– Rusen gjør meg lykkelig

– Du tar det vanligvis slik: Du legger krystallene i sigarettpapiret, før du ruller det hele sammen til en ball og svelger det.

Mannen i begynnelsen av 20-årene tar den sammenrullede papirbiten inn i munnen. Vi kaller han «Per», selv om det ikke er hans egentlige navn.

«Per» forteller at effekten vanligvis slår inn etter rundt 30–45 minutter:

Det starter med en varm følelse i magen. En tilstand av lykke brer seg gjennom hele kroppen. De som tar dette reagerer forskjellig. Noen kjærtegner hverandre, andre blir opprømte og vil dele sin opplevelse med ord. Mens andre bare sitter der og kjenner på rusen i stillhet, uten å si noe.

– Effekten varer alt fra 3–6 timer og er som en berg- og dalbanetur der man kjenner spenning, litt redsel, og et rush av kriblende gode følelser.

• Les også: Kjøper rusmidler enkelt på internett

Gir en følelse av eufori

Ecstasy er en samlebetegnelse på en gruppe rusmidler som består av amfetaminvarianter. Betegnelsen brukes vanligvis om stoffet MDMA, men omhandler også andre beslektede stoffer.

Virkningene av MDMA kan anses som typiske for alle stoffene i ecstasy-gruppen, og kan forårsake følelser av eufori, energi og velbehag.

Stoffet var ifølge rapport fra Kripos så godt som borte fra markedet i 2009 etter en lang periode der urene produkter med lav kvalitet preget markedet.

Men så skjedde det noe.

Høyeste beslagstall noensinne

I fjor meldte Kripos om beslag av hele 114.000 MDMA-tabletter i Norge – det høyeste antall tabletter som noen gang er beslaglagt på et år. I tillegg kommer beslag av vel 26 kilo MDMA-pulver av svært høy renhet, tilsvarende cirka 220.000 tabletter av tradisjonell styrkegrad.

I den seneste EU-rapporten om rusmidler rapporterer om lag 2,1 millioner unge voksne i Europa å ha brukt MDMA i løpet av det siste året.

MDMA er i ferd med å øke i popularitet igjen blant både etablerte brukere og en ny generasjon unge brukere, ifølge rapporten:

Vanligere blant urbane unge

Bruken av MDMA var tidligere gjerne knyttet opp mot enkelte musikkmiljøer. For eksempel innenfor «rave»-kulturen, på festivaler og undergrunnsklubber med housemusikk, ifølge Wikipedia.

Men P3s musikksjef Mats Borch Bugge har samme inntrykk som forfatterne av EU-rapporten: Bruken av MDMA kan i mindre grad enn før knyttes til slike enkeltmiljøer.

– Selv både ser og hører jeg snakk om MDMA i større grad nå enn tidligere. Mitt inntrykk er at MDMA er i ferd med å bli et vanlig rusmiddel blant urbane unge i Oslo, der det tas på hjemmefester eller ute på byen, sier musikksjefen.

Økt interesse

Inntrykket stemmer bra overens med tall fra EUs overvåkingsbyrå for rusmidler. I avløpsvannet i hovedstaden ble det i fjor funnet spor etter MDMA tilsvarende 80.000 doser à 100 milligram.

Bugge opplever også at det er knyttet mindre stigma til bruk av MDMA. Ungdom som tester stoffet blir ikke ansett som hverken avvikere eller «gærne» på noen måte.

– Den økte interessen kan være et resultat av at vi lever i en mer globalisert verden. Unge har fått bedre økonomi, internett har gjort dette enklere å få tak i og populærkulturen omfavner i stor grad MDMA gjennom både tekst og estetikk.

Brukes også på bygda

«Per» forteller at stoffet ikke bare brukes av unge i hovedstaden.

– Det er vanskeligere å få tak i dette i nord, men ikke umulig. Prisen ligger på rundt tusen kroner per gram MDMA. Det holder til mellom fem og syv brukerdoser.

