Vil hente opp gull og edle metaller fra minivulkaner på havbunnen

– Vi snakker milliardverdier. Dette kan bli den nye oljen, sier Nilsen, som er administrerende direktør i entreprenør- og gruveselskapet Leonhard Nilsen og sønner.

Selskapet deltar i et internasjonalt prosjekt som planlegger gruvedrift på undersjøiske «minivulkaner» på 3.500 meters dyp. Nilsen sier at en stor del av disse verdifulle ressursene befinner seg i norsk område.

Minivulkaner kan bli gullgruver

«Minivulkanene» på havbunnen spyr ut svart røyk og varmt vann. Selve skorsteinen er bygget opp av mineraler som blir utfelt når røyken og det varme vannet møter kaldt sjøvann.

– I prosessen avsettes det på havbunnen edle metaller som gull, sølv, sink, bly, kobolt og kobber. Det var det som skjedde da det ble dannet metaller som vi senere har brutt opp fra gruvene i Sulitjelma, Ballangen, Røros og Kongsberg. En gang lå også disse under vann, sier Nilsen til NRK.no.

Forskere ved NTNU har beregnet at verdien på de utfelte mineralene på havbunnen og i umiddelbar nærhet av havbunnen utgjør 1000 milliarder kroner.

– Gruvedrift på havbunnen kan gi svært store inntekter. Går man dypere ned i havbunnen kan man sannsynligvis mangedoble verdien. Legger man dette til grunn snakker vi om verdier som kanskje er større enn hele oljefondet, sier Nilsen.

– Kan bli stort

LNS-direktøren anslår at det vil ta mellom 10 og 15 år å utvikle teknologien som skal til for å hente opp ressursene.

– Den norske undervannsteknologien er blant den mest avanserte i verden. Disse mineralene ligger relativt lett tilgjengelig på havbunnen. Det er store dyp, og spørsmålet blir hvordan vi kan gjøre dette på en kostnadseffektiv måte, sier Frode Nilsen.

Han mener det er viktig å komme i gang med utviklingen av teknologien så snart som mulig.

– Selv om vi vil ha betydelige inntekter av olje og gass i den nærmeste framtid, bør vi allerede nå se på mulighetene for gruvedrift på havbunnen.

Norske oljeselskaper, undervannsfirmaer, entreprenører, gruveselskaper, forskningsmiljøer bør allerede nå sette seg sammen for å utvikle dette til en viktig industri for framtiden, mener Nilsen.

– Her bør også politikere og myndigheter kjenne sin besøkelsestid og være pådrivere, sier Nilsen.

• Les også: Fra jern og grafitt til rubiner
• Les også: Søylebasalt-funn på Norskehavets bunn overrasker

– Realistiske planer

Førsteamanuensis Steinar Ellefmo ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU bekrefter at det er snakk om store verdier i havbunnen innenfor norsk økonomisk sone mellom Jan Mayen og Svalbard.

– Gruvedrift på havbunnen kan bli et nytt oljeeventyr. Men det er snakk om store vanndyp, og utfordringene er å utvikle pumpeteknologi som kan operere på slike havdyp. Men det er realistisk. I relativt nær framtid kan et produksjonsanlegg for gruvedrift på havbunnen åpne opp ved Papua Ny-Guinea, sier Ellefmo til NRK.no.

– Må stille strenge miljøkrav

Miljøorganisasjonen Bellona kjenner til funnene av de verdifulle minivulkanene på havbunnen mellom Jan Mayen og Svalbard. Rådgiver Karl Kristensen sier at området må kartlegges med tanke på sårbar natur og artsmangfold før myndighetene eventuelt gir klarsignal for gruvedrift på havbunnen.

– Dette er en helt ny form for industri, og det haster å få nødvendige miljøkrav på plass. Det er mange paralleller til petroleumsvirksomheten, hvor sårbar natur som korallrev og oppvekstområder for fisk må kartlegges før det eventuelt gis klarsignal, sier Kristensen.

Dersom gruvedriften lar seg gjennomføre med et fotavtrykk som er sammenlignbart med tilsvarende virksomhet på land, er ikke Bellona avvisende til den nye industrien på havbunnen.

– Dersom man kan unngå nedslamming av store omkringliggende områder, vil det neppe være særlig ødeleggende. Det viktige her blir å minimere fotavtrykkene ved valg av teknologi og utvinningsmetode. Ikke bare tenke lønnsomhet, men også miljø, sier rådgiver Karl Kristensen.

• Les også: Under motorbanen skjuler det seg 25 millioner tonn malm
• Les også: – Stort potensial på havbunnen
• Les også: LNS utvider gruvedriften