Det er en lang vei fra Somalia til Nordland, men det kan bli avstanden mellom Ihlan Ahmed Hassan (23) og datteren Hanan, dersom norske myndigheter får det som de vil.
– De sier det er fred i Mogadishu, og at det derfor er trygt for meg å reise tilbake. Men det stemmer ikke. Det er daglige kamper og eksplosjoner, forteller 23-åringen fra Mogadishu i Somalia til NRK.
Mens Ihlan har fått endelig avslag på asylsøknaden, har datteren på åtte måneder fått permanent oppholdstillatelse i Norge.
Frykter omskjæring
Årsaken til at jentebabyen har fått opphold er frykten for at hun skal bli utsatt for kjønnslemlestelse i Somalia, dersom hun blir sendt tilbake.
Dette skriver UDI i innvilgelsespapirene:
«Ved vurderingen av om søkeren skal anerkjennes som flyktning i Norge, har UDI tatt hensyn til at søkeren skal anerkjennes som flyktning i Norge, har UDI tatt hensyn til at søkeren er barn, se utlendingsloven i tredje ledd. Barn kan være mer sårbare enn voksne, og terskelen for hva som er forfølgelse eller umenneskelig eller nedverdigende behandling, vil kunne være lavere for barn enn for voksne.»
– Det har vært en tung tid, men nå har jeg fått søkt om familiegjenforening med datteren min. Det gir nytt håp. Jeg ønsker å være sammen med datteren min, og venter på svar.
Hun er redd for hva som kan skje dersom hun må ta med seg datteren tilbake til Somalia.
– Kutter hodene på folk
For et og et halvt år siden kom hun fra Somalia og til Sandnessjøen i Nordland. 23 år gamle Ihlan har nå en datter på 8 måneder.
Foto: Håkon Jacobsen / NRK– Terroristgruppen Al-Shabaab kutter av hodene på folk. De gjorde det med lillebroren min, forteller 23-åringen til NRK.
Ihlan Ahmed Hassan venter nå på å få saken sin opp på nytt. Dagene blir lange på asylmottaket i Sandnessjøen. De ansatte på mottaket forstår lite av behandlingen som Ihlan og datteren har fått.
– I overkant byråkratisk
– Dersom myndighetene vurderer det som utrygt for jenta å reise tilbake til hjemlandet, bør det samme gjelde for mor. Morens sak burde vært sett i sammenheng med datteren. Det må være det beste for alle parter at både mor og datter får bli, mener Sonja Milde, som er informasjonsansvarlig på Alstahaug statlige mottak.
Hun synes avgjørelsen er i overkant firkantet og byråkratisk.
– Det burde ringt en bjelle hos datterens saksbehandler når de gir jenta opphold uten å se på morens sak på nytt, mener Milde.
– Splittet tvillingpar
Informasjonsansvarlig Sonja Milde ved asylmottaket i Sandnessjøen sammen med vesle Hanan.
Foto: Håkon Jacobsen / NRKDet finnes ikke tall på hvor mange andre småbarnsfamilier på norske asylmottak, som befinner seg i samme situasjon som Ihlan, men UDI bekrefter at det er flere tilfeller i året der barn får opphold, mens deres foreldre får avslag.
– En uholdbar praksis, mener Sonja Milde ved mottaket i Sandnessjøen.
Bare ved dette asylmottaket har de opplevd fire tilfeller.
– Vi hadde et tvillingpar hvor jenta fikk oppholdstillatelse og gutten fikk beskjed om at han var uønsket i landet. Det skjer en del underlige avgjørelser, som vi som jobber i mottak har problemer med å skjønne, sier Milde til NRK.
Hun mener slike vedtak nærmest er umulig å gjennomføre i praksis.
– Det reiser mange andre spørsmål. Skal de skille mor og barn? Hvor skal babyen være? Hun kan ikke være alene i Norge. Barn har rett til å møtte moren sin og omvendt, sier Milde.
– Forlater ikke datteren
Ihlan håper nå at en familiegjenforening gjør at hun kan bli i Norge med datteren. For henne er det helt uaktuelt at de skilles.
Foto: Håkon Jacobsen / NRKSelv sier Ihlan Ahmed Hassan at det er uaktuelt å skilles fra datteren.
– Jeg skal være sammen med datteren min.
– Hva om de kommer og henter deg?
– Da får de gjøre det. Men det tror jeg ikke de kan, fordi barnet mitt er ei jente. Jeg blir uansett sammen med henne, sier Ihlan Ahmed Hassan.
UDI: Finnes ikke regler
Ifølge UDI kan ikke Ihlan Ahmed Hassan anses som flyktning, og har dermed ikke krav på beskyttelse i Norge, verken av «menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket».
– Det finnes ingen regler i utlendingsloven eller forskriften som regulerer disse tilfellene. Barnas saker blir derfor vurdert etter reglene om sterke menneskelige hensyn, sier medierådgiver John Olav Kroken i UDI til NRK.
Nå har Ihlan søkt om familiegjenforening med datteren sin, men også den prosessen kan ende med negativt vedtak.
– Utgangspunktet er at dersom et barn skal få oppholdstillatelse i Norge på grunn av familiegjenforening, så må hvert fall en av foreldrene ha eller få oppholdstillatelse i Norge, sier Kroken.
Advokaten: – Reagerer med sjokk
Ihlans advokat Christine Trones.
Foto: Kari Skeie / NRKIhlans advokat, Christine Trones, sier denne praksisen ikke er en rettsstat verdig.
– Jeg reagerer med sjokk og forferdelse over at man skiller mor og barn. At denne historien ikke er unik gjør den enda verre. Det er vanskelig å tenke seg at dette skjer i en rettsstat. Vi liker å framstille oss som de beste i verden når det gjelder å ivareta menneskerettigheter.
I denne saken har man ikke tatt hensyn til barnets beste, mener advokaten.
– Ethvert barn må få lov til å vokse opp sammen med sin mor.
Hun reagerer spesielt sterkt på at UDI og UNE ikke ser de to sakene i sammenheng, men behandler dem hver for seg.
– Det er dårlig saksbehandling og forvaltningsskikk. Disse sakene er vevd sammen, og barnets sak bør følge mors sak.
Hun tror denne praksisen vil bli dyr for det norske storsamfunnet.
– Noen må ta seg av disse barna. Skal vi etablere egne barnehjem eller skal de plasseres i fosterhjem. Vi på fører staten enorme utgifter ved å ikke la mor få bli her for å ivareta sitt eget barn, sier Christine Trones.
