Hopp til innhold

– Vi har brukt mange skoletimer til å se serier og sove

Mangelfull undervisning gjør at medieelever ved Bodin videregående frykter å stryke på flere eksamener. – Vi føler de kaster bort tida vår. Det er ikke en utdanning, det er bare tull, hevder elever.

Elever ved medielinja på Bodin videregående skole

KRITISKE TIL SKOLEN: Medieelever ved Bodin videregående fortviler over å ikke få den undervisninga de har krav på. F.v. Anne Marie Edvardsen, Janina Mosti, Elise Grovassbakk, Emilie Osbakk og Thea Andersen.

Foto: Anita Borkamo / NRK

Andreårselev Emilie Osbakk (17) fra Saltdal beskriver forholdene ved medielinja ved Nord-Norges tredje største videregående skole som kaotiske.

– Da vi gikk førsteåret fikk vi beskjed om at skolen ikke hadde råd til vikarer. Mye av skoleåret gikk med til å se serier og sove i timene. Vi hadde så mange fritimer at vi gikk glipp av tre måneder med medieproduksjon og flere måneder med norsk, forteller Osbakk til NRK.

– Dukker opp for å ta fravær

Ifølge elevene er ikke forholdene blitt bedre på andreåret. Nå mangler elevene lærer i det viktige faget mediedesign.

– Noen av vikarene har ikke tilstrekkelig kompetanse i faget de skal undervise i. Vi opplever også at noen bare dukker opp for å ta fravær, hevder Emilie Osbakk og Elise Grovassbakk.

Totalt har andreklassen sju ulike lærere på tre av mediefagene. Dette gjelder fagene mediedesign, mediekommunikasjon og medieproduksjon, ifølge ukeplanen for uke 44.

Populær linje

Medielinjen ved Bodin videregående skole er populær og tiltrekker seg elever fra hele Nordland. Anne Marie Edvardsen fra Saltdal føler at hun har lært altfor lite.

– Slik situasjonen er nå kan ikke jeg gå ut i en lærlingejobb. Vi har ikke lært de dataprogrammene mediebedriftene bruker. Vi har ikke trykket på knappen for å komme inn i programmet en gang, sier hun oppgitt til NRK.

Tatt opp flere ganger

Ifølge elev- og lærlingombud Ida Hevrøy i Nordland har elevene ved Bodin videregående skole tatt opp problemene med skoleledelsen både i fjor og i år, men opplever at de ikke tas på alvor.

– Dette er noe som har fått utartet seg over tid, sier Hevrøy til NRK.

Når elevene nå skriver brev til utdanningsdirektøren i Nordland og går ut i media kaller de det «en siste utvei».

– For oss har mange tog allerede gått. Men vi vil ikke at de som kommer etter oss skal oppleve det samme som oss. Vi vil ikke at denne linja skal bli lagt ned fordi ledelsen ikke gjør jobben sin, sier Emilie Osbakk (17).

– Dette her ikke noe utdanning lenger. Det her er bare tull. Det er som et dårlig kurs, over to år, sier Elise Grovassbakk.

– Tar saken på alvor

Rektor Leif Magne Eggestad ved Bodin videregående sier til NRK at han ikke ønsker å uttale seg i media om kritikken fra elevene. Fylkesutdanningssjef i Nordland Tone Vangen sier hun tar saken på alvor.

Elev- og lærlingeombud Ida Hevrøy

Ifølge elev- og lærlingombud Ida Hevrøy har elevene ved Bodin videregående skole tatt opp problemene med skoleledelsen både i fjor og i år.

Foto: Anita Borkamo / NRK

Elevombudet: – Rydd opp

Elev- og lærlingombud Ida Hevrøy, ber skolen ordne opp.

– Skolen må rydde opp slik at elevene får den undervisningen de har krav på i forhold til lærerplanen, sier Hevrøy til NRK.

Hun legger til at det er rektor ved hver enkelt skole som har ansvaret for den opplæringen som gis til elevene.

– Hvis ledelsen ikke ordner opp må fylkeskommunen inn for å se om de kan bidra med noe. Saken kan også klages inn til Fylkesmannen i Nordland.

– Hvis elevene ved Bodin videregående skole trenger hjelp til å sende inn en klage må de gjerne komme til meg, sier Hevrøy.

– Et problem ved mange skoler

Inger Bærug i Utdanningsforbundet sier hun ikke har forutsetninger for å kunne uttale seg spesielt om den konkrete saken på Bodin videregående skole.

– Vårt generelle syn er imidlertid at elever har rett til å få minstetimetallet sitt i alle fag, med lærer. Det er og har vært et problem ved mange skoler gjennom mange år at denne retten ikke har blitt oppfylt. En av flere grunner til det er for stramme skolebudsjetter, sier Bærug.

Ifølge Bærug er elevers rett til minstetimetall tatt opp utallige ganger av Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen både med fylkespolitikerne og administrasjonen i fylkeskommunen.

– Det er en viktig sak fordi nok undervisning i skolefagene er avgjørende for elevenes faglige utbytte og sluttresultater, sier hun til NRK.