Hopp til innhold

– Dette er de mest populære fredsprisene

Årets fredsprisvinnere Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi er blant tidenes aller mest bejublede. En legemisjonær er blant dem som har nådd like høyt på popularitetsskalaen, mener eksperter på Nobels fredspris.

Malala Yousafzai, Nelson Mandela og Albert Schweitzer

Malala Yousafzai, Nelson Mandela og Albert Schweitzer er blant fredsprisvinnerne som har vært mest populære, ifølge historikere.

Foto: NTB Scanpix

– Folk gikk helt fullstendig av hektene, det var nesten så man trodde at det var Gud selv som kom, sier nobelhistoriker Øivind Stenersen.

Mannen han snakker om, er Albert Schweitzer, vinneren av Nobels fredspris for 1952.

Han var filosofen, legen, presten, musikeren og humanisten som grunnla et sykehus ved misjonsstasjonen Lambaréné i Gabon i Afrika sammen med kona, sykepleieren Hélène Bresslau.

Gunnar Jahn tar imot Albert Schweitzer når ha kommer til Norge

Gunnar Jahn (t.v.), daværende leder av Nobelkomiteen, tok godt imot Albert Schweitzer da han kom til Norge i november 1954 for å holde sitt nobelforedrag etter å ha fått fredsprisen for 1952.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

Schweitzers filosofi var «ærefrykt for livet» – at personer aldri måtte skade eller ødelegge liv hvis det ikke var absolutt nødvendig.

De mange som nominerte ham, pekte på at han gjennom handling og holdning fremmet brorskap mellom mennesker.

«Gikk amok» for Schweitzer

– Han var veldig populær. Det var et enormt fakkeltog som møtte ham i Oslo, folk gikk helt amok. 20.000 mennesker hyllet ham, sier Stenersen.

Han står sammen med historikerkollegene Asle Sveen og Ivar Libæk bak flere bøker om Nobels fredspris historie, samt Nobel-nettsiden Nobeliana.com. Der skriver de om fakkeltoget som begeistret møtte Schweitzer da han var i Oslo for å holde sitt nobelforedrag:

«Et lyshav møtte ham. Det var norske studenter som hadde tatt initiativ til folkefesten, og 20.000 nordmenn med fakler ville vise sin respekt. «Minnet om dette skal gi meg kraft!», ropte han til mengden, som svarte med å synge Deilig er jorden.»

Albert Schweitzer ble møtt med blomster og et folkehav da han ankom Norge i 1954

Albert Schweitzer ble møtt med blomster og et folkehav allerede da han gikk av toget på Østbanen i Oslo.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

Da det ble kjent at Schweitzer allerede hadde brukt opp prispengene på bølgeblikk og utstyr til sykehuset ved Lambaréné, ble det umiddelbart satt i gang en innsamlingsaksjon i Norge, en «folkets fredspris».

– Da han reiste fra Norge, fikk han med seg en sjekk på 310.000 kroner, noe som var nesten det dobbelte av det han hadde fått i prispenger, sier Stenersen.

– Oppslutningen om Schweitzer var helt fantastisk. På den tiden sto misjonstanken sterkere i Norge, og dette var en mann som var en skikkelig kristen idealist. Han sa: «Jeg ville bli lege slik at jeg kunne jobbe uten ord. Min jobb skal være å spre kjærlighetens evangelium, ikke med ord, men med handling».

Også Asle Sveen trekker frem Albert Schweitzer som den prisen som har vakt størst begeistring.

Begeistrede studenter hyllet ANC-leder

Dernest peker han på Albert Lutuli, president for Den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen ANC og fredsprisvinner i 1960.

Lutuli var etter at han ble leder for ANC blant annet blitt nektet å tale i forsamlinger, arrestert og fengslet. ANC ble til slutt forbudt etter at Lutuli hadde brent passet sitt, et pass som alle svarte måtte bære for å få adgang til «de hvite områdene».

Studenter, politiske ungdomsorganisasjoner og kristne foreninger sto bak fakkeltoget som hyllet fredsprisvinneren i Oslo.

– Det var en voksende interesse for apartheid i Sør-Afrika, og det ble en veldig oppmerksomhet rundt Lutuli. Begeistringen blant studentene var stor, sier historiker Asle Sveen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Albert John Luthuli takker for Nobels fredspris i 1960

«Albert Lutuli var den første fredsprisvinneren som brøt den vestlige kleskoden og mottok medalje og diplom i nasjonaldrakt. Han droppet den sorte dressen og kledde seg som zuluhøvding. På denne måten demonstrerte han for all verden at han fremdeles betraktet seg selv som leder for sitt folk, selv om regjeringen i hjemlandet hadde avsatt ham,» skriver Stenersen, Sveen og Libæk på Nobeliana.com.

Foto: Scanpix / Arkiv / SCANPIX

Også borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr, i 1964 og biskop Desmond Tutu i 1984 blir stående i nobelhistorien som svært populære tildelinger, mener historikerne.

Dalai Lama

Dalai Lama beskrives som svært populær blant nordmenn, og som en med en folkelig appell.

Foto: TORU YAMANAKA / AFP

– Deretter fulgte Dalai Lama i 1989. Han er alltid populær blant det norske folk, han har en veldig folkelig appell og snakker om de nære ting, sier Stenersen.

Han peker på burmesiske Aung San Suu Kyi, fredsprisvinneren fra 1991, men som ikke kunne komme selv for å motta prisen da fordi hun ble holdt i husarrest, som en som også er blitt omfavnet i Norge.

– Mandela var en helt utrolig person

To år etter, i 1993, var det daværende ANC-leder Nelson Mandela som delte prisen med den sørafrikanske presidenten Frederik Willem de Klerk.

– De Klerk havnet helt i bakgrunnen. Nelson Mandela var veldig bejublet og fikk stor oppmerksomhet. Det hadde vært en hel ideologisk bevegelse, særlig blant unge, som hadde kastet seg inn i kampen for «Free Nelson Mandela!» da han satt fengslet. Mandela – og fredspristildelingen i 1993 – skapte en voldsom optimisme, sier Sveen.

– Dessuten var Mandela en helt utrolig person, det er ikke noe mer å si om det.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nelson Mandela og Fredrik Willem de Klerk mottar Nobels fredspris

– De Klerk havnet helt i bakgrunnen. Nelson Mandela var veldig bejublet og fikk stor oppmerksomhet, sier Asle Sveen om året da Nelson Mandela (i midten) og Fredrik Willem de Klerk (til høyre) delte Nobels fredspris.

Foto: © STR New / Reuters / Reuters

– Alle vil ha en bit av Malala

Så skrives det 2014, året Nobelkomiteen velger å dele fredsprisen mellom den indiske aktivisten Kailash Satyarthi og den pakistanske, 17-årige skolejenta Malala Yousafzai, som dermed blir den klart yngste vinneren i Nobels fredspris' historie.

– Årets tildeling er usedvanlig populær. Det er lett å mobilisere opinionen både i Norge og internasjonalt, og man kombinerer det folkelige med det storpolitiske. Alle vil ha en bit av vinnerne, særlig Malala, sier Stenersen.

– Tildelingen har vakt et voldsomt engasjement blant barn og unge, den er merkevarebyggende og gir en profilering av verdiene som Nobels fredspris står for, med både menneskerettigheter og demokratiutvikling, legger han til.

Er det personen eller saken som avgjør om en fredspristildeling blir godt mottatt eller ikke?

– Det er naturligvis en kombinasjon, men det er først og fremst personen som skaper engasjementet. Man må ha en person som kan formidle budskapet. Det er noe spesielt ved alle dem vi har nevnt her. Det er noen som bare åpner munnen, og så blir folk helt trollbundet. Vi har hatt en del vinnere som har den egenskapen, som har ordet i sin makt, sier Stenersen.