Hopp til innhold

Har Nobelkomiteen turt å velge henne?

I dag la Nobelkomiteen siste hånd på verket når det gjelder årets fredspris. Hvem som får den, er nå avgjort. Storfavoritten hos mange er den modige 16-åringen Malala Yousafzai, som taler Taliban midt imot.

Malala Yousafzai

Malala Yousafzai har fått en rekke priser siden hun ble skutt av Taliban, i sin kamp for jenter og utdanning. Her takker for hun prisen fra Bill Clintons stiftelse, Clinton Global Initiative i september. Neste fredag kan hun bli utropt til vinner av Nobels fredspris, hvis Nobelkomiteen landet på henne.

Foto: Ramin Talaie / Afp

Andre fredag i oktober er den dagen i året hvor verdens øyne er rettet mot Norge.

Rekkefølgen er den samme hvert år: Dørene i Nobelinstituttets lokaler i Oslo sentrum går opp, Nobelkomiteens leder kommer ut, tar plass ved talerstolen som er prydet med en kopi av fredsprismedaljen og kunngjør hvem som er vinneren av årets Nobels fredspris.

Nå vet Nobelkomiteen hvilket, eller hvilke, navn leder Thorbjørn Jagland skal lese opp. Valget er tatt, og begrunnelsen for at akkurat den eller de er den utvalgte, er skrevet.

Men, også som vanlig, er det tyst når det gjelder årets vinner hos Nobelinstituttet, helt frem til neste fredag.

– Av 259 kandidater – som er det høyeste antallet noensinne – sier det seg selv at det er gode kandidater blant disse, sier Nobelinstituttets direktør og Nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad til nrk.no.

Én vinner fra de mange

Listen over de 259 ble presentert komiteens medlemmer på møtet 1. mars.

På årets første møte strykes en rekke kandidater som komiteen mener ikke vil være aktuelle for årets fredspris av ulike grunner, deretter faller flere og flere fra ettersom prosessen går sin gang utover våren og sommeren, og kandidatene sjekkes og veies av Nobelinstituttets utredere.

Når høsten kommer har komiteen en håndfull kandidater igjen å velge mellom. Fra disse plukkes vinneren.

Listen over hvem som er nominert, skal etter reglene holdes hemmelig i 50 år fra det aktuelle året, og verken Lundestad eller Nobelkomiteens medlemmer kan uttale seg om hvilke navn som ligger på komiteens bord.

Det lekker likevel alltid ut noen navn, oftest fra dem som har nominert kandidaten eller kandidatene selv, og det danner grunnlaget for medias spekulasjoner.

16-årig storfavoritt

Blant dem man vet er nominert til årets Nobels fredspris, finner vi 16-årige Malala Yousafzai, den pakistanske jenta som har tatt opp kampen for jenters rett til skolegang og utdanning.

Hun kjempet seg tilbake etter at hun for ganske nøyaktig ett år siden ble skutt i hodet av Taliban-medlemmer – og hun har ikke tidd stille i frykt. Snarere tvert imot.

Ni måneder etter at Taliban forsøkte å likvidere henne, sto Malala på talerstolen i FN på sin egen 16-årsdag og snakket til verdenssamfunnet om kampen for barns rett til skolegang.

I forrige måned ble hun belønnet med prisen som «Årets humanitære person» ved Harvard University, og hun har mottatt en pris fra organisasjonen Clinton Global Initiative.

– Dersom dere vil se fred i Syria, Afghanistan og Pakistan, dersom dere vil få en slutt på krigene, så send bøker i stedet for våpen. Send blyanter i stedet for stridsvogner, og send lærere i stedet for soldater, sa Malala i takketalen.

Hun har også sagt at hun ønsker å bli politiker når hun er ferdig med skolegangen, for å kunne endre verden.

Nå peker flere og flere nettopp på den modige 16-åringen som storfavoritt til årets fredspris.

– Malala er ingen usannsynlig kandidat, spesielt ikke hvis komiteen ønsker å velge «ungt og friskt». Priser som nobelprisene har ofte et preg av offisielle kandidater, og gjerne menn. Malala er det motsatte av dette, sier Anna Jardfelt som er leder av Utrikespolitiska instituttet i Stockholm.

Anna Jardfelt

Anna Jardfelt, direktør ved Utrikespolitiska institutet. Hun mener Nobelkomiteen bør premiere mer tradisjonelt fredsarbeid i år, selv om også hun mener Malala er en imponerende jente.

Foto: Photographer: Alex Hinchcliffe

– Gitt at EU fikk prisen i fjor, er det ikke usannsynlig at man i år vil rette blikket mer mot grasrota og løfte frem en person der. Og selv om Malala er svært ung, har hun fått et utrolig gjennomslag.

– Samtidig har den norske Nobelkomiteen de seneste årene fått kritikk for å ha utvidet mandatet til fredsprisen (utover kriteriene nedfelt i Nobels testamente red.anm.) Så spørsmålet er om komiteen nok en gang vil gå for et valg som kan oppfattes som en ny utvidelse, undrer instituttdirektøren.

Skulle Malala med sin verbale kamp og standhaftige holdning mot Taliban og deres religiøse terror sies å oppfylle kriteriene, vil Nobelkomiteen uansett måtte ta noen ekstra grundige overveielser:

* Er hun for ung til å tåle tyngden av verdens mest prestisjefulle pris, selv om hun allerede er berømt og prisbelønnet? Nobelprisen og dens innebygde forventninger vil uvilkårlig henge ved henne i mange år fremover.

* Vil Nobelprisen gjøre at hun blir et større terrormål, eller vil den beskytte henne?

* Er Nobelkomiteen sikker på at hun og rådgiverne rundt henne kan forvalte prispengene, 8 millioner svenske kroner, på en god måte?

Nobelkomiteen kan velge, hvis de lander på ungjenta, å dele prisen mellom Malala personlig og fondet som er opprettet i hennes navn, Malala Fund for Girls' Education. FN-organisasjonen UNESCO, som har støttet fondet, er for øvrig på egen hånd nominert til fredsprisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Thein Sein

Thein Sein avbildet i mars 2010, nær ett år før han ble valgt til landets første sivile president og tok av seg uniformen. Etter det har han stått for en utvikling få trodde var mulig i landet som hadde ett av verdens verste militærregimet.

Foto: Soe Zeya Tun / Reuters

Generalen som ble demokrat

En annen som nevnes i favorittsjiktet, er Myanmars president Thein Sein, som omtales som «den myanmarske Mikhail Gorbatsjov».

Den tidligere generalen har mer eller mindre snudd opp ned på det tidligere militærdiktaturet og kan bli landets andre nobelprisvinner, etter militærjuntaens store motstander Aung San Suu Kyi som ble tildelt fredsprisen i 1991.

Prisen til den vevre burmesiske kvinnen betegnes som en av nobelhistoriens mest vellykkede tildelinger, og en pris til ham som satte henne fri fra husarrest og som har uttalt at han ikke vil legge hindringer i veien for at hun kan bli hans etterfølger, vil være spektakulært.

Thein Sein var nominert i fjor også, men da rådet usikkerheten fortsatt om han og de andre eksgeneralene mente alvor med sine løfter om at Myanmar skulle utvikles til et demokratisk land.

Nå har demokratiprosessen kommet lenger, Aung San Suu Kyi sitter som en ledende politiker i nasjonalforsamlingen, og verdenssamfunnet har løftet sine sanksjoner.

Thein Sein og Aung San Suu Kyi

Thein Sein og Aung San Suu Kyi avbildet sammen i februar i år.

Foto: Khin Maung Win / Ap

Minuset ved Thein Seins kandidatur er at han i mange år var i ledelsen for ett av verdens mest undertrykkende regimer.

