Frykter gigantvindmøller i øyparadis: – Vi føler oss lurt

– Vi føler oss lurt. Det vindmølleprosjektet vi ble forespeilet i 2006 er ikke det samme som vindkraftselskapet nå ønsker å gjennomføre, sier Sindre Torp.

Han er opprinnelig fra Fredrikstad, men har bodd på den lille øya Sørvær i øysamfunnet Helligvær utenfor Bodø siden 1981. I disse naturskjønne omgivelsene er planleggingen av et nytt vindkraftverk i sluttfasen.

Selskapet Zephyr har søkt NVE om konsesjon til å bygge et vindkraftverk med seks 150 meter høye vindmøller, og mandag går høringsfristen ut. NVE sier de innen 1. desember skal ha gjort vedtak, og enten sagt ja eller nei til byggeplanene.

Fra å ha vært svært positive, skal nå flertallet av innbyggerne i Helligvær være sterkt imot planene, forteller Torp.

– De fastboende vil bli plaget av de ulempene som vindmøllene fører med seg. Både med tanke på lyd, men også med tanke på estetikk og faren vindmøllene kan utgjøre overfor dyreartene som lever her. Jeg er svært bekymret for om øysamfunnet vil overleve på sikt dersom disse planene gjennomføres.

• Les også: Vil ha vindmøller i nasjonalpark
• Les også: Folk på Træna vil ha vindmøller

– Mye større enn det som ble presentert

Så tidlig som i 2006 startet Zephyr planleggingen av vindkraftverket. Selskapet arrangerte et folkemøte på Helligvær, og fikk 11 aktuelle grunneiere til å undertegne en avtale.

Folk på øyværet har hatt inntrykk av at selskapet ville sette opp to til tre vindmøller på 50 meter hver, sier Torp. Under det siste folkemøtet for et drøyt år siden, informerte Zephyr at planene i stedet var seks vindmøller på 150 meter høyde hver. Etter det har vinden bokstavelig talt snudd.

– Folk var positive fordi man ble forespeilet mange goder. Det skulle bli bedre infrastruktur, kaianlegg og arbeidsplasser. Jeg tror ikke folk var spesielt opptatt av miljøtanken. Jeg tror i stedet at man var seg selv nærmest på mange måter. At dette skulle skape kapital, slik at man fikk videreutviklet samfunnet her.

Selskapet solgte inn prosjektet på en glimrende måte, forteller Torp videre.

– Jeg mener at de vindmøllene de nå ønsker å bygge er mye større enn det som ble presentert for oss helt i starten. Nå har folk satt seg bedre inn i sakene, og begynt å tenke på konsekvensene. Småbarnsforeldre frykter for både helsen til seg selv og barna dersom dette blir en realitet.

Problematisk er det spesielt for de som liker ro og fred.

– Helligvær er et stille område, og denne stillheten er det mange som har behov for. Det betyr mye for helsen til folk.

– Vi trenger ikke bygge et slikt industriområde så nært innpå befolkningen. Når vet for lite om konsekvensene, er det bedre å være føre var, avslutter han.

(artikkelen fortsetter under)

• Les også: Sier ja til vindmøller
• Les også: – Disse vindmøllene vil være blasfemi

– Bekymret

Øyværet ligger om lag 3 mil nordvest for Bodø, og består av 350 holmer, skjær og øyer. De fleste bor på Sørvær, hvor det er egen butikk, fiskemottak, skole og barnehage. Flere unge har de siste årene bygget nye hus her, og folketallet har økt noe. I dag bor det rundt 100 personer her ute.

Mange er nå redde for at denne positive utviklingen vil bli ødelagt, dersom Zephyr får sette opp et vindkraftverk i området.

En av de som er bekymret, er datteren til Sindre Torp.

– Jeg er født og oppvokst her, og bygde hus i 2007. Jeg ønsket at mine barn skulle få vokse opp like fritt som da jeg var liten, sier Anette Torp Rånes.

Hun forteller at de har opplevd en positiv utvikling de siste årene.

– Det er unge folk som bosetter seg, og små barn som kommer til. Flere har satt opp hus de seneste årene, og ungdom som er ute og tar utdannelse ser for seg en framtid på Helligvær.

– Hvis det blir industriområde her, frykter jeg for at denne positive utviklingen vil snu. Jeg har allerede snakket med flere som planlegger å bygge, men som foreløpig har lagt planene i bero på grunn av denne saken. Det kan være at folk heller får lyst til å flytte til et annet sted som følge av disse vindmøllene, fortsetter hun.

Naboen Marianne Olsen deler hennes oppfatning. Hun har det huset som blir å havne nærmest vindmøllene.

– Jeg bosatte meg her på grunn av at det er så fredelig. Jeg er redd for skyggekast og støy, og ønsker ikke det stresset som disse store monstrene kan føre med seg, sier hun.

(artikkelen fortsetter under)

• Les også: Fiskerne vil ikke ha vindmøller
• Les også: Landets største hubro-koloni slipper vindmøller

– Har vært åpne hele veien

Daglig leder Olav Rommetveit i Zephyr registrerer at innbyggerne ser ut til å ha snudd i saken.

– I 2006 var dette et initiativ som kom fra lokalbefolkninga. De hadde sett ressursene, og ønsket seg en vindpark i området. Vi utredet derfor prosjektet, og brukte seks år for å finne ut om prosjektet var teknisk gjennomførbart, om det var god økonomi i prosjektet og ikke minst om vi hadde bred tilslutning blant lokalbefolkningen.

– Vi opplevde at vi hadde god støtte under hele denne perioden, bortsett fra 2013 og fram til nå.

Han tror noe av årsaken til at innbyggerne har blitt mer skeptiske, er at prosjektet nå har blitt en realitet som lokalbefolkningen er nødt til å forholde seg til.

– Realiteten går mer og mer opp når prosjektet konkretiseres. Jeg mener vi har kjørt en god prosess overfor lokalbefolkningen, og at vi har vært åpne og ærlige om omfanget hele veien.

• Les også: Vil bygge opp mot 109 vindmøller

– Står i et dilemma

Rommetveit innrømmer imidlertid at prosjektet har blitt større enn det som ble presentert i 2006.

– I 2006 var det bare planlagt vindkraft på den ene av de to øyene. Og så har prosjektet vist at vi kan bygge vindkraft på begge øyer. I august for to år siden presenterte vi vår utredning, med syv vindmøller på de to øyene.

I ettertid har vindkraftselskapet i stedet tatt bort en vindmølle som havnet for nær bebyggelsen. Dermed er seks stykker tilbake.

– Det var prosjektet vi presenterte for lokalbefolkningen, og det er det prosjektet vi har søkt konsesjon på.

Han mener de planene som nå er i emning, er et alternativ øyboerne både har fått presentert og akseptert.

– Vi har ikke økt omfanget i forhold til de planene vi presenterte august 2012, fastslår Rommetveit.

Han mener det er en lei situasjon som har oppstått.

– Nå står vi i et dilemma. Trekker vi prosjektet, så er det mange som blir skuffet. Det samme skjer om vi fortsetter. Vi må finne ut hvordan vi skal løse dette, sammen med lokalsamfunnet.

– Hva vil dere gjøre videre nå?

– Vi ønsker en grundig prosess i sluttfasen, og ta disse diskusjonene med samfunnet på deres premisser. Vi oppfordrer alle som har en mening, om å gi en høringsuttalelse innen fristen går ut på mandag. Vi skal lese alle høringsuttalelsene grundig, avslutter han.