NRK har tidligere fortalt om problematikken knyttet til plastkarene som benyttes i fiskeindustrien over hele landet.
For tre år siden fikk Nordland fylkeskommune utarbeidet en forskningsrapport som påpeker smittefaren knyttet til disse plastkarene.
I rapporten fastslås det at plastkar som brukes i matindustrien ofte blir skadet på produksjonsanlegget, og at de kan være smittebærere av blant annet listeria. Når karene stables i høyden kan forurenset vann dryppe ned på fisk som står under.
Mattilsynet har tidligere uttrykt bekymring, fordi disse bakteriene kan gi alvorlige skader.
Nå skal et nytt forskningsprosjekt utvikle teknologi for å sikre mattryggheten ytterligere.
– Kan være veldig helsefarlig
– Det er med bakgrunn i den nedslående rapporten fra 2011. Vi har søkt om, og fått innvilget, midler til å utvikle teknologi som kommer til å sikre mattryggheten på en kostnadseffektiv måte, sier informasjonsleder Synne Bolstad i Plast-Service AS.
Det var deres undersøkelser som var utgangspunktet for rapporten som Nordland fylkeskommune fikk laget i sin tid.
Bolstad er bekymret for de såkalte «patogene bakteriene», som tidligere har blitt funnet i fiskekar. Patogene bakterier inkluderer både salmonella, e. coli og listeria.
– Disse bakteriene kan være veldig helsefarlig, og i verstefall gi et dødelig utfall.
Inngår samarbeid
Det finnes over 200.000 fiskekar i Norge. For å lykkes med prosjektet har Plast-Service inngått samarbeid med forskningskonsernet SINTEF.
– Vi snakker om mikrobølgeteknologi, som skal ta knekken på de patogene bakteriene, sier Bolstad.
– Hvordan tror du næringa selv tar imot dette prosjektet?
– I første omgang kommer kanskje næringa til å se på dette prosjektet som en ekstra kostnad. Men i det lengre løp har det mye å si for mattryggheten og omdømme til den norske fiskerinæringa.
– Dette er ikke bare en måte for å lage nye arbeidsoppgaver til dere selv?
– Nei, absolutt ikke. Vi har allerede med oss to store fiskerikonsern som ønsker at vi skal lykkes med dette prosjektet. De er med for å kunne kvalitetssikre sin egen produksjon, avslutter hun.
Har innvilget over 2,6 millioner
Regionalt forskningsfond Nord-Norge har satt av 2,6 millioner kroner til forskning på desinfisering av fiskekar.
– Dette dreier seg om forskning. Så det er alltid en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt man når målsettingene eller ikke.
– Men hvis man lykkes med dette prosjektet, så vil nok det gjøre norsk matsikkerhet enda bedre, sier Steffen Ahlquist, som har vært involvert i prosessen med å innvilge tilskuddet.
(artikkelen fortsetter under)
– Har et særlig fokus mot ødelagte kar
Mellom 2005 og 2012 ble 229 personer diagnostisert med listeriosesmitte, ifølge Folkehelseinstituttet. I 2007 døde tre personer av smitten, i tillegg ble det påvist smitte hos to dødfødte tvillinger.
Også Mattilsynet har fokus på plastkarene som brukes i fiskeindustrien, for å hindre at slike bakterier får feste.
– Vi har hatt et særlig fokus mot skadde og ødelagte kar de tre siste årene, samt renhold av kar som brukes i fiskeindustrien, sier seniorinspektør Eli Anita Sagdal i Mattilsynet i Vesterålen.
Hun ønsker et forskningsprosjekt velkommen, men er skeptisk til hva som er realistisk å oppnå.
– Per dato er den beste måten å holde bakterieveksten borte godt, gammeldags renhold med såpe og vann. All ny teknologi som måtte komme er selvfølgelig bra, men når det kommer til stykket, er det skrubb, såpe og vann som må til, mener hun.
– Ikke et viktig prosjekt
Også næringa selv er ikke helt overbevist.
– Dette er ikke et viktig prosjekt for hvitfiskindustrien. Meg bekjent er det aldri registrert såpass store konsentrasjoner av listeria at det rettferdiggjør noe større forskningsprosjekt, sier produksjonsleder Geir Rognan i Sommarøy Produksjonslag AS.
– Vi har implementert gode rutiner i produksjonen vår. Når vi ser at det kommer et hull i et kar, så plukker vi det ut og reparerer det når sesongen er ferdig, fortsetter han.
Rognan er dessuten redd for at resultatene fra prosjektet kan medføre store ekstrakostnader.
– Vi har allerede godt med pålegg. Slik jeg ser det, er vi godt i stand til å ta vare på matsikkerheten uten et slikt prosjekt. Jeg tror derfor dette blir dårlig mottatt av industrien selv, sier han.