– Jeg får aldri takket dem nok

Ken Åge Hansen hadde ikke vært hjemme på nesten to måneder, da han i forrige uke kom kjørende fra sykehuset på vei hjem til Neverdal. Hva som ventet han der ante musikklæreren ingenting om.

– Jeg svingte inn der huset mitt er, men jeg så det ikke. Jeg så bare et helt annet hus, sier Ken Åge Hansen.

SE REAKSJONEN HANS DA HAN FIKK SE HUSET HER:

Hansen stoppet bilen i noen sekunder. Hva som gikk gjennom hodet hans på dette tidspunktet er ikke lett å si, men han husker at han tenkte: «Hva i all verden er det her for noe?». Han fikk så øye på en gruppe mennesker som stod nede ved huset.

– Da begynte det å kverne i hodet mitt. Hva i all verden er det de har stelt i stand, var alt jeg klarte å tenke, sier han på Meløy-dialekt.

Mens musikklæreren lå innlagt på Universitetssykehuset i Nord-Norge, med kreft i spiserøret har folk i hjembygda brukt tiden på å totalrenovere huset til den godt likte musikklæreren.

De neste minuttene av hjemkomsten er borte fra Hansens minne. Én av de som stod og ventet på han, filmet det hele. Det er til god hjelp for å huske hva som skjedde.

– Jeg har sett på video at jeg blir sittende i bilen helt til de kom og hentet meg. Det var veldig overraskende, jeg hadde ingen anelse om at noe sånt var i gjære, sier han, med trykk på «ingen».

Da alt forandret seg

Det var i påsken 2014 livet til Ken Åge Hansen brått skulle forandre seg. Etter å ha vært på en rutineundersøkelse hos legen fikk han påvist kreft i spiserøret. Fra svulsten ble funnet tok det under fjorten dager før han var under behandling.

– Alt forandret seg da.

Hansen sitter hjemme i huset sitt i Neverdal i Meløy kommune en oktoberdag og mimrer tilbake på sykdomsperioden. Han er fortsatt ikke helt frisk. Kreftfri, det har han blitt, men meløyværingen kan fortsatt ikke spise eller drikke på grunn av komplikasjoner med matveien. All næring får han intravenøst.

– Jeg gleder meg veldig til å spise igjen. Da skal mamma få lage fiskeboller i karrisaus til meg, smiler han.

Når det blir vet han ikke, men han har satt seg et ørlite mål om å få i seg litt riskrem til jul. Det er nå to måneder siden han spiste eller drakk sist.

Helt uvitende om hva som foregikk hjemme i Neverdal lå han innlagt på sykehuset. Hele bygda holdt oppussingen hemmelig for 43-åringen.

– Jeg har ikke hatt anelse i det hele tatt om hva som foregikk.

To operasjoner

Til og med datteren på 18 år har holdt det hele hemmelig når hun har vært på besøk på sykehuset. Hansen sier at han reagerte på at han hadde litt lite kontakt med folk på Facebook under sykdomsperioden, men at han i ettertid skjønner at det var fordi folk var opptatt med å jobbe med huset hans, eller kanskje de var redde for å røpe seg.

To operasjoner og én cellegiftbehandling har han vært gjennom i sommer, og det har vært en tøff tid for 43-åringen.

– Jeg ble operert dagen etter jeg kom til Tromsø, og etter en så stor operasjon blir man liggende. Det har vært mange tøffe inngrep, men motivasjonen var hele tiden at jeg skulle bli frisk. Rommet jeg lå på holdt på å spise meg opp. Jeg sa til sykepleierne at vi måtte se om vi kunne få meg hjem en tur.

Det klarte de. Han er hjemme igjen, på permisjon. Hjemme i et nyoppusset hus. Hele bygda har trådd til for å kunne hjelpe musikkentusiasten under sykdomsperioden. Mellom 60 og 70 personer har vært involvert i oppussingen på ett eller annet vis. Folk i alle aldere har bidratt, yngstemann på åtte år og eldstemann på 75. Et stort engasjement som ble startet i det små.

