Hopp til innhold

Tidligere militærtopp i nord: – Norsk forsvarsevne er svekket

Det jobbes på spreng med å reparere de norske F-16-flyene etter at Forsvaret slo full sprekk-alarm. – Situasjonen er alvorlig og kritisk, sier tidligere kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge.

- Det norske luftforsvaret er på et lavmål, sier tidligere øverstkommanderende for luftstridskreftene i Nord-Norge. Sprekkdannelser i skroget på F16 setter stadig flere fly på bakken.

PÅ BAKKEN: Det første norske F-16-flyet var på vingene i 1980, og flåten på 57 fly er siden blitt kontinuerlig oppgradert og modernisert. Her leter flyteknikere ved Bodø hovedflystasjon etter sprekker i skroget.

Kjell Lutnes, som er tidligere sjef for Ørland hovedflystasjon og kommandør for luftstridskreftene i

BEKYMRET: Kjell Lutnes er pensjonert flyger og tidligere kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge.

Foto: Einar Breivik / NRK
Leter etter sprekkdannelser på F-16-skrog

SPREKK: Her har flytekniker Åge Haugvaldstad funnet en sprekkdannelse.

Foto: Knut Haarvik / NRK
Leter etter sprekkdannelser på F-16-skrog

SKANNER: Apparatet sender magnetsignaler gjennom metallet.

Foto: Knut Haarvik / NRK

Kjell Lutnes, som er tidligere sjef for Ørland hovedflystasjon, kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge og generalmajor i Luftforsvaret er bekymret for forsvarsevnen etter at den gamle traveren F-16 ble satt på bakken.

– Vi får bare håpe russerne ikke gjør som de gjorde i Sverige i september, da russiske SU-24-fly krenket svensk luftrom mens beredskapen lå nede, sier Lutnes til NRK.

I månedsskiftet juli/august ble et «betydelig» antall av Luftforsvarets snart 40 år gamle F-16-fly satt på bakken da det ble oppdaget sprekker i flyskroget under cockpit.

Det var det amerikanske luftforsvaret som først slo alarm om sprekkene på sin F-16-flåte, og i USA ble 82 fly ble umiddelbart parkert.

– Flyskrogene er i ferd med å nå sin levealder. Dette er alvorlig og kritisk. Norge er avhengig av F-16 til 2020, sier han til NRK.

– Forsvarsevnen svekket

Så langt har ikke Forsvaret villet oppgi hvor mange av Norges 57 F-16-fly som er satt på bakken, men i april hevdet kilder i Forsvaret til NRK at bare 15 av 57 fly i perioder er operative. Årsaken er slitasje og flyenes høye alder.

Dette var før sprekk-alarmen i sommer, så det er grunn til å tro at antall parkerte fly i dag kan være enda høyere. Kommunikasjonssjef Stian Roen i Luftforsvaret avviser imidlertid at alle F-16-flyene på noe tidspunkt har stått på bakken.

Med et stort antall av Norges kampfly på bakken, er ikke Kjell Lutnes i tvil om at Norges forsvarsevne er svekket.

– Overfor eventuelle motstandere er vi på et lavmål når det gjelder luftkapasitet og luftmakt. Vi er avhengig av alliert hjelp og skal yte hjelp tilbake. Det er veldig få fly Norge kan bidra med både hjemme og ute, sier han.

Lutnes frykter det vil ta lang tid før de norske F-16-flyene er på vingene igjen.

– Det kan gå flere måneder og inntil et halvt år før reparasjonene er fullført, sier Kjell Lutnes.

Jobber på spreng

Små streksignaler flyr over den vesle skjermen på virvelstrømapparatet til flytekniker Åge Haugvaldstad ved Bodø hovedflystasjon. Han og kollegene har de siste ukene jobbet intenst for å avdekke sprekkdannelser i skroget rundt cockpiten på norske F-16-fly.

Sprekkene er ikke synlige med det blotte øyet, det må brukes et teknisk utstyr for å finne dem.

