Personskadeforbundet: – Et steg nærmere rettferdig erstatning for Jens (17)

Personskadeforbundet hadde ikke trodd at dagens møte med Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet skulle være så positivt som det viste seg å være.

– Det var et godt møte med veldig gode og positive signaler. Det er første gang vi opplever at vi sitter igjen med følelsen av at nå skal det skje noe med det erstatningsrettslige vernet til barn. Man har erkjent at man må prioritere barns vern, sier assisterende generalsekretær, Per Oretorp til NRK.

Lang kamp for erstatning

I over 20 år har forbundet kjempet for at barn som blir syke av vaksiner, skadet i trafikken eller etter overgrep skal få en økonomisk erstatning på lik linje med voksne.

Derfor var gleden stor etter beskjeden fra Justisdepartementet om at de allerede etter nyttår startet arbeidet med en lovendring.

– Vi håper at barna nå vil få en erstatning som faktisk er rettferdig og som vil være mulig å leve et godt liv med. I kroner og øre vil mange av disse barna få en fordobling i erstatningsutbetalingene i forhold til det de har i dag, sier Oretorp.

60 barn syke etter vaksine

Tidligere i år fortalte NRK om 17 år gamle Jens Jensen og åtte år gamle Thea Strand som begge ble hardt rammet etter svineinfluensavaksinen.

I likhet med 2,2 millioner andre nordmenn tok den da 13 år gamle Jens Jensen Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa høsten 2009. I løpet av få dager ble livet hans snudd på hodet. Jens gikk fra å være en aktiv gutt med full fart hele dagen – til å bli alvorlig syk med diagnosen narkolepsi.

– Jeg er trøtt hele tiden, og sovner lett. Medisinene jeg tar gjør det ikke lettere, sa 17-åringen til NRK i mars.

Over 60 barn og unge i Norge ble syke etter de tok svineinfluensavaksinen i 2009. Men erstatningssummene de blir tilbudt er langt lavere enn det voksne blir gitt.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

– Gode lovnader

Personskadeforbundet mener politikerne ikke forstår alvoret i situasjonen. Etter gjentatte henvendelser får de i dag møte Justisdepartementet og Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet for å fremme sitt krav om lovendring.

Første gang dette kravet kom på bordet var i 1992.

– At de skal ta så lang tid å endre en lov som alle parter ser slår feil – fra landets høyeste domstol til forsikringsselskapene. Det er ganske skremmende. Det er en fallitterklæring for det politiske systemet når det gjelder behandling av barn, sier Oretorp i Personskadeforbundet.

Kravet ble gjentatt både i 2008 og i 2012 der Personkadeforbundet ba myndighetene om å se på barneerstatningsdelen isolert, uavhengig om man forandrer reglene for voksne.

– Nå ser det ut som departementet har tatt dette til følge. Man har startet et arbeid med å se på mulighetene for å forandre og styrke rettighetene for barn som ble syk eller skadet før de fylte 16 år.

Håper på tilbakevirkende kraft

Nå er han spent på om loven vil få tilbakevirkende kraft, som Personskadeforbundet har krevd.

– Staten må på prinsipielt grunnlag ta ansvar for å følge opp de som er rammet av urettferdigheten i loven. Vi så at det ikke var noen problemer med å gi tilbakevirkende kraft i voldsoffererstatningsloven.

De som ble rammet av terrorhandlingene 22. juli kom inn under regelverket.

– Det vil selvsagt bli en diskusjon hvor langt tilbake i tid man skal gå her. Noen vil alltid havne på feil side, men vi forventer at Staten gjør opp for seg.

Når det gjelder erstatning for narkolepsi etter svineinfluensavaksinen, er kravet klart.

– Det er en gruppe som vi mener må komme inn under ordningen med tilbakevirkende kraft. Det var staten som anbefalte vaksinen, og som sto for vaksinasjonen. Blir disse barna fullt uføre, skal de ha en erstatning som speiler det økonomiske tapet de har gjennom å ikke komme ut i jobb.

Er i gang med endringer

Statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen fra Fremskrittspartiet, var også på møtet med Personskadeforbundet i dag.

– Vi har store ambisjoner om at vi skal få gjennom en endring til beste for de skadelidende barna. Det ønsker vi å få til så snart som mulig, sier statssekretæren.

I 2008 ble det satt ned et utvalg som i 2011 kom med et forslag til lovendring, og Brein-Karlsen sier Justisdepartementet nå ønsker å ta tak i det samme forslaget og endre loven.

– Vi er i gang med prosessen og har høyt fokus på dette. Det har vært en utredning tidligere som har vist et ønske om mer standardisering. Vi vil se på det som står om barneerstatning der og eventuelle endringer av reglene. Så får vi se hva resultatet blir, sier Brein-Karlsen til NRK.

Oretorp i Personskadeforbundet mener det er på høy tid at noe skjer og at loven blir endret.

– Det har gått altfor lang tid. Men vi forstår at departementet må gjøre en grundig vurdering. Vi har ikke tro på en løsning i morgen, men vi har fått signaler som tyder på at regjeringen ønsker å gjøre noe konkret for å få en forandring så raskt som mulig.

Hvis skadeserstatningsloven (§3-2) blir forandret slik lovutvalget foreslår, vil det innebære at barn som blir skadet før fylte 16 år får en økonomisk erstatning som på lik linje med voksne tar hensyn til barnets eventuelt tapte arbeidsevne.