Her skulle det vært en innsjø

Hopp til innhold

– Akkurat når det er tomt, og du kan finne en del fisk i gjørma. Du kjenner det på lukta nå at det lukter litt dødt, sier Jan Odvar Nielsen.

Vanligvis er Engavatnet som ligger i Velfjorden i Brønnøy et fiskerikt vann og et godt besøkt rekreasjonsområde for lokalbefolkninga i området.

Men da folk skulle til vannet for å fiske ørret i helga, var vannet helt borte.

– Som man kan se ser det ut til at det er flere krater i vannet som gjør at vannet lekker ut. Skal man bruke ordet unikt av og til, så tror jeg dette er en passende sammenheng, fortsetter Nielsen.

Les også: Her skulle det vært en innsjø
Les også: Forsvunnet innsjø på plass igjen

– Plukket 25 kilo med fisk

Totalt er det cirka 55 millioner liter vann som er borte. Innsjøen er med sine ca. 600 meter i lengde og 120 meter i bredde ikke som småvann å regne.

Nielsen har fulgt fenomenet på nært hold i en årrekke, og har også opprettet en egen nettside om fenomenet.

– Et vann med lekkasje burde vært tørt permanent. Men her fylles det og holder seg som et normalt fiskevann mesteparten av årene, forklarer Nielsen.

Han forteller at det er mange som følger med på utviklingen. Sist innsjøen forsvant var i år 2009, men det er også registrert at den har forsvunnet flere ganger tidligere med varierende varighet.

– I 2009 plukket vi mye fisk. Da endte vi opp med 25 kilo fet, fin matfisk. Som sportsfisker er det artig å ta det med mark eller flue. Når man må grave det ut av gjørma så er det spesielt, sier Nielsen.

(artikkelen fortsetter under)

– Gjørme holder vannet igjen

Professor Stein-Erik Lauritzen ved geologisk institutt i Bergen forteller at fenomenet er ekstra spesielt fordi fisken kommer og går med vannet.

– Det er fem år siden sist det tømte seg helt. Det som kanskje gjør vannet ekstra spesielt er at det er fisk i det, for hver gang det tømmes så finner man fisk i gjørmemassene. Når vannet stiger opp igjen, så kommer også fisken tilbake, sier han.

Ingen vet når Engavatnet med ørret kommer tilbake fra avgrunnen, og forskerne vet foreløpig lite om hva som egentlig skjer med vannet og hvordan det påvirker fisken.

Lauritzen har imidlertid en teori.

– Det som skjer er at disse innsjøene ligger på kalkfjell med grottesystem under, der gjørmen i bunnen av innsjøen holder på vannet.

Han sammenligner innsjøen med et badekar hvor man prøver å tette avløpet med et avispapir.

– Hvis du senker badekaret ned i vann slik at vannstanden ute og innenfor badekaret er den samme, så er det jo stabilt. Men hvis du forsøker å heise badekaret opp av vannet, så vil det renne ut. Avispapiret vil i så måte kunne holde på vannet en stund, men ikke så lenge.

Lange tørkeperioder medfører at grunnvannstanden rundt vannet synker. Gjørmen holder vannet tilbake en stund, men så slipper det.

– Når det har tømt seg, så siver denne gjørma igjen. Og når vi så får nedbør, så vil vannet langsomt fylle seg opp igjen, sier Lauritzen.

Han forteller at det spesielle med Engavatnet er det hele skjer veldig fort.

– På få uker eller dager så er det tømt. Det kan tyde at det er gjørmebåndene i vannet som gir etter og som da slipper vannet ut.

– Hvor ender vannet opp?

– Via underjordiske huler slippes det nok til slutt ut i havet.

– Mysterium

Innsjøen i Brønnøy er sannsynligvis av typen «turlough».

– Ordet kommer fra Irland, hvor de har mange sjøer av denne typen. Det er heller ikke den eneste tørre innsjøen vi har i Nordland. Det var en som tømte seg i Rana tidligere i sommer, og så er det en liten sjø av denne typen i Gildeskål.

Men at innsjøen i Brønnøy har fisk, har professoren ingen tydelig forklaring på.

– Det kan tenkes at noe fisk kan overleve nede i de underjordiske hulrommene, og at den kommer seg opp igjen når vannet fylles. Det kan også være fiskeyngel som kommer fra opplandet rundt.

Han beskriver fenomenet som spennende.

– Det er et mysterium at det er fisk der. Nå trenger vi ganske mye nedbør før det fyller seg opp. Det forutsetter også at grunnvannet rundt vannet stiger, avslutter Lauritzen.