Pårørende sliter med dårlig samvittighet

Eldre uten nær familie blir mer sårbare når de blir syke, viser ny forskning. Samtidig sliter mange pårørende med dårlig samvittighet for at de bor langt unna.

– Jeg følte alltid at jeg skulle vært et annet sted. Jeg hadde dårlig samvittighet når jeg forlot foreldrene mine i Oslo, og jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde en god nok jobb hjemme, sier Trond Schjølberg.

Det har gått to år siden begge foreldrene hans ble alvorlig syke. Hos faren ble det oppdaget en ondartet svulst i hodet, mens moren var svekket etter mange år med sjøgren syndrom og flere fall. De bodde begge på Bekkestua i Bærum, mens Schjølberg befant seg i Bodø.

Han reiste sørover så ofte han kunne, men syntes det er vanskelig å forlate dem når oppholdet er over.

– En gang jeg skulle reise hjem igjen etter en helgetur begynte mamma å gråte. Jeg hadde aldri sett henne gråte. Det gjorde et sterkt inntrykk. Samtidig overbeviste hun meg til å reise nordover igjen.

– Dårlig samvittighet sliter på pårørende

I dag bor mange familier spredt, noe som fører til at mange pårørende bor langt unna sine nærmeste.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har sentraliseringen i løpet av de siste tiårene ført til at flere bor lengre unna nær familie, enn man gjorde tidligere.

Det er særlig på sentrale deler av Østlandet og i Nord-Norge at familier bor spredt. I Oslo og Akerhus har 25 prosent av innbyggerne foreldrene mer 200 kilometer unna og i Nord-Norge var avstanden så stor som 1 372 kilometer unna.

Avstanden kan få konsekvenser når familiemedlemmer blir syke.

– Det er nok mye dårlig samvittighet som ligger og ulmer rundt omkring, sier Reidun Ingebretsen, forsker ved velferdsforskningsinstituttet, Nova.

Hun sier at jobb og andre forpliktelser på hjemstedet gjør at pårørende gjerne føler at de ikke kan være den støtten de gjerne ønsker når eldre familiemedlemmer blir syke.

– Det kan føre til mye uro og bekymring. «Kan nå det offentlige helseapparat yte god nok omsorg? Er min mor eller far trygg? Skulle jeg ha gjort noe?», er spørsmål som går igjen.

Samtidig kan belastningen bli stor for de familiemedlemmene som bor i nærområdet.

– Over tid kan det bli en helsemessig belastning hvis man er en pårørende som tar et særlig stort ansvar for pasientens pleie og omsorg.

• Les også: Bruker 7000 kroner natta på privat sykepleier
• Les også: Privat firma luftar eldre for 400 kroner timen

Turte nesten ikke ta telefonen

Våren 2014 blir foreldrenes tilstand stadig verre og på et tidspunkt er de begge innlagt på sykehus. Schjølberg klarer ikke å slappe av og er hele tiden redd for at noe alvorlig skal skje.

– Jeg utviklet telefonskrekk. Hver gang jeg så søsteren min ringe, var jeg sikker på at det hadde skjedd noe.

Schjølberg jobber på denne tida som trener for det nyopprykkede Grand-laget i Bodø, men den tidligere så engasjerte fotballtreneren sliter med motivasjonen.

– Som trener må man være engasjert, men jeg sto på sidelinjen og var «helt borte».

Begge foreldrene døde

Våren 2014 blir faren operert for den ondartede svulsten, men han blir aldri seg selv igjen. Han sendes fram og tilbake mellom ulike sykehus og sykehjem. Også moren er svært svekket. På dette tidspunktet er det særlig søsteren til Schjølberg som tar ansvar.

– Hun bodde i nærheten og jobbet som en helt, så jeg hadde dårlig samvittighet overfor henne også.

Følelsene fortsetter å slite og i mai 2014 tar Schjølberg avgjørelsen om å forlate jobben og flytte sørover for å hjelpe foreldrene.

– Vi skulle få pappa på føttene og hjelpe mamma. Det var det som var planen, men slik det jo ikke.

Bare uker etter at Schjølberg slutter i jobben, dør begge foreldrene med kort tids mellomrom.

Syke eldre lever lengre med pårørende rundt seg

I den ferske forskningsrapporten «Hospital readmission and mortality among frail elderly - the importance of spouce and adult children» fra forskningsinstituttet Uni Research Rokkansenteret har de undersøkt pårørendes innvirkning på eldres helse.

De har med data over en tidsperiode på fem år sett på helsetilstanden til eldre over 70 år med diagnosene lungebetennelse, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hoftebrudd.

Den viser at eldre med ektefelle eller voksne barn har lavere risiko for å dø innenfor den første måneden etter utskriving av sykehus.

– Det å ha pårørende kan gi mer livsgnist. De kan gi sosial støtte og omsorg. Det kan også være at de som har pårørende har bedre helse i utgangspunktet, sier Karin Monstad, forskningsleder ved Uni Research Rokkansenteret.

Undersøkelsen viser også at eldre med nære pårørende oftere blir reinnlagt på sykehus. Dette funnet overrasket forskerne, men kan tyde på at pårørende fungerer som et bindeledd mellom den eldre og helsesektoren.

– Pårørende kan varsle om en forverring i helsetilstanden, slik at den eldre blir reinnlangt.

– Kjemper mot systemet

I forbindelse med forskningsrapporten, ble det gjennomført intervju av pårørende og ansatte i helsetjenesten.

– Da kommer det fram at nære familiemedlemmer opplever pårørenderollen som meningsfull, men også som slitsom og at de må kjempe mot systemet.

Samtidig som pårørende spiller en viktig rolle i eldres helse, er det færre pårørende i dag som utøver formell omsorg, enn for 30 år siden, viser tall fra Statistisk sentralbyrå og Stortingsmeldingen «Trygghet - Verdighet - Omsorg». Likevel er pårørende fortsatt veldig engasjerte, mener Svein Olav Datland, forsker ved NOVA.

– Pårørende påtar seg fortsatt et betydelig ansvar i eldreomsorgen. Velferdsstaten har ikke gjort familien unødvendig eller overflødig, men har bidratt til å endre familiens rolle.

– Angrer ikke på valget

Da Trond Schjølberg i mai 2014 tok valget om å forlate trenerjobben og heller bruke tida sammen med familien, var det med et håp om å være til støtte for en lengre tidsperiode.

– Det kom som et sjokk da de døde. Det var jo ikke sånn det skulle bli, sier Schjølberg.

Han angrer likevel ikke på at han tok valget.

– For meg var det en naturlig ting å gjøre. Jeg hadde ikke barn og kone å ta hensyn til, så for meg var det en enkel avgjørelse å ta. Jeg skulle kanskje gjort det tidligere, men jeg angrer i hvert fall ikke.

– Vil du oppfordre andre til å gjøre det samme?

– Jeg tror ingen vil angre på den tiden de tilbragte med familien. Jeg forstår at det er en del praktiske hensyn som må tas, men min oppfordring er å slippe det du kan slippe. Det er ikke sikkert du får sjansen igjen.