Barry Martin og Max Hugo: – Lurer på hva foreldrene våre tenkte på

– Jeg tenkte ofte hva i Guds navn foreldrene mine tenkte på da de kalte meg Max. I ungdomstiden var jeg litt småsur på dem, smiler Max Hugo Olsen.

Han har vokst opp på Myre i Øksnes sammen med broren Barry Martin og søstrene Kate og Lena. I kommunen har 20 prosent av mennene fått engelske navn i perioden 1960-1998, mot sju prosent på landsbasis.

– Vi har hatt det mye moro og navnene blir i hvert fall lagt merke til. De fleste har hørt om Barry og Max, sier Barry Martin mens han viser rundt i lokalene til familiebedriften Øksnes Entreprenør.

Her er han sjefen for rundt 40 ansatte som prosjekterer og bygger kaier og bygninger. Han er også sjefen til Max Hugo i tillegg til å være storebror.

Ikke bare lett å hete Max

Og brødrene Barry og Max har blitt kjent i Vesterålen, både for navnene og et fartsfylt liv i sine yngre dager. Men det har ikke alltid vært like morsomt å ha hatt spesielle navn.

– Det var litt mobbing på barneskolen for de spesielle navnene. Men det ryddet vi raskt opp i, så det var greit, ler Max Hugo.

– Jeg vil si at det er en del spesielle navn her på Myre. Det er mange ganger vi kan sitte og flire av det, sier Barry Martin.

Selv om det bare har vært 141 personer siden 1900 som har hatt navnet Barry i Norge, er det tre som heter det samme på Myre. Men hvorfor det er så mange engelske navn her, har ingen av brødrene peiling på. Derfor har NRK spurt navneforsker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø om å forske på dette.

Forsket på navnene i Øksnes

Navneforskeren har funnet ut at sammenlignet med andre kommuner i Nord-Norge har Øksnes den tredje største andelen av engelske navn, kun slått av øykommunene Værøy og Røst. Bø kommune i Vesterålen har like stor andel engelske navn som Øksnes.

– Øksnes er en veldig interessant kommune. Det er enormt mye engelske navn og skyhøyt over landsgjennomsnittet på sju prosent, sier professor Gulbrand Alhaug.

Myre-navnene har lenge vært snakket om i Vesterålen, blant annet har det blitt laget en egen nettside for Myre-navn, kalt «Myrenavngeneratoren». Cliff Kenneth, Kim Teddy eller Kitt Ani er noen av navnene som ligger inne. Men nå er det for første gang forsket på fenomenet.

– Øyer langs kysten har mange engelske navn, og det kan ha blitt påvirket av skipstrafikken. Jeg tror det allment gjelder at Nord-Norge, særlig langs kysten, har vært mer åpen for utenlandsk påvirkning enn Sør-Norge. Det fører til større kreativitet, sier Alhaug.

​Også andre kystnære områder har høy andel engelske navn, som Træna, Herøy, Karlsøy.

– I Nord-Norge har folk vært mer opptatt av det som er moderne og tatt navn som er populære i tiden. Mens i indre Østlandet, der jeg kommer fra, har de vært mer opptatte av oppkalling, dermed kommer det ikke mange nye navn inn.

Den sterkeste perioden for de engelske mannsnavnene på Myre er 1970-årene. Nesten hver fjerde mann (23 %) født i 1970-årene har fått et engelsk navn. De engelske kvinnenavnene har vært mindre brukt. På Myre er det særlig mange navn som ender på y, som Ronny og Freddy.

– Steve uttalt på norsk er også spesielt. Det er en veldig fascinasjon av det engelske som begynte i mellomkrigstiden, forklarer professoren.

• Les også: Professor ut mot engelske navn
• Les også: Æ, ø, å og Tom-Ole er ut

Også mange doble navn

Det er lunsjtid hos Øksnes Entreprenør, og de to brødrene Barry Martin og Max Hugo får selskap av flere i slekta rundt lunsjbordet. Og når det snakkes om søskenflokken Barry, Max og Kate, sitter latteren løst.

– Når jeg studerte i Trondheim snakket jeg om Barry, Max og Kate med de andre studentene. Flere år etterpå kom det fra en venninne at hun trodde det var de tre hundene jeg snakket om, ler søsteren Lena Olsen, som selv mener hun har fått et kjedelig navn.

Nord-Norge skiller seg også ut med langt flere dobbeltnavn enn resten av Norge. 38 prosent av dem født mellom 1998 og 2007 hadde dobbeltnavn i Nord-Norge, mot landsgjennomsnittet på 25 prosent.

– Årsaken til bruken av dobbeltnavn i Nord-Norge er nok en allmenn navneglede. Det er større navneglede om man bruker flere navn enn bare ett, sier navneforsker Alhaug i Tromsø.

I statistikken hans inngår det også tall på dem som har tre eller flere fornavn. Også de såkalte bindestreksnavnene inngår i statistikken.

– Vi har fått våre kallenavn. Vi går bare under Barry Banditt, Max Mannskjit, Lena Lort og Kåte Kate, sier Max før latteren flommer over i pauserommet.

– Jeg aner ikke hvor navnet mitt stammer fra eller hvorfor jeg fikk det. Men jeg skal spørre moren min, sier Max Hugo.

– Unngår krangling med dobbeltnavn

Et annet sted på Myre møter vi 23 år gamle Glenn Richard Cachola Vornes på jobb som snekker.