– Det som har skjedd i Myanmar er utrolig viktig. Men det er fortsatt en vanskelig situasjon i landet, blant annet er ikke konflikten med landets minoriteter løst. Selv om de har tatt mange viktige steg, er det ennå ikke et fullverdig demokrati, og det kan være for tidlig å bedømme hvor det ender, mener Anna Jardfelt.

Men Nobelkomiteen kan velge, hvis de ønsker, å belønne presidenten for det han har villet og oppnådd så langt – og således stå som et godt eksempel for andre om at det aldri er for sent å snu.

Dissidentene i øst

Årets nobelprisvinnere kan også være å finne i Øst-Europa, selv om fjorårets pris gikk til EU. Nobelkomiteen forsøker å spre prisvinnerne geografisk over tid, for at den skal ha størst mulig betydning for hele verden.

I Nobels testamentet står det at att «den värdigaste erhåller priset, antigen han är skandinav eller ej ...»

I fjor var både hviterussiske opposisjonelle og russiske menneskerettighets- og demokratiforkjempere med i diskusjonene.

Og i år som i fjor kan den hviterussiske og fengslede dissidenten Ales Bjaljatski være en god vinnerkandidat.

Ales Bjaljatski

Hviterusseren Ales Bjaljatski valgte fengsel i stedet for eksil da han fikk valget for å ikke svikte sine landsmenn.

Foto: VIKTOR DRACHEV / Afp

Bjaljatski er en kjent forkjemper for menneskerettigheter og demokratisk utvikling, og en like kjent motstander av landets diktatoriske president Aleksandr Lukasjenko.

Bjaljatski, som har tilbrakt de siste årene i fengsel, grunnla menneskerettighetssenteret Vjasna, som kurser folk i demokratisk tekning og menneskerettigheter.

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland har tidligere sagt at det er utenkelig at Hviterussland går mot demokrati så lenge Lukasjenko regjerer i presidentpalasset, og har understreket at Hviterussland er det eneste landet i Europa som fortsatt praktiserer dødsstraff.

Familien til Ales Bjaljatski var da også svært skuffet da det ble klart at Den europeiske union ble gitt fredsprisen for sitt prosjekt med å forene Europa.

Sønnen og kona – som betaler en høy pris for farens politiske mot – mener prisen og dens prestisje bør brukes til å beskytte utsatte enkeltpersoner – slik den beskyttet tidligere prisvinnere som Lech Walesa og Aung San Suu Kyi.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko.

En av disse kan få seg en overraskelse de ikke liker fredag 11. oktober kl. 11. Da leses årets Nobel fredsprisvinner opp og verken Vladimir Putin eller Aleksandr Lukasjenko vil sette pris på om vinneren kommer fra ett av deres land.

Foto: ALEXEI NIKOLSKY / Afp

Et OL-slag mot Putin?

I nabolandet Russland finner man igjen flere av fjorårets kandidater, som anses som mulige vinnere.

Blant dem er veteranene Ludmila Alexejeva, leder av den russiske Helsingforskomiteen, og Svetlana Gannusjkina, som grunnla menneskerettighetsorganisasjonen Memorial. Begge har stått i stormen i mange år.

I tillegg er Lilia Sjibanova og valgovervåkingsorganisasjonen Golos nominert på nytt.

Golos og Sjibanova har opplevd mange hindringer på veien i sitt arbeid med å overvåke valg i Russland, blant annet er president Vladimir Putin svært lite glad i dem etter at de mente å kunne legge frem bevis på omfattende valgjuks under de siste valgene. Nobelkomiteen har heller aldri tidligere premiert praktisk demokratisk valgarbeid.

– Jeg tror alle disse dissidentene kan være aktuelle i år. Det har vært mye oppmerksomhet mot den seneste utviklingen i Russland, og en fredspris til russiske menneskerettighetsforkjempere eller dem som slåss for ytringsfrihet, vil øke denne oppmerksomheten, sier Jardfelt.

– Alt som kan bli oppfattet som kritikk av president Putin vil derfor være omfattet av stor interesse, ikke minst med tanke på OL i Sotsji. En pris til sterke menneskerettighetsforkjempere er i tillegg noe som kan ha politisk stor betydning for utviklingen, også i Russland.

