Hopp til innhold

Salget av metallsøkere har eksplodert – det bekymrer arkeologene

Arkeologer frykter for landets kulturminner fordi salget av metallsøkere er doblet det siste året. Nå etterlyser de et strengere lovverk for å hindre at kulturminner ødelegges.

Arkeologer er begymret for landets kulturminner fordi salget av metallsøkere er doblet det siste året.

Tor-Ketil Krokmyrdal i Nordnorsk Metallsøkerklubb

Tor-Ketil Krokmyrdal i Nordnorsk Metallsøkerklubb drar frem metalldetektoren sin.

Foto: Einar Breivik / NRK

Med topp moderne utstyr leter Tor-Ketil Krokmyrdal etter gamle skjulte skatter. Han er en av over 700 som driver aktivt med metallsøking i Norge.

NRK er med når han leter etter gjenstander utenfor Sortland i Vesterålen og han gjør raskt et interessant funn – en norsk toskilling fra 1600-tallet.

– Alle mynter som er fra før 1650 skal leveres inn. Denne er ikke det, så den kan jeg nok beholde, smiler Krokmyrdal, som har holdt på med hobbyen i flere år.

Han var med på å stifte Nordnorsk Metallsøkerklubb som i dag har i underkant av 60 medlemmer.

Salget av metalldetektorer har eksplodert

Trine Johnson, fylkesarkeolog Nordland

Trine Johnson, fylkesarkeolog Nordland

Foto: Nordland Fylkeskommune

Spenningen når man finner noe har gjort at salget av metalldetektorer er doblet siden i fjor, ifølge tall fra importørene som mener interessen ikke har vært større på 20 år.

I dag er i underkant av 700 personer organisert i klubber og foreninger som driver med metallsøking i Norge, men folk rundt miljøet mener at antallet som driver med hobbyen er minst tre ganger så stort.

At interessen for hobbyen har eksplodert, bekymrer arkeologene.

– Problemet er at mange bruker dette uten å sette seg inn i lovverket og kan komme i fare for å ødelegge eller skade kulturminner, sier Trine Johnson som er fagleder for arkeologi ved Nordland fylkeskommune.

Forrige helg ble verdens nordligste funn av en bysantinsk sølvmynt gjort på Ljønes i Bodø kommune av Nordnorsk Metallsøkerklubb. Noe som ikke begeistrer fylkesarkeologen.

– De tøyer grensene og dette er ikke noe vi ville anbefalt. De har gått på et av de mest sentrale områdene i Salten, som er rikt på kjente kulturminner, sier Johnson.

En bysantinsk mynt i sølv fra rundt år 1000 er funnet ved Ljønes ved Bodø. – Utrolig, dette er det nordligste funnet av en slik mynt noensinne, sier professor.

Denne mynten fra rundt år 1000 ble funnet i Bodø kommune i forrige uke.

– Finner ting som ville forsvunnet

Metallsøkerne selv mener de hjelper til med å finne kulturminner som ellers vil være ukjente eller i verste fall bli ødelagt.

– Det er litt surmuling. Det er mye bedre at et slikt område får et organisert besøk. Hvis ikke vi hadde funnet dette, ville det aldri blitt funnet, sier Krokmyrdal mens han sveiper over terrenget med metalldetektoren utenfor Sortland i Vesterålen.

Tor-Ketil Krokmyrdal i Nordnorsk Metallsøkerklubb
Foto: Privat

Med tillatelse fra grunneier og i pløyd mark er dette helt lovlig. Gjennom Kulturminneloven er det forbudt å grave i fredete områder. Men forbudet gjelder også automatisk alle andre steder om du finner gjenstander fra tiden før 1537.

Gjenstander fra middelalderen og tidligere, mynter fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år, tilhører staten og funnet skal meldes til fylket.

I pløyelaget på dyrket mark er det lov å lete og grave med grunneiers tillatelse, men ikke dypere enn plogen ville gått.

– Det beste ville vært om flere var organisert i klubber. Vi leter bare i dyrket mark som er pløyd og graver ikke dypere enn pløyelaget. Tingene vi finner er i fare for å bli brutt ned og borte.

Ønsker strengere lovverk

Klubbene lærer medlemmene retningslinjer og rammene for kulturminneloven. Behandling og gjenkjenning av funn blir også gjennomgått, men langt fra alle er medlem av slike klubber.

– Vi har hatt tilfeller der folk har vært for nær ukjente kulturminner, de som ikke er oppdaget ennå. Det vil være veldig avhengig av kunnskapsnivået om de vet om gjenstandene er skrot eller har stor verdi, sier fylkesarkeolog Trine Johnson.

Selv om disse bidrar med mange funn, kan konsekvensene være store, mener Johnson. Derfor ønsker fylkeskommunen et strengere lovverk for dem som ønsker å holde på med dette.

– Det var knapt folk som brukte metalldetektorer i 1978 da loven kom.

Hun mener problemet vil øke ved større salg og billigere utstyr.

– Det er stor utakt mellom teknologi og lovverket. Det kunne vært innført soner hvor metallsøking var ulovlig. Det er en løsning, sier fylkesarkeologen.

I Sverige fikk de i 1991 et generelt forbud mot bruk av slike redskaper for å spore opp metallgjenstander under bakken. Årsaken var flere tilfeller av skattejakt på gamle gjenstander.

Tilbake i Sortland er Krokmyrdal ferdig med søket for dagen. En mynt fra 1600-tallet er god uttelling. Han mener arkeologene heller bør bekymre seg for byggebransjen.

– Det er ingen tvil om at det er i forbindelse med utbygging av vei og bygninger at det er flest kulturminner som blir skadet, sier Tor-Ketil Krokmyrdal.

Norsk toskilling fra 1600-tallet

Krokmyrdal viser frem dagens funn, en norsk toskilling fra 1600-tallet.

Foto: Einar Breivik / NRK