skilleHør MusikknyttskilleNotodden 2006skille_slutt
Musikk Artister 3_1_banner
Her er du: NRK.no > Musikk > Artistar Sist oppdatert 16:10
Har du tips? Send mail til musikk@nrk.no

spacer
VELG ARTIST
A B C D E F G H I J K L M N O P
Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Andre

Magnet

Magnet (Foto: Bpop)
Magnet (Foto: Bpop)
Magnet (eg. navn Even Johansen), norsk pop-artist, f. 1970. Solo-debuterte i 2000, har spilt i Unge Frustrerte Menn, Chocolate Overdose, Libido.

Publisert 03.03.2004 12:55.
Av Rune Johansen.

Even Johansen ble født 7. juni i 1970. Ved siden av å være en av Bergens mest kjente bankmenn var faren trompetist i dansebandet Kontiki på 60- og 70-tallet. Even ble mye påvirket av foreldrenes musikksmak, og var tidlig introdusert til Beatles og Zappa av faren, samt Elvis og Patsy Cline fra moren. Etter hvert oppdaget han Bob Marley, The Clash, The Police og Kraftwerk.

Unge Frustrerte Menn ble Chocolate Overdose

Even Johansens platekarriere begynte som gitarist for Unge Frustrerte Menn i januar 1991. EPen ”Slanger og Snegler” ble innspilt hos Geir Luedy i Sigma Studio, som hjalp sin bror Doddo (eg. navn Eduardo Andersen) med å finne musikere til prosjektet.

Våren 1991 dannet Geir Luedy Chocolate Overdose med musikerne fra UFM; Even Johansen, Paal Andersen på tangenter og trommeslager Frode Unneland (ex. Pompel & The Pilts, senere a-Ha, Savoy). Luedys tidligere medspiller i Forbidden Colours, bassisten Bjørn Ivar Tysse, kompletterte bandet hvor Luedy selv sang.

Plateselskapet Warner satset på Chocolate Overdose og tilbød platekontrakt etter å ha hørt deres demo.

Glastonbury først

Bandet hadde sin første utenlandsjobb tre måneder før album-utgivelse på Glastonbury-festivalen sommeren 1992.
Manageren til Green On Red, Martin Elbourne, likte demoene til Chocolate Overdose, og sammen med bandets manager Ole Petter Drønen ordnet de innpass til å spille foran 15.000 tilskuere på den britiske festivalen.

NME slaktet bergensbandets opptreden i korte ordelag. Magasinet var mer fornøyd med artistene de ga ut på sin dobbel-CD. Den inneholdt den feteste klubb- og alternativ-musikken de hadde på sin scene, blant andre The Orb, Senser og Blur.

Debuterte i Bergensbølgen

Debutalbumet ”Everybody Likes Chocolate” høstet fine kritikker på hjemmebane. Sammen med smått etablerte Barbie Bones og Pogo Pops kom begrepet ”Bergensbølge” skyllende om de tre bandene. NRKs U-redaksjon dro til Bergen og laget dokumentar om fenomenet. Forfatteren Gunnar Staalesen laget en Varg Veum-aktig historie om byen og bandene. Resultatet ble senere sendt til en musikkdokumentar-festival i Cannes.

Albumsalget var skuffende (ca 5000), men Chocolate Overdose var en het potet i pressen. Luedy og Johansen hadde vært teknikere og produsert debuten i Sigma, men til oppfølgeren ”Sugar Baby” i 1993 dro kvintetten til toppstudioet PUK i Danmark. Produsent var svenske Michael Ilbert som tidligere hadde produsert rockebandene Sator, Union Carbide Productions og Backstreet Girls. Briten Simon Vinestock (Tears for Fears, Texas, Thin Lizzy) var tekniker på platen der også Sonya Madan (fra Echobelly) og rapperen Papa Dee medvirket.

Hadde mye, manglet noe

Noen måneder etter albumslipp var Petre på lufta for første gang og låtene ”Under This Blanket”, ”This Seed” og ”Burning Up Now (m/ Madan)” ble jevnlig distribuert over eteren.

Både Barbie Bones og Pogo Pops mottok Spellemann-pris for sine utgivelser, og der førstnevnte ble geni-erklært og sistnevnte hadde noen fine plasseringer på de norske hitlistene, manglet Chocolate Overdose samme gjennomslagskraft.

I 1994 var interessen for bergensk pop/rock slutt fra Warner sin side og Even Johansen forlot bandet. Chocolate Overdose lå en stund på is, men har dukket opp med to plater og flere live-spillinger siden.

Libido på nattestid

Johansen tok seg jobb som lyd-tekniker i Dokken Lyd og dannet pop/rock-trioen Libido med bassist Cato Eikeland (ex. Butterfly Garden) og en av UFMs utallige trommiser, Jørgen Landhaug på nattestid i studioet. Navnet hentet de fra en episode med den tyske kriminal-etterforskeren Derrick.

