Fikk ikke krisehjelp da Lill Mari (51) døde brått under trening: – Sa det ikke var «krise nok»

– Så flink hun er som drar på trening nå.

Det er tanken som slår Nathalie da hun ser moren som kjører mot treningssenteret.

Selv er Nathalie på vei på jobb i hjemmetjenesten på Stokmarknes i Hadsel kommune.

Påska er på hell. Når arbeidsdagen er over skal hele familien møtes for å grille i godværet.

Det gleder hun seg til.

Ved lunsjtider får helsefagarbeideren en melding på Snapchat.

Det knyter seg umiddelbart i magen.

«Det ryktes at de har funnet ei voksen dame død på treningssenteret».

De lange minuttene

Nathalie har nettopp fått meldinga på mobilen som får henne til å løpe ut og kjøre mot treningssenteret. På veien ringer hun mora.

Først en gang. Så en gang til. Men mamma Lill-Mari svarer ikke.

Nathalies pappa Jørn tar telefonen.

– Han skjønner jo ingenting, men sier at han møter meg utenfor treningssenteret.

Vel fremme ser Nathalie broren som også er på plass.

– Når vi kommer inn ser vi henne. Hun ligger død, midt på gulvet og helt alene. Ikke er hun tildekket, ikke er musikken slått av og det eneste vi ser er to fra politiet.

Drar til legevakten

I sjokk sitter familien på tre rundt sin døde mor. Alt føles kaotisk.

Familien vet ikke hva de skal gjøre, men velger å dra til legevakta.

De tenker at det er riktig sted for å få hjelp, men de sitter igjen med en følelse av at de ikke blir sett.

– Ingen kommer og prater med oss eller tar omkring oss.

De tar derfor valget om å dra tilbake til treningssenteret, der de møter begravelsesbyrået i døra.

Nathalie sier de opplever faren som utilgjengelig. Han virker å være i sjokk. De drar hjemover.

Familiens ønske og behov er at noen profesjonelle kan komme hjem til dem.

De ber om å få snakke med et kriseteam.

Får ikke krisehjelp

Utover ettermiddagen får Nathalies svigersøster en telefon fra legevakta.

– Beskjeden hun fikk var at det ikke ville bli kalt ut et kriseteam. De sa til henne at krisa vår ikke var ansett som stor nok krise, forteller Nathalie.

Frustrasjonen tar seg opp. Nathalie prøver å kontakte politiets operasjonssentral.

Leder for operasjonssentralen i Nordland, Cathrin Nerhus Lewin, bekrefter at politiet to ganger denne dagen tok kontakt med kriseteamet i forbindelse med dødsfallet til Lill Mari.

– Politiet selv har ikke nødvendig helsekompetanse til å følge opp mennesker i sjokk og dyp sorg. Det er det kommunene som har.

Familien har valgt å klage til kommunen på manglende hjelp. De har også sendt en klage på Hadsel kommune til Statsforvalteren.

Vesterålen interkommunale legevakt skriver i en e-post til NRK at de ikke ønsker å uttale seg om saken.

Ordfører Kjell-Børge Freiberg (H) sier til NRK at han beklager at familien sitter igjen med denne opplevelsen.

Les hele tilsvaret fra Hadsel kommune lenger ned i saken.

Når er det egentlig krise?

Det er ett år siden de så gjerne skulle hatt profesjonell hjelp.

Sorgen ramma familien helt uten forvarsel. Og spørsmålene ble mange.

Tapet over å ha miste kjæresten sin fra tenårene tar stor plass for pappa Jørn.

– Du tror ikke du skal oppleve et traume eller en krise, men så får du erfare at livet kan være så utrolig skjørt.

Men Nathalie Andreassen og resten av familien mener de ikke fikk den hjelpa de trengte fra kriseteamet i kommunen.

– Er det virkelig sånn at ei krise kun skal foregå på hverdager mellom klokka 08 og 16? spør Nathalie.

– Jeg skulle ønske vi ble blitt møtt med mer ydmykhet, sier Jørn.

Stor forskjell på kriseteamene

De fleste kommuner i Norge har et kriseteam de kan aktivere når det er behov for det, men langt fra alle kriseteam fungerer optimalt.

