Hopp til innhold

Høyere temperaturer i havet får konsekvenser

For første gang har havforskerne klart å kartlegge grensene for makrellutbredelsen i nord. Funnene overrasker forskerne.

makrell

FORTSETTER Å ØKE: – Vi opplever nå en relativt ny situasjon, der tyngdepunktet av makrellen har flyttet seg ganske langt nord, mens den norske sildebestanden er fortrengt ut til ytterkant av makrellutbredelsen i nordvest, sier forsker Leif Nøttestad.

Foto: Bent Are Iversen / Samfoto

Leif Nøttestad, Makrellansvarlig ved Havforskningsinstituttet

FORSKER PÅ MAKRELL: Leif Nøttestad var nylig ute i felt for å kartlegge utbredelsen av den nordøstatlantiske makrellen.

Foto: Ukjent

– Det vi ser nå er en kraftig økning av overflatetemperaturene i nord, noe som får store konsekvenser for økosystemet, sier forsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet.

Han var nylig ute med fiskebåtene «Brennholm» og «Vendla» for å kartlegge utbredelsen av den nordøstatlantiske makrellen. Funnene som ble gjort har overrasket den erfarne forskeren.

– Vi opplever nå en relativt ny situasjon, der tyngdepunktet av makrellen har flyttet seg ganske langt nord, mens den norske sildebestanden er fortrengt ut til ytterkant av makrellutbredelsen i nordvest.

Silda fortsetter sin negative trend, mens makrellen fortsetter å øke i omfang.

– Dette har vært trenden de siste ti årene, og det er fortsatt ingen tegn til at den vi endre seg, fortsetter Nøttestad.

– Mange arter påvirkes av temperaturene

Det er første gang havforskerne har klart å kartlegge grensene for makrellutbredelsen i nordlige farvann under det kombinerte makrell- og økosystemtoktet om sommeren. Det registreres mye makrell langt mot nord, samtidig som det er lite voksen sild, skriver Havforskningsinstituttet.

Når Nøttestad nylig var ute i felt, observerte han lite vårgytende sild innenfor det store dekningsområdet, som går langs Finnmarkskysten og sørlige deler av Barentshavet, forbi Bjørnøya og opp mot Svalbard i tillegg til sonene rundt Jan Mayen.

At utbredelsen av makrellen endrer seg såpass kraftig får store konsekvenser for silda.

Leif Nøttestad / Havforskningsinstituttet

– At utbredelsen av makrellen endrer seg såpass kraftig får store konsekvenser for silda. Pilene peker motsatt vei for de to fiskeartene. Vi håper trenden snart snur for silda, men det krever gode årsklasser av sild i årene som kommer. Det vil også komme fiskerne til gode.

Han beskriver problemstillingen som kompleks, men at alt henger sammen. Ulike arter av dyreplankton trives i ulike temperaturer, der de største artene trives best i varmere vann, forklarer Nøttestad.

– Det er de største artene av dyreplankton som sild og makrell lever av. Når disse flytter på seg fordi vannet blir varmere, flytter også fisken etter. Det er én teori.

En annen teori er at makrellen er en sterk konkurrent av mat, og dessuten beiter på sildeyngel. Det gir harde kår for sildebestanden.

– Vi har relativt lite dyreplankton i nordområdene, og makrellene er bedre til å utnytte matressursene. Makrellen er dessuten en mer varmekjær art som nyter godt av litt høyere temperaturer, fortsetter Nøttestad.

– Enn med dyrene som befinner seg lenger opp i næringskjeden?

– Sjøpattedyrene flytter seg etter matfatet, så det ene påvirker det andre. Mange arter påvirkes av temperaturene, og når det da blir varmere skjer det en del ting som bidrar til å gjøre det hele veldig spesielt.

– Viktig med kunnskap

Kunnskapen som forskerne nylig har ervervet er et viktig ledd i målsettingen om å øke forståelsen for potensielle konsekvenser av utviklinga i årene som kommer.

– Det er viktig fordi vi trenger mer kunnskap om hvordan makrellen utvikler seg og ekspanderer til nye områder, samt hvilke konsekvenser det får for økosystemet, sier Nøttestad.

Havforskeren tror trenden vil fortsette i årene som kommer, og at man vil se at makrellen vandrer videre nordover senere i år.

– Spesielt rundt Svalbard forventer vi å se en temperaturøkning på sensommeren, og da kan makrellen vandre helt opp til Longyearbyen, avslutter han.