Kent

Kent traff en nerve i det svenske folket.

Kent ble dannet i Eskilstuna i 1990 av Joakim Berg (vokal), Sami Sirviö (gitar), Martin Sköld (bass), Markus Mustonen (trommer) og Martin Roos (gitar).

Navneeksperimentering

De gjennomgikk en del navneendringer i starten. Fra i 1990 å hete "Jonas & Giftet" via "Havsänglar" i 1992 før de endelig i 1993 havner på navnet Kent. Allerede i 1991 vant de sin første konkurranse - "Cult 91", som var et slags lokalt mesterskap i rock.

Bandet flyttet til Stockholm i 1993, og da begynte virkelig hardjobbingen. De kom i kontakt med Peter Ejheden, en bookingansvarlig på et utested i Stockholm, som via sitt nettverk fikk avgitt deres demotape til en artistansvarlig på BMG. Dermed rullet ballen; Kent signerte sin første platekontrakt våren 1994, og fikk studiotid i legendariske Silence Studios (der også band som Bob Hund, The Wannadies, Atomic Swing og The Hellacopters har vært).

Suksess fra første stund

Kents selvtitulerte debutalbum utkom våren 1995, og det var tydelig at bandet hadde truffet en nerve i det svenske folket. Joakim Berg var et unikum som tekstforfatter; hans inderlige, paranoide kjærlighetstekster rørte ved mange. Bandets tunge, melodiske rockeuttrykk fungerte også perfekt i symbiose med Bergs svenskspråklige lyrikk. Kent ble tildelt prisen "Beste rockegruppe" på den svenske Grammisgallaen (tilsv. Spellemannsprisen).

På dette tidspunktet forlot Martin Roos bandet, og ble erstattet av Harri Mänty. Låtproduksjonen fortsatte, og i 1996 slapp Kent sitt andre studioalbum "Verkligen", som også dét ble svært godt mottatt både blant publikum og Grammisjurymedlemmer. Som på det første albumet var produsenten Nille Perned (som også har jobbet med bl.a. The Wannadies og Bob Hund). Lydbildet hans var veldig typisk rock'n'roll - og bandet følte nå de var klare for å forsøke en annen vri.

Kent live på Hovet i Stockholm 3. mars 2000.

Ny produsent

På albumet "Isola" fra 1997 byttet de derfor produsent til den svensk-tsjekkiske Zed, som tilførte bandet et nytt, mer synthpreget lydbilde. Dette var nok et smart trekk, for med ett fikk de nok et element som gjorde at de sto ut fra alle andre svenske bandene. Låten "Om du var här" ble en massiv suksess i hele Skandinavia.

På det påfølgende albumet "Hagnesta Hill" (1999) fortsatte både fremgangen og synthvariasjonen av lydbildet, som gjorde bandets uttrykk mer og mer dystert - men minst like bra. B-sidealbumet "B-sidor 95-00" kom i 2000 - og viste at Kent hadde mange flere gode låter enn de som fikk plass på albumene.

Higen etter internasjonal suksess

Siden de ønsket å slå gjennom også utenfor de svenskforstående landene, spilte de inn og ga ut "Isola" og "Hagnesta Hill" på nytt igjen på engelsk, og fikk middels bra suksess av den grunn. Problemet var at denne translasjonen var hastighetsarbeid; mange av tekstene var bare direkte oversatt fra svensk, og derfor ble deres engelske låter mer ufrivillig komiske enn inderlige, slik de opprinnelig var.

Lyttetips:

"När det blåser på månen" (fra "Kent", 1995)
"Kräm (Så nära får ingen gå" (fra "Verkligen", 1996)
"Om du var här" (fra "Isola", 1997)
"Kungen är död" (fra "Hagnesta Hill", 1999)
"Frank" (fra "Kent", 1995)
"Utan dina andetag" (fra "B-sidor 95-00", 2000)
"En timme en minut" (fra "Verkligen", 1996)
"747" fra "Isola", 1995)

Av Jørgen Hegstad