Det kjenner Atle Dyregrov til. Han er spesialist i klinisk psykologi og en av grunnleggerne av Senter for krisepsykologi i Bergen.

– Noen ganger fungerer det godt, andre ganger er det mer til belastning for pårørende.

Det finnes ikke noe fasitsvar på når et kriseteam skal kalles ut. Men kommunene får noen råd i en nasjonal veileder.

Spesialisten har tidligere rost kriseteamet i Bodø. De var tungt involvert etter familietragedien i Sørfold natt til 1. januar i år.

• Har du lest om Torbjørn som fikk god hjelp av kriseteamet i Bodø?

– I Bodø har de vært veldig opptatt av å holde seg faglig oppdatert. På mange måter har de greid å få til det mange strever med: samarbeid på tvers av kommunegrenser og etater.

Fikk besøk – men lite hjelp

Først sent om kvelden, flere timer etter dødsfallet, får familien likevel besøk fra kriseteamet.

Nathalie husker lite fra besøket, men minnes at de fikk beskjed om å ta kontakt ved behov.

Hun synes ikke det er riktig å overlate mennesker i sjokk og sorg til seg selv.

– Jeg tenker det er deres ansvar og oppgave å ta kontakt og initiativ til å følge oss opp.

Sammen med broren flytter hun inn i foreldrenes bolig. Faren trenger hjelp og tilsyn.

Kriseteamet hører de ikke mer fra. Gjennom en bekjent får de et tilbud fra den psykiatriske tjenesten i kommunen noen dager senere.

– Mamma, som var tilsynelatende frisk, dør brått en helt vanlig dag på trening. For oss som familie er dette den største krisa i vårt liv. Men tilbakemeldinga vi fikk var at det var helligdag og at det ikke var «krise nok».

Ordføreren: – Det er alvorlig

Det er ordfører Kjell-Børge Freiberg som svarer på vegne av kriseteamet i kommunen. Han forstår at familien er opprørt.

– Vi må erkjenne at det ikke har vært godt nok, og det er alvorlig. Vi tar til oss tilbakemeldinga deres. Det må vi lære av.

Han sier Hadsel kommune ikke har ei vaktordning for kriseteamet utenom kontortid.

– Familien sier de fikk beskjed om at krisa deres ikke var stor nok, og at det var helligdag den dagen mora døde. Hva betyr det?

– Etter samtaler vi har hatt med øvrige etater mener vi at det ikke var uttalt fra oss. Akkurat dette med at «krisa ikke var stor nok», var noe som oppsto i dialogen med politi og legevakt. Vi er derfor litt usikker på hvordan det ble formidlet, men jeg skjønner veldig godt at familien reagerer på det.

Freiberg forklarer at det er mange som er involvert når denne type krise oppstår.

– La meg slå fast at krisen deres var stor nok, og vi skulle møtt disse menneskene på en annen måte.

Varierende aktivitet

Familien til Nathalie er ikke alene om å ha dårlige erfaringer med kommunens kriseteam.

Lokalavisa vol.no har skrevet om en annen familie som ikke fikk den hjelpa de trengte fra kriseteamet etter en dødsulykke.

– Det er samme type kritikk fra andre, som sitter igjen med samme type opplevelse. Hva forteller det dere?

– Det tar jeg innover meg på største alvor. Og svaret tilbake er at vi beklager at de har den opplevelsen.

Etterlyser bedre info om kriseteam

Nathalie tror mye kunne vært annerledes om de hadde fått hjelp i «sjokkfasen».

– Hverdagen hadde kanskje vært enklere i dag, hadde vi opplevd å bli møtt på en bedre måte.

– Skjønner dere at det kan være vanskelig og utfordrende på en liten plass å stille opp med et kriseteam på en helligdag?

– Ja, men når det fungerer andre steder, skulle man tro at en i det minste kan finne en oversikt over hvem som er i et slikt team på kommunens hjemmesider.

– Hvordan synes du at et kriseteam bør fungere?

– Det bør være ei god vaktordning. For krisa kan ramme selv om det er helg eller helligdag.