Putin mot Snowden

Vladimir Putin selv er også nominert til Nobels fredspris, en nyhet som har gått verden rundt de siste dagene. En gruppe russiske advokater mener presidenten fortjener fredsprisen for gjennombruddet vedrørende de kjemiske våpnene i Syria, og understreker at Putin er en mer verdig vinner enn USAs Barack Obama.

Men gitt at nominasjonen ble sendt i høst, vil den russiske presidenten først aspirere til en nobelpris neste år.

– Vi behandler alle nominasjoner etter våre vanlige retningslinjer, og vi har ikke engang begynt å se på nominasjonene for neste år. Hittil har vi hatt mer enn nok med årets nominasjoner, sier Geir Lundestad.

Også en annen mann i Moskva, nemlig den amerikanske varsleren Edward Snowden, er nominert til Nobels fredspris. Men i likhet med Putin er hans kandidatur også først relevant for 2014-utdelingen. Dermed konkurrerer Putin mot mannen som han innvilget asyl – til USAs vrede.

Det er i uansett lenge siden noen fra Øst-Europa har fått prisen, den siste var Mikhail Gorbatsjov i 1990.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Forhandlingsdelegasjonen til colombianske regjeringen

Forhandlingsdelegasjonen til colombianske regjeringen ankommer Convention Palace i Havana den 3. oktober for en ny forhandlingsrunde med erkefiende FARC. I spissen tidligere visepresident Humberto de la Calle.

Foto: ADALBERTO ROQUE / Afp

En tradisjonell fredsmekler savnes

Kunne direktøren for det svenske utenrikspolitiske instituttet gitt Nobelkomiteen noen råd på veien om hvilken retning fredsprisen bør ta i år, ville Anna Jardfelt ha valgt å premiere konfliktløsning – altså et mer tradisjonelt valg.

– De seneste årene har det vært en jevn nedgang i antall konflikter i verden, nå er den trenden brutt. Antall konflikter er økende, og antall drepte er økende.

Forhandlingsdelegasjonen til FARC

I Havana har også de tidligere så beryktede kommandantene i FARC jevnlig på plass.

Foto: ADALBERTO ROQUE / Afp

– Sett i lys av situasjonen i Syria, burde konfliktløsning og nedrustning stå i fokus for årets fredspris, mener Anna Jardfelt.

Hvis komiteen har valgt å rette blikket mot nedrustning, kan organisasjonen OPCW, som på vegne av verdenssamfunnet er i ferd med å sikre seg kontrollen over Syrias enorme arsenal med kjemiske våpen, være en aktuell kandidat.

Gitt at resten i Syria fortsatt er et blodig kaos, og store deler av Midtøsten strever med å ta vare på hva den arabiske våren brakte, må man eventuelt se til andre verdensdeler for å finne håp om konfliktløsning.

Og håp er det nå i Colombia, hvor presidenten og den beryktede venstreorienterte geriljaen FARC er i ferd med å nærme seg hverandre – etter 50 hatefulle og forferdelige år som gikk hardt ut over den vanlige colombianer.

Partene møtes jevnlig på Cuba, og selv om det fortsatt er langt frem, tror analytikere at prosessen har kommet så langt – og tent så mye håp – at det vil være et enormt nederlag for begge sider hvis forhandlingene skulle bryte sammen.

– For partene er det trolig for tidlig å belønnes med fredsprisen, men min mening er at meklere i slike prosesser bør løftes frem og premieres – nettopp gitt den økende trenden med konflikter i verden, mener Jardfelt.

I Colombias tilfelle er det norske og cubanske diplomater som har jobbet som tilretteleggere.

Et annet sterkt søramerikansk, men for oss ukjent navn, er Claudia Paz y Paz.

Hun er riksadvokat i Guatemala, tidligere dommer og grunnlegger av en menneskerettighetsorganisasjon.