Dugnadsgjengen

Ken Åge Hansen har kaffebesøk denne oktoberdagen. Noen av de ivrigste arbeiderne har kommet innom for å hilse på. Selv kan han ikke drikke kaffe. Ørjan Vatneberg, en god venn og kollega av den populære musikklæreren, startet det store prosjektet.

– Vi gjorde det for å gi han en "piff" og en positiv overraskelse når han kom hjem igjen, vi ville gi noe tilbake til han. Ken Åge har gjort mye for bygda, forteller Vatneberg.

Hansen sitter bakoverlent i en kontorstol ved kaffebordet. Han ser på kollegaen sin.

– Kan ikke du fortelle litt om hvordan dere startet dette? Jeg synes det er like artig å høre det hver gang, sier han til latter fra gjengen rundt kaffebordet.

Vatneberg nøler ikke med å fortelle om hvordan det hele startet i det små, og utviklet seg til et stort prosjekt.

Opprettet gruppe på Facebook

– Det startet med at vi var en sju-åtte stykker her en kveld. Vi sto og så på huset og tenkte at vi kanskje kunne få gjort litt. Bytte noen vinduer eller ett par bord på veggen. Det var jo ikke noen tvil om at det trengtes.

Latteren sitter løst.

– Vi opprettet en gruppe på Facebook og en bankkonto. Det var et voldsomt engasjement fra både folk og bedrifter i området her. De som ikke har bidratt med snekring har bidratt med mat og drikke, og mange har bidratt økonomisk.

Det tok jo ikke mer enn én dag før vi hadde ti tusen kroner på kontoen, og vi nådde jo faktisk hundre tusen også. Jeg har aldri hatt en konto som har vokst så fort, sier Vanteberg og ler.

– Har vært utrolig gøy

I løpet av månedene Hansen lå innlagt på sykehuset har altså mellom 60 og 70 personer vært innom tomten hans i Neverdal for å hjelpe til. Vinduer er skiftet og bordkledningen på veggen er byttet ut.

Den engasjerte gjengen har også bygd ny veranda og bilbås, populært kalt carport. Alt sammen gjort for å gjøre det lettere for han å bli frisk igjen.

– Det har vært utrolig gøy, og vi har kost oss her. Hadde ikke folk kost seg hadde vi gjort ferdig én vegg og så hadde de ikke blitt gjort noe mer. Vi har ikke fått et eneste nei når vi har spurt folk om hjelp, det har vært veldig gledelig å se, sier Vatneberg.

– Det er vanvittig, svarer meløyværingen, og gjentar seg selv. Øynene hans har blitt blanke, det er tydelig at jobben venner, kollegaer, naboer, ja, til og med ukjent har gjort for han berører.

– Overveldende

Det har blitt noen tårer etter at han kom hjem i forrige uke. De første kom allerede i det han gikk ut av bilen.

– Det ble så overveldende. Jeg tenkte; fortjener jeg dette? Jeg får aldri takket dem nok fordi dette huset har vært en bekymring for meg i flere år. Jeg har hele tiden tenkt at jeg måtte gjøre noe med det, men har aldri kommet i gang. Da jeg ble syk ble det en ekstra belastning. Så det de har gjort for meg det er rørende.

Ken Åge Hansen, som fortsatt er svak etter sykdommen har et ønske om å gi noe tilbake til de som har hjulpet han, men legger ikke skjul på at det er vanskelig å betale tilbake etter noe sånt.

– Det går ikke an. Folk sier jeg har gitt de mye i form av musikken min, og det er utrolig inspirerende, men nå er fokuset mitt på å bli frisk. Jeg tror det er det folk er opptatt av nå. Heldigvis har folk sagt at jeg ikke må føle at jeg skal gi noe tilbake, for om jeg skal gi tilbake det de har gitt meg kommer jeg aldri til å få fred i meg, smiler han lurt, og legger til:

– Men etter hvert skal jeg nok finne på ett eller annet, avslutter han.