Han tar MDMA cirka hver tredje måned. I tillegg bruker han cannabis én til to ganger i måneden.

– Jeg bruker MDMA til spesielle anledninger, for eksempel når jeg har gjort noe bra i livet. Det gir en sterk lykkefølelse, og alle problemer forsvinner som dugg for solen. Nye ideer kan oppstå. Man føler seg mer kreativ; full av energi, og det er lettere å knytte sosiale bånd til andre.

Ellers er «Per» som en hvilken som helst annen ung voksen i Norge. Han studerer fulltid, jobber i helgene og har et stort sosialt nettverk der han bor. Slik sett faller han rett inn i denne unge gruppen mennesker som EU-rapporten omtaler.

• Les også: Politikere bruker også MDMA

Kan gjøre mer risikofylte valg

Men ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er ikke bruk av MDMA risikofritt. Stoffet virker inn på hjertet og blodårene, slik at man får raskere puls, økt kroppstemperatur og muskelspenninger med økt muskelaktivitet.

Dette kan resulterte i hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt, hjerneblødning, alvorlig oppheting, kramper og i verste fall akutt svikt i indre organer.

– For MDMA er det ikke uvanlig med hendelser som krever sykehusinnleggelse, men dødsfall er veldig sjeldent. Stoffet virker inn på hjertet og blodårene, og gir raskere puls og høyere blodtrykk. Faren for alvorlig oppheting er kanskje det farligste, sier fagdirektør Liliana C. Bachs ved FHI.

Svekker dømmekraften

Bachs peker på den generelle virkningen som er forbundet med alle rusmidler, der dømmekraft, vurderingsevne og evne til feilkontroll svekkes.

Konsekvensen er at man foretar mer risikofylte valg enn man kanskje ellers ville gjort. Dermed er det lettere å havne i ulykker av alle slag, påpeker fagdirektøren.

– Ved noe så enkelt som å krysse en vei foretas det en rekke vurderinger av kontrollsenteret i hjernen. Vi ser oss om etter biler, og vurderer hastigheten til kjøretøy som kommer imot oss opp mot tiden vi tror det vil ta å krysse veien.

– Eller det kan være å foreta en sving i en kurve når vi kjører bil, fremfor å kjøre rett fram. Bruk av rusmidler svekker vår evne til å gjøre alle disse vurderingene, og det blir lettere å havne i uønskede situasjoner, som en ulykke.

– Lavere skadepotensial enn alkohol

«Per» er klar over at MDMA kan misbrukes, men mener at dette gjelder alle rusmidler.

– Jeg har ikke hørt om overdosedødsfall som følge av MDMA direkte. Da er det heller andre stoffer som produsenten har pakket inn i tabletten eller pulveret som utgjør større fare.

Han unngår imidlertid å ta MDMA flere dager på rad. Det kan raskt resultere i at man går på en «smell» og føler seg sliten og deprimert i mange dager etterpå.

– Jeg kan bare snakke for meg selv, og personlig ser jeg ikke problemet med å ta MDMA eller røyke litt en sjelden gang. Skadepotensialet er betydelig større ved et høyt konsum av alkohol.

Ikke overrasket

Han får støtte fra daglig leder og psykolog Pål-Ørjan Johansen ved foreningen EmmaSofia – en organisasjon som blant annet arbeider for å øke tilgangen til kvalitetskontrollert psykedelia og MDMA.

Johansen er tidligere forsker ved Institutt for nevromedisin ved NTNU, og har gjort seg bemerket internasjonalt for sin forskning på MDMA og psykedelia.

Han er ikke overrasket over at mange oppegående mennesker velger «tryggere og for mange berikende alternativer til alkohol».

– Alkohol rangeres som et av de mest skadelige rusmidlene vi vet om, både for den enkelte bruker og for samfunnet. I ekspertvurderinger havner MDMA og psykedelia konsekvent nederst, sier Johansen.

