Fryktet parasitt forvandlet kysttorsk til slimete gelé på få timer: – Svært overrasket

På starten av 2000-tallet ble en mystisk fiskeparasitt oppdaget i makrell fisket i Nordsjøen.

Parasitten med navnet Kudoa thrysites, slekter på maneter og antas å angripe fisken gjennom huden eller gjellene. Deretter tar den bolig i fiskens muskelfibre og ligger i dvale der.

Det er først når fisken dør at ting begynner å skje.

I løpet av noen timer går fiskekjøttet fullstendig i oppløsning. Og forvandles til en slimaktig fiskegrøt.

– Du kan bokstavelig talt skrape av kjøttet med en skje. Hele muskelstrukturen løses opp. Så det er meget sterke enzymer som er i sving, sier forsker Arne Levsen ved Havforskningsinstituttet (HI) til NRK.

Det var Fiskeribladet som omtalte saken først.

Parasitten er fryktet på sørlige breddegrader – blant annet i havene utenfor det sørlige Afrika og Sør-Amerika. Hittil har man trodd at den nordlige grensen for parasitten har vært det sørlige Norskehavet.

Funn av kudoa i Norge har begrenset seg til makrell. Fram til nå.

Helt tilfeldig ble parasitten oppdaget i kysttorsk og brosme fra et tokt på Helgelandskysten i Nordland.

– Overrasket

Da en av forskerne fra Havforskningsinstituttet undersøkte torsken for kveis sank pinsetten rett inn i fileten uten motstand.

Ved nærmere undersøkelse i mikroskop, viste dette seg å være Kudoa-sporer som hadde begynt å fordøye fisken.

– Vi ble svært overrasket. Parasitten ble påvist i tre av 19 kysttorsk, opplyser HI-forskerne Arne Levsen og Lucilla Giulietti.

– Jo mer vi leter etter Kudoa, jo mer finner vi det, sier Giulietti, som er Norges fremste Kudoa-ekspert.

Klimaendringer gjør at den forflytter seg nordover

Forskerne tror at parasitten er noe makrell har båret med seg fra sørlige deler av Atlanterhavet, og at den ikke egentlig har tilhold i norske farvann.

At den dukker opp i stadig større mengder nå er neppe tilfeldig, ifølge forskerne.

– Det handler trolig om klimaendringene. Altså at økt temperatur har gjort parasitten mer tilgjengelig for disse fiskeartene, sier Levsen.

Hva med skreien?

Nå vil forskerne finne ut om parasitten finnes i andre fiskearter som er verdifull for Norge.

Makrellbestanden er en av Europas mest verdifulle fiskebestander. Allerede finnes parasitten i nær 4 prosent av all makrell som fiskes i norsk farvann.

Forskerne ved Havforskningsinstituttet har nå tatt prøver av skrei fisket utenfor Lofoten tidligere i år. Resultatet er ventet neste uke.

Finner de den fryktede parasitten i skreien kan det på sikt få alvorlige konsekvenser.

Det årlige skreifisket i nord er et av de største torskefiskeriene i verden.

Havområdene utenfor Nordland og Troms er blant de mest produktive som finnes. Den siste robuste torskestammen kommer hit for å gyte, og verdiene som finnes her i form av fornybare fiskeressurser er enorme.

Forskerne legger ikke skjul på at de er spente på svaret. For det er ikke mye man vet om hvordan kudoa-parasitten sprer seg.

Søker om forskningsmidler

– Parasittens livssyklus er foreløpig ukjent. Vi vet ikke hvilke stadier som parasitten går inn i fisken, og vi heller ikke hvor parasitten skal videre derfra, sier Levsen.

Kudoa thyrsites er mikroskopiske myxosporidier. De har knøttsmå sporer som ligner på neslecellene hos maneter, koraller og sjøanemoner.

Parasitten er ikke farlig for mennesker, eller for fisken mens den lever.

– Men hvorfor blir fisken til gelé først etter at den dør?

– Det eneste parasitten er opptatt av, er å formere seg. En mulighet er at parasitten blir lettere tilgjengelig for de organismene som fortærer den døde fisken. Men dette er kun hypoteser som vi jobber ut ifra, sier Levsen.

Dersom fiskeparasitten brer seg langs kysten, kan den bli et stort problem både for fiskeri- og havbruksnæringen.

De norske havforskerne samarbeider med kolleger i Canada, Sør-Afrika, Færøyene, Island og andre steder i verden. Nå søker de om forskningsmidler for å finne ut av parasittens livssyklus.

– Vi må rett og slett knekke livssyklusen for å kunne komme videre. Finne ut hvor parasitten kommer fra og hvor den skal videre. Med en slik kunnskap kan vi begynne å legge strategier for å hindre, eller i hvert fall begrense sjansen på videre spredning.

Trenger din hjelp

For å kunne følge med er de interessert i å komme i kontakt med folk langs kysten som opplever at fisk de har fanget går i oppløsning.

– Med opplysninger om hvor infisert fisk er fanget kan vi gå mer målrettet fram og ta prøver av vannet og havbunnen.

Utbrudd av parasitten har tidligere skapt store problemer for lakseoppdrett på stillehavssiden av Canada, ifølge Intrafish.

På Island er det kommet rapporter om en kudoa-art i rognkjeks som brukes som rensefisk i oppdrettsanlegg, ifølge havforskerne.

– Flytende fiskekjøtt er noe norsk laksenæring neppe ønsker seg. Det kan være ødeleggende for både mat og omdømme, sier Lucilla Giulietti.

– ikke kast fisken tilbake på sjøen

Forskerne har også et råd til hobbyfiskere som plutselig oppdager at fisken de har fisket går i oppløsning.

– En god regel er at ferskfanget fisk som ser syk ut eller har tydelige lyter, ikke bør kastes tilbake i sjøen, sier Arne Levsen.

Dette for å hindre eventuell videre spredning dersom det er snakk om noe smittsomt.

– Ellers vil jeg tro at geléfisk på grunn av kudoasmitte først oppdages etter at man har kommet hjem og skal til å tilberede fisken. En tydelig angrepet fisk må jo bare kastes i søplet. Jeg tror ingen har lyst til å spise fisk med sugerør. Men det må jo understrekes at vi ikke nå har belegg for at det er skadelig å få i seg kudoa-infisert fisk.