– Er det en sprekk her, vil vi få en forstyrring i signalene, som igjen gir utslag på skjermen, forklarer kaptein Haugvaldstad.

– Situasjonen under kontroll

Sjefen hans, luftvingsjef Bård Solheim ved Luftforsvarets operative avdeling på Bodø hovedflystasjon, legger ikke skjul på at Forsvaret tar sprekk-alarmen på høyeste alvor.

– Vi er betydelig påvirket av situasjonen. Våre flyteknikere har jobbet hardt for først å få en oversikt over status på flyparken. Deretter startet jobben med å utbedre skadene. Denne jobben er ikke avsluttet, men situasjonen er under kontroll, sier Solheim til NRK.

(artikkelen fortsetter under)

Leter etter sprekkdannelser på F-16-fly ved Luftving 132 Bodø

LETTER ETTER SPREKKER: Kaptein Åge Haugvaldstad ved Bodø hovedflystasjon skanner flyskroget for sprekker. Områder med sprekkdannelser blir skiftet ut. – Det skal et trent øye til for å skille ut en sprekk, sier han.

Foto: Knut Haarvik / NRK

Ifølge luftvingsjefen gjennomgår flyene nå enten en midlertidig reparasjon som har begrenset varighet, eller en fullstendig reparasjon som krever mer tid og ressurser.

– Noen av kampflyene kan fortsatt benyttes, til tross for sprekkene. Andre fly må repareres før de kan settes i tjeneste igjen. Vi har også flere fly som ikke har dette problemet. Det betyr at vi leverer de operative leveransene vi skal, sier luftvingsjefen.

Kunne fått fatale konsekvenser

Dersom sprekkene ikke hadde blitt utbedret, kunne konsekvensene blitt fatale.

– Nesepartiet på en F-16 er en viktig struktur på flymaskinen. Dersom den sprekker helt opp eller metallet knekker, kan det være kritisk for flyet. Teoretisk sett kan hele nesepartiet løsne og fronten på flyet ramle av, sier luftvingsjef Bård Solheim.

– Var det noen gang fare på ferde?

Luftving Bård Solheim på 132 Luftving

FORVENTET: – En feil av denne typen, kan forventes på gamle fly. Vi må regne med utfordringer så lenge vi har F-16-fly, sier luftvingsjef Bård Solheim i 132 Luftving i Bodø.

Foto: Knut Haarvik / NRK

– Ikke etter at vi hadde funnet sprekkene. Men de største sprekkene var så store at vi ikke kunne flydd før de var utbedret. Er det fare på ferde, blir flyet uansett satt på bakken, i hvert fall for drift i fredstid, sier Solheim til NRK.

– Vi flyr røft

Norges flåte består i dag av 57 F-16 kampfly, og de ble første gang tatt i bruk her i landet i 1980. En rekke land med F-16 har sprekkproblemer, men i mindre omfang enn Norge.

Luftforsvaret tror årsaken kan være at Norges flyflåte har flere flytimer enn andre lands fly, og at det i Norge brukes korte rullebaner.

– Det er ikke overraskende at vi er blant de første som opplever strukturelle problemer på flyene. Vi flyr dem røft. Teknologisk sett er flyene «up-to-date», men strukturen er gammel. Dette er årsaken til at vi nå kjøper nye fly, sier Solheim til NRK.

De første F-35 skal komme til Ørland i 2017, men det vil ta fra fem til åtte år før Forsvaret har utdannet mange nok til at F-35 kan overta alle dagens oppgaver fra den gamle traveren F-16.

F-16

FLYS RØFT: Et F-16-fly over Børvasstindene i Bodø. Kampflyet er regnet som enestående egnet til luftkamp, og det var også det første amerikanske kampflyet som var i stand til å utføre 9 g-manøvrer.

Foto: Trond Høyvik, Luftforsvaret

Fortsatt vil ikke Forsvaret tallfeste hvor mange fly som er rammet av sprekkdannelse.

– Antallet har jeg ikke, sier Solheim.