Tror økningen henger sammen med økt kunnskap

Et vellykket internasjonalt samarbeid om regulering av PMK – utgangsstoffet for MDMA-produksjon – førte for noen år siden til at mange illegale produsenter brukte helt andre virkestoffer enn MDMA i tablettene sine, ifølge tidligere nevnte rapport fra Kripos.

Men så fant de nye utgangskjemikalier og produksjonsmetoder, noe som har resultert i at MDMA nå har blitt lettere tilgjengelig og finnes i høye doser i både pulver- og krystallform. De siste par årene har politiet avdekket store produksjonslaboratorier i både Belgia og Nederland.

Johansen ved EmmaSofia-stiftelsen tror noe av økningen i bruk også henger sammen med økt kunnskap om risikoprofilen og effektene til MDMA.

– Å søke selvforståelse og glede er fundamentale menneskelige mål. Det er et utbredt syn at MDMA kan være et verktøy til personlig problemløsning og selvforståelse.

Ønsker lovregulering

Johansen, som selv har publisert om bruk av MDMA i psykologisk behandling, understreker at han ikke mener at MDMA er uten risiko.

– Det er det ingenting som er. Å sykle til jobb og å stå ski kan også være farlig. Det er viktig å sette risiko i perspektiv, påpeker han.

Utfordringen er at vi har en ruspolitikk som innebærer å øke risiko, ifølge Johansen, som blant annet peker på manglende kvalitetskontroll.

– Mange mener at lovregulering er et fornuftig og langsiktig alternativ til dagens forbudspolitikk. Fordi lovregulering muliggjør aldersgrenser, kvalitetskontroll og andre forebyggende og helsefremmende tiltak vi vet virker.

En internasjonal kommisjon med Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan som medlemmer har tidligere kalt den globale krigen mot narkotika en fiasko, og tatt til orde for en lovregulering.

– Trenger ikke flere rusmidler

Leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (Frp), forteller at det fra politisk side ikke er noen planer om å endre lovreguleringen.

– Jeg har ikke sett at det politiske miljøet generelt har tatt til ordet for det heller, sier hun.

Kjos er ellers godt kjent med synspunktene til de som ønsker legalisering eller avkriminalisering av forskjellige narkotiske stoffer.

– Hovedargumentet er fortsatt at vi har et lovlig rusmiddel, alkohol, som gir store skader og som ødelegger mange liv. Vi trenger ikke flere lovlige rusmidler, vi trenger å få misbruk generelt, ned.

Mangler fremdeles studier av høy kvalitet

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket forteller at MDMA ikke er godkjent som legemiddel hverken i Norge eller noe annet sted i verden.

Det produseres dog en del MDMA til forskningsbruk og lignende under strenge restriksjoner, og det er gjort studier som viser at stoffet kan ha en plass i behandling av pasienter.

I fagmiljøene diskuteres det nå om bruk av både cannabis, LSD, psilocybin og MDMA kan brukes i behandling av psykiske lidelser. En del av disse stoffene har vist seg å kunne ha gunstig virkning på enkelte pasientgrupper, sier fagdirektøren.

– Problemet er bare at de studiene som er gjort så langt har vært forholdsvis svake. Hvis man skal bruke dette som legemidler, så kreves det at seriøse og tunge forskningsmiljøer går inn og gjør studier av høy kvalitet. Der har man fremdeles en jobb å gjøre.

– Ikke for alle

«Per» mener det hele til syvende og sist handler om å ha respekt for rusmiddelet man velger å bruke. Det gjelder også alkohol.

– MDMA er ikke for alle, og som med alle rusmidler, er det forbundet med en viss risiko å prøve dette. Men for meg har det vært en positiv opplevelse, og jeg tar alltid mine forholdsregler.

Testutstyr til kvalitetskontroll finnes for eksempel lett tilgjengelig på internett, sier han.

– Selv kombinerer jeg ikke MDMA med alkohol. Jeg foretrekker det heller alene sammen med vann og frukt.