UDI vil hastebehandle Ihlan og babyens sak

– Denne saken illustrerer at vi har gått oss litt vill i asylpolitikken vår. Det er nå flere flyktninger i verden enn etter andre verdenskrig. Et av de største problemene er barn som har mistet foreldrene sine, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til NRK.

NRK skrev torsdag om 23-årige Ihlan Ahmed Hassan fra Somalia som risikerer at hennes åtte måneder gamle baby blir igjen i Norge dersom hun sendes ut av landet.

Øyner håp

– Det har vært en tung tid, men nå har jeg fått søkt om familiegjenforening med datteren min. Det gir nytt håp. Jeg ønsker å være sammen med datteren min, og venter på svar, forteller Ihlan til NRK.

Flyktninghjelpen reagerer på at Utlendingsdirektoratet har brukt månedsvis på å behandle søknadene til mot og barn, som venter på asylmottaket i Sandnessjøen i Nordland.

– Det kan ikke være slik at en mor med en åtte måneder gammel baby skal være usikker på om hun får lov til å fortsatt være sammen med barnet sitt. Det kan ikke ta åtte måneder å finne ut av dette, sier Nesse.

Komplisert regelverk

Ifølge UDI finnes det ingen regler i utlendingsloven eller forskriften som regulerer disse tilfellene.

Nesse sier han skjønner at regelverket at saksbehandlerne må forholde seg til et komplisert regelverk.

– Men det er fortsatt slik at man kan utvise skjønn. Det har man ikke klart i denne saken. Vår bønn til utlendingsmyndighetene nå er at de klarer å se sakene i sammenheng.

Ifølge Nesse er noe av det vanskeligste med å være flyktning, er å vente i usikkerhet.

– Det er svært belastende å ikke vite hva som skjer. Dette er ingen god måte å behandle flyktninger på.

KrF: – Helt rått

Flyktninghjelpen får støtte av KrF i sin kritikk av norske asylmyndigheter.

– Det er rått av dagens asylpolitikk gir seg slike utslag som dette. Det henger ikke på greip å behandle disse sakene som to separate saker. Dersom det er slik som UDI sier at det ikke finnes regler for å behandle slike saker under ett, er det uansett ganske logisk at så små barn ikke kan representere seg selv i en slik sak, mener stortingsrepresentant Olaug Bollestad i KrF.

Nå vil KrF ta med seg denne saken inn i fraksjonen som jobber med asyl og innvandringspolitikk.

– Et barn hører sammen med mor. Dersom reglene ikke finnes, må vi gjøre noe med det. Vi må få på plass et regelverk som ikke skiller barn og foreldre, sier Bollestad til NRK.

UDI: – Visste ikke at hun var gravid

Utlendingsdirektoratet, UDI bekrefter at grunnen til at babyen har fått opphold ti Norge er frykt for kjønnslemlestelse i Somalia.

Avdelingsdirektør Hanne Jendal forklarer at Ihlan og datterens sak er kompleks.

– Da vi fikk morens asylsak til vurdering visste ikke vi at hun var gravid. Hun fikk da et avslag hos oss, og saken ble påklagd til Utlendingsnemnda (UNE). Mens UNE har saken til behandling får kvinnen et barn.

– Men hvorfor blir ikke sakene sett under ett?

– Saken er utfordrende fordi den har flere aktører. Vi innvilget saken og UNE avslo morens sak. Det vi gjorde i vår sak var at vi gjennom politiet ga beskjed om at moren kunne søke om familiegjenforening eller omgjøring av UNEs vedtak, hvilket hun da også har gjort.

Vil hastebehandle

– Men hvorfor har gått åtte måneder?

– Nå skal vi prioritere å behandle hennes søknad om familiegjenforening. Det at hun har et barn i Norge og at datteren har opphold vil bli et viktig moment i denne saken, sier Jendal.

Ihlan håper nå at en familiegjenforening gjør at hun kan bli i Norge med datteren. For hennaer er det helt uaktuelt at de skilles.

– Jeg skal være sammen med datteren min.

– Hva om de kommer og henter deg?

– Da får de gjøre det. Men det tror jeg ikke de kan, fordi barnet mitt er ei jente. Jeg blir uansett sammen med henne, sier Ihlan Ahmed Hassan.