– Kampevnen ikke svekket

Da sprekkproblemet ble kjent i sommer – og flyene ble satt på bakken – var Norge uten et fungerende kampflyvåpen en hel helg, hevdet flere forsvarskilder overfor Vi Menn.

Til enhver tid skal to av Norges F-16 stå klare til å rykke ut på NATO-oppdrag på 15 minutters varsel. Luftvingsjef Bård Solheim avviser at forsvarsevnen var nede denne helga.

– For sikkerheten satte vi alle fly på bakken for å sjekke dem. Men vi har mulighet for å ta dem i lufta dersom det skulle være nødvendig, sier Solheim.

Statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet avviser at Norges forsvarsevne er svekket.

– Norge opprettholder NATO-forpliktelsen om et avskjæringskapasitet (QRA, Quick Reaction Alert) og har fortsatt tilfredsstillende kampflykapasitet for nasjonal beredskap.

– Sprekkene medfører imidlertid midlertidige, fredsmessige begrensninger på bruken av flyene og dette vil kunne medføre redusert antall flytimer i 2015. Forsvaret vurderer, i samarbeid med allierte, flere løsninger på dette, legger han til.

Etterlyser tilstedeværelse i nord

Nattflyging Bodø flystasjon F-16

TOKT: De siste årene har norske F-16-fly vært på vingene omtrent 40 ganger i året for å identifisere russiske fly.

Foto: Luftforsvaret
F-16, Bodø sett fra lufta

QRA-BASE: Bodø skal være såkalt QRA-base for F-16 fram til flyene tas ut av tjeneste.

Foto: Atle Klæstad, Bodø hovedflystasjon

Luftforsvaret er nå inne i den største omstillingen noensinne, med flytting av flybaser og kjøp av nye kampfly til flere titalls milliarder kroner.

Kjell Lutnes, som er tidligere sjef for Ørland hovedflystasjon og kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge mener Forsvaret burde ha vært organisert annerledes for å møte den opptrappingen Russland gjør i nord.

– Vi skulle ikke bygget ned tilstedeværelsen i Nord-Norge. Marinen har for lengst forlatt Nord-Norge. Ved en eventuell hendelse i norske fjorder har vi ingenting å sette inn. Vi kan sende et kystvaktfartøy, men det har ingen sensorer eller våpensystem til å gjøre noe som helst, sier Lutnes til NRK.no.

Det at Norge ikke har en operativ F-16-flåte forverrer og forsterker situasjonen, ifølge den tidligere militære toppsjefen.

– Nå gjenstår det å se om russerne gjør som i Sverige, hvor de krenket svensk luftrom mens beredskapen lå nede.

– Er situasjonen i Russland et argument for en fortsatt tobaseløsning hvor Bodø blir videreført?

– Dette langstrakte landet krever militær tilstedeværelse både i nord og sør. Hvorvidt Bodø skal videreføres, er vanskelig å si. Men byen har infrastrukturen og det meste på plass allerede, sier Lutnes til NRK.

– Hva kan forsvarsministeren gjøre?

– Svært lite. Alt gjøres allerede for å få flyene operative igjen, sier Kjell Lutnes.

Vurderer

Statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet mener det blir helt galt å hevde at beredskapen i nord er bygget ned.

– Tvert imot. Det som er planlagt er å samle kampflymiljøet et sted for å kunne trene mest mulig effektivt. I tillegg skal vi ha en fremskutt base på Evenes. Med denne løsningen vil styrker vi faktisk evnen til å reagere på hendelser i nordområdene, sier han til NRK.

Ifølge Bø skal det nye fagmilitære rådet som er bestilt fra forsvarssjefen først og fremst se på utviklingen ut over det som allerede er vedtatt.

– Situasjonen med F-16 påvirker heller ikke dette, da vi hele tiden må være forberedt på at slike ting kan dukke opp, særlig med gammelt materiell. Det understreker likevel betydningen av at vi nå gjennomfører anskaffelsen av nye kampfly som planlagt, sier Bø.