Trioen flyttet til London i 1996 med masse ambisjoner, øl-tørst og et halvt album ferdig innspilt. Even Johansen skrev alle låtene og var frontfigur ettersom han påtok seg vokalist-rollen i tillegg.

Libido signerte kontrakt med det britiske plateselskapet Fire som tidligere hadde gitt ut Pulp, Gigolo Aunts og Everclear. Resten av albumet ble til med Phil Vinall (Auteurs, Elastica, Pulp) som produsent. Libidos bergenske brit-pop fikk masse oppmerksomhet i britisk presse og NME var blant bandets ivrigste fans. Etter flere singelutgivelser, radiospilling på BBC og turnering i England og USA kom albumet ”Killing Some Dead Time” i 1998.

Fra verdenshype til landsbygda

Libidos singler og utenlandsinteresse hadde ikke gått upåaktet an i Norge, men albumet ble ikke noen utpreget favoritt verken hos publikum eller anmeldere i noen deler av verden. Krangling med plateselskapet satte endelig punktum for Libido.

Even Johansen flyttet fra bandet med sin bedre halvdel og deres datter til Skottland i 1999. En musikalsk stilendring fulgte overgangen fra pulserende trendy Camden i metropolen London til rolig familieliv i Dumfries på den skotske landsbygda noen mil utenfor Glasgow.

Stille Magnet på egenhånd

Under pseudonymet Magnet ble det lavmælte albumet ”Quiet & Still” til. Innspillingen foregikk i hjemmestudio i Bergen med Magnet på alle instrumenter. En cover-versjon av Thin Lizzy-klassikeren ”Dancing In The Moonlight” var eneste innslag fra utenomverdenen.

Albumet passet fint inn i repertoaret til det bergenske plateselskapet Rec90 som utga platen i 2000 til ujevne, men også svært positive tilbakemeldinger. Rec90 huset i tillegg Sister Sonny og Poor Rich Ones og arrangerte norgesturneen Road Kill hvor de tre bandene feiret selskapets ti år.

Under by:Larm i Tromsø i 2001 ble Magnetens solo-tilbakekomst til norsk musikk overskygget av bysbarna i supergruppa Popium og Sondre Lerche. Før jul ble det offentliggjort at Libidos ferdig innspilte oppfølgeralbum aldri ville bli utgitt. Medlemmene avviste dramatikk i bruddet og forklarte at den helhjertede følelsen rundt bandet var vanskelig å opprettholde med Even i Skottland, Cato i England og Jørgen pendlende mellom Norge og England.

Ny platekontrakt og stil

EPene ”Where Happiness Lives” og ”Chasing Dreams” ble utgitt av det britiske plateselskapet Ultimate Dilemma i 2002. I Norge ble platene distribuert av Warner.

Utgivelsene kom på hver side av sommerens Storbritannia-turne der Magnet varmet opp for populære Doves. Begge melodiene var fra debutalbumet, men ny-innspilt med band og Steve Osborne (Suede, U2) hadde mikset om ”Chasing Dreams”.

”On Your Side” var navnet på Magnets neste album sommeren 2003. Mesteparten av innspillingen ble gjort hjemme i Dumfries, med noen stikkere til Bergen. Jørgen Træen (Jaga Jazzist, Sondre Lerche) bidro på produksjonssiden og som musiker. I tillegg medvirket Tarjei Strøm (fra Ralph Myerz) og David Aasheim (fra Kaptein Kaliber) som sammen med Træen utgjorde resten av Magnet i live-utgave.

Tittelen antydet en åpnere plate og den første singelen var Bob Dylan-klassikeren ”Lay Lady Lay” i duett med den populære irske vokalisten Gemma Hayes.

Suksess med klassiker

Magnet og ”On Your Side” mottok rosende strofer og nesten-6ere fra hele Norge. ”Lay Lady Lay” ble en radiohit og albumet var på VG Lista Topp40 hele sommeren. Magnet opptrådte på både Quart- og Øya-Festivalen og varmet opp for Beautiful South sin Englands-turne i november.

Magnet flyttet hjem til Bergen før jul 2003. Albumet hentet hjem en rekke førsteplasser i leseravstemninger og ble kåret til årets norske plate av mange media-kanaler.

På Alarm-prisen mottok han prisen for Årets Pop-plate, mens han på Spellemann-prisen fikk utmerkelsen for Årets Mannlige Popsolist.

Album

Quiet & Still (Rec 90 - 2000)
On Your Side (Ultimate Dilemma/Warner - 2003)

LENKER
Bakgrunn: Magnet (03.03.2004)
Siste saker:
Flere saker: ALT OM MAGNET

Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no