Ufør alenemor frykter hun må selge leiligheten for å betale skatt

– Jeg har ikke nubbsjans med den nye regjeringen. Vi blir satt tilbake til null, sier den enslige firebarnsmoren fra Bodø til NRK.

Fra 1. januar gjelder den nye uførereformen. Endringen vil gjelde for nesten 310.000 uføre i Norge, og har som hensikt å få flere ut i arbeid. Regjeringen ønsker å gjøre det mer lønnsomt å stå i jobb.

– Problemet mitt er at jeg har en invaliditetsgrad på 60–70 prosent, og kan ikke jobbe. Når jeg i dag har betalt alle faste utgifter har jeg 6.000 kroner igjen å leve for hver måned. Hvordan skal jeg forsørge familien på enda mindre, spør 46-åringen.

Firebarnsmor Hilde Nohr Danielsen er en av om lag 5.000 uføre i Norge som får mindre å rutte med fra nyttår. Danielsen er ufør etter at hun ble skadd under en operasjon ved Nordlandssykehuset i 2010.

Feiloperasjonen fortalte Danielsen om til NRK tidligere i år.

Mer skatt og mindre tillegg

I statsbudsjettet legger regjeringen opp til store endringer for uføre og mottakere av trygd. Regjeringen kutter blant annet i barnestøtten til uføre. I dag utgjør barnetillegget maksimalt 35.000 kroner i året per barn. Fra 2016 vil tillegget gradvis bli redusert, og fra 2019 være på 7.020 kroner per barn. Men budskapet til regjeringen om at det skal lønne seg å jobbe har fått kritikk.

– Jeg er innlagt på sykehuset annenhver uke og har plager hver eneste dag. Jeg klarer så vidt å komme meg igjennom hverdagen. Hvordan forventer regjeringen at jeg skal klare å komme meg i jobb, spør Danielsen retorisk.

• Les også: Camillas innlegg til Erna får enorm støtte

I tillegg til å kutte i barnetillegget, vil ikke de uføre få skrive av like mye gjeld som tidligere. Uføretrygdede med lånegjeld vil få redusert fradragsprosenten fra 55 til 27 prosent.

I tillegg skal uføretrygden fra nyttår skattlegges som lønn, noe som er en konsekvens av et stortingsvedtak om ny uføretrygd fra 2012. Regjeringen legger opp til at de som blir hardest rammet vil kunne få dekket en del av tapet gjennom en treårig overgangsordning.

– Må flytte i telt

I dag bor Danielsen sammen med sine to minste barn i en leilighet hun eier på Mørkved i Bodø. Med den nye reformen får hun ikke skrive av like mye på lånet i selvangivelsen som før, hun må betale mer i skatt på uføretrygden hun mottar.

NRKs beregning viser at hun fra nyttår vil ha drøyt 2000 kroner i måneden å leve for, etter at de faste utgiftene er betalt. Etter hvert vil hun få enda mindre når nedjusteringen av barnetillegget slår til for fullt. I 2019 risikerer hun å ha mistet over 8.000 kroner i inntekt.

Barnetillegget er foreslått endret fra 2016, med en innfasingsperiode på tre år. Hvis forslaget får gjennomslag, får Danielsen kuttet dette tillegget med 41.960 kroner når nedjusteringen av barnetillegget er faset helt inn i 2019.

– Jeg kjenner ingen i Bodø som har to barn som bor så billig som meg. Når jeg ikke klarer 6.500 kroner i boutgifter i måneden, blir alternativet å bo i telt, sier Danielsen.

KrF krever endringer

I dag legger KrF fram sitt alternative statsbudsjett, som danner grunnlag for budsjettforhandlingene med regjeringen. Der har partiet lagt inn at barnetillegget skal opprettholdes på dagens nivå.

• Les også: KrF taler regjeringens hjertesaker midt imot

– Vi kan ikke støtte et budsjett som rammer de som har minst og gir skattelettelser til de som har mest. For oss er det uaktuelt at de som har det verst i 2014 skal få det verre i 2015, sier Olaug Bollestad.

KrF ønsker en utredning av konsekvensen en endring av skattesystemet vil få, før det vil de ikke akseptere skatteskjerpelsene de uføre vil få.

– Jeg tror vi skal komme til enighet med regjeringen. Høyre og Frp vet at situasjonen for vanskeligstilte er en hjertesak for KrF, sier Bollestad.

Uføre Hilde Nohr Danielsen krysser fingrene for at budsjettforhandlingene gjør at hun slipper å selge huset.

– Jeg håper noen har vett til å se hva regjeringen går inn for og hvilke konsekvenser det får. Jeg er allerede på bunnen av systemet. Går regjeringens statsbudsjett igjennom, havner jeg om mulig enda lenger ned. Da blir sosialen eneste alternativ, sier 46-åringen fortvilet.

– Åtte av ti vil komme likt eller bedre ut med de nye skattereglene

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Arbeids- og sosialdepartementet synes det er leit å høre at Hilde frykter for fremtiden.

– Når det gjelder barnetillegget mener jeg det er to viktige prinsipper som må ivaretas. For det første ønsker vi å sikre en anstendig inntektssikring for dem som er for syke til å jobbe. Dernest mener jeg det blir feil når det for enkelte er mer lønnsomt å fortsette å motta full trygd, fremfor å ta en jobb.

– Vi må aldri komme i en situasjon der vi har velferdsordninger som er av en sånn karakter at det er mer lønnsomt å forbli på uføretrygd, fremfor å prøve seg tilbake i arbeidslivet. Beregninger departementet har gjort viser at uføretrygdede med barn ofte får betydelig mer som uføretrygdet, sammenlignet med å være i jobb, skriver han i en e-post til NRK.

Han viser til at uførereformen ble foreslått av Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering, og at denne ble vedtatt av Stortinget i 2011.

– Åtte av ti vil faktisk komme likt eller bedre ut av det med de nye skattereglene. Regjeringen er forpliktet til å gjennomføre Stortingets vedtak, men Høyre/Frp-regjeringen mente det var urimelig at om lag to av ti ville få en betydelig skatteøkning nærmest over natten. Vi har derfor sørget for en overgangsordning som forhindrer at 50.000 uføretrygdede får opp mot 20.000 mer i skatt ved overgangen til 2015. Vi håper flertallet i Stortinget vil støtte vårt forslag om en slik ordning.

– Flere tiltak mot dem som har minst

Kleppen skriver videre at regjeringen målretter tiltak mot dem som har minst.

– Vi foreslår blant annet 115 millioner kroner til en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Målet er at barn i fattige familier skal få samme muligheter som andre barn til å utfolde seg – enten vi snakker om fritidsaktiviteter, idrett eller ferieturer.

Statssekretæren forteller at de som er hundre prosent uføre og har lav gjeld vil komme bedre eller omtrent likt ut med de nye skattereglene.

– De som får minsteytelsen og har gjeld vil komme bedre ut. De som kombinerer uføretrygd med deltidsinntekt og har høy gjeld, vil kunne få innstramminger i skattefradragene. En del i denne gruppen vil dermed komme dårligere ut. Det er for å hjelpe denne gruppen at vi foreslår en overgangsordning med en prislapp på 335 millioner kroner i 2015 og totalt 670 millioner over tre år.

– Jeg vil også påpeke at med vårt forslag vil 20.000 flere få barnetillegg, sammenlignet med i dag.

Se reportasjen hvor Hilde Nohr Danielsen forteller om feiloperasjonen: