimi Hendix Experience med trommeslageren Mich Michell og bassisten Noel Redding.

”Are You Experienced?”

The Experiences debutalbum, ”Are You Experienced?”, omfatter flere av Hendrix' klassikere, som for eksempel ”Purple Haze”, ”Manic Depression” og ”Foxy Lady”. På dette albumet fikk rockeverdenen kjennskap til hans enorme talent og nærmest trolske gitarspill. Etter dette albumet fikk verdens rockegitarister en ny standard å gå etter. Nivået ble hevet mange hakk. Hendrix' legendariske konsert på Monterey-festivalen i 1967, der han satte fyr på gitaren mens publikum gikk bananas, skapte nye myter omkring dette gitargeniet.

Fikk ham ned på jorda

”Are You Experienced?” var et oppsiktsvekkende debutarbeid og rangerer den dag i dag som det beste debutalbum i rockehistorien. I 1968 ga han ut albumene ”Axis: Bold as Love” og ”Electric Ladyland” og fortsatte sin psykedeliske reise inn i evigheten. Det eneste ankerfeste han hadde var hans forhold til bluesen. Det var alltid der og han sa selv at det var det eneste som fikk ham ned på jorda.

Woodstock

I 1969 oppløst han the Experience. Etter å ha spilte på Woodstock-festivalen dannet Hendrix The Band of Gypsies sammen med en gammel kamerat fra tiden i hæren, bassisten Billy Cox, og den tidligere Electric Flag-trommisen Buddy Miles. Hendrix bygget sitt eget platestudio, Electric Ladyland i Greenwich Village, og ga ofte konserter ut 1970. Hendrix tok seg nå en tur innom jazzen og spilte med gitaristene John McLoughlin og Larry Coryell og det var også planlagt en turne med trompetisten Miles Davis.

Etter en konsert på rockefestivalen på Isle of White sensommeren 1970, reiste Hendrix til London. Natta etter en konsert på Ronnie Scotts Jazzklubb i Soho, døde han i søvne, kvalt i sitt eget oppkast etter å ha tatt litt for mange sovetabletter. Han ble 27 år gammel. Hendrix ble valgt inn i Rock & Roll Hall of Fame i 1992.

Geir Hovig