Claudia Paz y Paz

Claudia Paz y Paz regnes som en av de modigste damene i Sør-Amerika.

Foto: Moises Castillo / Ap
Leyla Zana

Leyla Zana har kjempet en fredelig kamp for kurdernes status og rettigheter i mange år.

Foto: Burhan Ozbilici / Ap
Denis Mukwege

Denis Mukwege har vært med i Nobel-spekulasjonene i flere år.

Foto: Junior D. Kannah / Afp

Siden hun ble utnevnt til riksadvokat i 2010, har hun jobbet iherdig for å sikre at de som var ansvarlig for bruddene på menneskerettigheter under borgerkrigen, stilles for retten og får sin dom, blant dem tidligere president Efraín Ríos Montt som ble tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten.

Tatt i betraktning det internasjonalt økende kravet om at krigsforbrytelser må straffes og de ansvarlige straffes, kan en fredspris til den søramerikanske riksadvokaten anerkjenne et slikt arbeide.

Til forhandlingsbordet med fienden

En annen langvarig konflikt som er i bevegelse, er den bitre kampen mellom kurderne og staten Tyrkia.

Kurdiske kandidater har vært fast på nominasjonslisten de siste årene, og i år er det parlamentarikeren Leyla Zana som står der.

Hun har en fengselsdom hengene over hodet, den dagen hun ikke lenger er folkevalgt, skal hun i fengsel for å sone. Hun er idømt fengselsstraff på 15 år for sin kamp for at kurdere i Tyrkia skal få lov til å snakke kurdisk, og at kurdiske skolebarn skal få lære språket.

Zana har tidligere mottatt Sakharov-prisen og var Amnestys samvittighetsfange da hun satt fengslet på 1990-tallet.

Anna Jardfelt tror Nobelkomiteen vil avvente og se hvor det politiske tøværet fører hen, før de gir en fredspris til «kurderkonflikten».

Den politiske og militære organisasjonen PKK erklært tidligere i år våpenhvile og ba sine medlemmer å legge ned våpnene, mens statsminister Recep Tayyip Erdogan har svart med å åpne for forhandlinger, hvor blant annet PKK har deltatt. Håpet er at forhandlingene skal munne ut i en fredsavtale.

– Erdogan la nylig frem en politisk reformpakke, som blant annet slo fast at kurderne skal få lov til å snakke og få undervisning på sitt eget språk.

– Timingen for en nobelpris til en kurdisk representant nå vil virke noe underlig, som om komiteen velger side, sier Jardfelt – og viser med det avveiningene Nobelkomiteen må gjøre når de skal velge årets vinner.

Endelig tid for legen?

En annen modig enkeltperson er den kongolesiske legen Denis Mukwege, som har vært nominert flere år på rad, men aldri nådd helt til topps.

Gynekologen og kirurgen, som mottok FNs menneskerettighetspris for 2008, har engasjert seg for voldtektsofre og arbeider mot bruk av voldtekt i krigføring.

Mukwege har grunnlagt og leder Panzi Hospital, et sykehus som spesialiserer seg på å ta imot kvinner som er utsatt for seksualisert vold.

Overgrep mot unge jenter og kvinner er et stort problem i kriger og konflikter på flere kontinenter, og gitt det økende antallet konflikter som Anna Jardfelt peker på, kan Nobelkomiteen velge å gi sin anerkjennelse til noen som reparerer det andre skader.

En mer utradisjonell fredspris vil være å belønne det internasjonale vaksinefondet GAVI.

GAVI har siden etableringen i 2000 bidratt til vaksinering av over 300 millioner barn. USA, Storbritannia og Norge er blant de viktigste bidragsyterne til vaksinefondet, i tillegg til Bill & Melinda Gates Foundation. Gavi er nominert til fredsprisen både alene og sammen med UNICEF.

Skulle vaksinefondet med sine styrtrike bidragsytere stikke av med årets Nobels fredspris, ja, da vil det i hvert fall bli bråk om det utvidede fredsbegrepet.