– Mellomnavnene brukes ikke ofte, og det kan jo være like greit. På jobb går jeg bare under Vornes eller Sjokomunken, flirer han mens han reparerer en dør.

Navnet Richard kom fra mannen som tipset faren om moren, og som gjorde hele skapelsen mulig.

– Faren min reiste utenlands og var sikkert interessert i kvinnfolk. Han fikk tips om moren min fra en som heter Richard i Filippinene. Det er bare å ta det med et smil. Presten døpte meg for det, så da må jeg bare hete det, sier Vornes, som også har en bror som heter Stein Ronny.

– Foreldrene hadde vel ikke bedre vett enn å gi ungene to navn, så var de sikker på at det ikke ble noen diskusjon i familien, sier Glenn Richard.

Han har også hørt om brødrene Barry og Max, og ler godt når han får vite at de har mellomnavnene Martin og Hugo.

– Ja, det høres jo ut som Myre, ler Glenn Richard.

Spør foreldrene

For å få svar på hvorfor Barry Martin og Max Hugo har vært så heldige å få både engelske og doble navn, blir vi med dem til moren Kirsten Lillian Olsen og faren Martin Karstein Emil Olsen.

– Dette var i tiden fjernsynet kom til Norge og vi var kanskje lei av de gamle navnene. I tillegg hadde mor og far brukt opp de fleste navnene, ler moren.

Max Hugo forklarer at moren hadde 11 søsken som alle skulle ha dobbeltnavn.

– Vi var nok litt inspirert og ville være kreativ, sier Kirsten Lillian om navnevalgene de gjorde på 60-tallet.

Og svaret på hvorfor Barry fikk dobbeltnavn, er såre enkelt.

– Med Barry ønsket vi bare ett navn, men da vi kom til kirka sa presten at vi måtte ha et navn til. Da tok vi det på sparket og valgte Martin, ler Kirsten Lillian Olsen.

Dermed ble Barry Martin oppkalt etter faren sin.

– Før i tiden var det presten som ble rådspurt om navn, og kunne nekte for navnet foreldrene hadde valgt. I dag har ikke presten noe rolle i avgjørelsen. Man melder navnet inn for folkeregisteret og enkelte navn kan fortsatt bli avvist. Navn som Umulius eller Ebola ville neppe blitt godkjent i dag, sier professor Gulbrand Alhaug.

• Les også: Hva er det mest populære navnet?

– TV hadde stor innvirkning

Navneforskeren kan bekrefte at inntoget til TV-apparatet på 1960-tallet hadde stor påvirkning for navnevalgene foreldre gjorde.

– Det er gjennom film, TV og bøker mange av de nye navnene kommer inn. Den økende populariteten etter krigen kan først ha hatt sammenheng med at briter og amerikanere ble sett på som frigjørere da krigen sluttet. Senere kan allmenn angloamerikansk kulturpåvirkning som film og popmusikk ha virket inn.

• Les også: Engelskmenn skroter kongenavn til fordel for babynavn fra Downton Abbey

Han forklarer at navnet Barry gjerne blir oppfattet som engelsk i dag, men at det opprinnelig er et irsk navn som betyr lanse.

– Det gjenstår å forske på kystområdene i Sør-Norge for å se om de har like stor kreativitet som Nord-Norge, men jeg ville blitt overrasket om odelssønnen på en Hedmarks-gård heter Ronny, Barry eller Roger, sier Alhaug.

– I dag ser vi at foreldre gjerne vil prøve å være originale og finne fram til navn som er sjeldne. Dette står i motsetning til 1800-tallet da vi kunne snakke om en navnefattigdom, og utvalget av navn var mye mindre. I ei bygd i Saltdal var det for eksempel 15 prosent av guttene som midt på 1800-tallet fikk navnet Ole.

I dag ser forskeren et enormt navnemangfold. Han mener det av og til er merkelig at enkelte navn slipper gjennom.

– De er kanskje litt slepphendt med å godta nye navn. Det var en som fikk lov å forandre navn til Bånnski. En annen fikk kalle seg Gudergod, men han angret og bruker det ikke lenger.

Dalende popularitet for dobbeltnavn

Da moten med dobbeltnavn var på sitt sterkeste på 1940-tallet var det nærmere 75 prosent som hadde slike navn i Nord-Norge – mot litt over 50 prosent i Sør-Norge.

Begge kjønnene sett under ett var det i 2014 bare 24 prosent av barna som fikk dobbeltnavn mot 53 prosent i 1940-årene, altså mer enn en halvering, viser den nye forskningen.

​ – Det er mindre vanlig å kalle opp i dag enn tidligere, og det kan være noe av årsaken til tilbakegangen for flernavnsmoten, sier Alhaug.

Rekorden i Norge er fem fornavn: Mirjam Dorthea Ingeborg Petra Dagmar Berg fra Bønes i Hordaland. Hun ble født på slutten av 1900-tallet.

Stolte av navnene

Brødrene Barry Martin og Max Hugo har lært seg og bli glad i navnene sine med årene.

– Det er greit å ha et navn som ikke alle andre har. Man blir i hvert fall husket for det, og jeg er stolt av det, sier Max Hugo.

Og da han fikk sin første bil, ble den selvsagt hetende Mad Max.

– Jeg tenker ikke så mye over navnet mitt, men jeg er stolt av det. Det er bare morsomt at det har vært litt oppmerksomhet rundt det, sier Barry Martin.

• Les også: - Det er for lett å velge rare navn