Dopets nye markedsplass

På en adresse i Nordland logger en mann i slutten av tenårene seg på nettsiden «Silk Road». Ved første øyekast ser det ikke ut til å være noe spesielt ved denne nettsiden. Designet er litt retro, og minner kanskje mest om noe fra 1990-tallet.

Men innholdet på denne siden finner man ikke gjennom et søk på Google.

Gjennom ulike kategorier leter han seg fram til produktene han vil ha: Amfetamin bestiller han fra en fast leverandør i Latvia. Flere hundre flasker steroider sendes oppover fra Polen, mens cannabis kjøper han fra en selger i Nederland.

Kokain, LSD, ulike former for legemidler. Alt er tilgjengelig med bare noen få tastetrykk.

– Vi hadde strenge krav til hvordan dette skulle sendes. Alt skulle vakuumpakkes, steriliseres og så vakuumpakkes på nytt. Utenpå lag nummer to skulle det smøres på et spesielt middel som gir narkotikahundene vond nese.

– Deretter vakuumpakkes det hele enda en gang. Hele greia ble til slutt skjult i et DVD-cover, putelaken eller lignende. Vi opplevde aldri at pakkene ble stoppet i tollen.

Det første møtet

NRK møter mannen i Bodø. Han ønsker å være anonym, men forteller åpent om forhistorien sin som del av et narkotikamiljø i fylket. Familie og venner kjenner til denne historien. Politi og myndigheter gjør det ikke.

Det hele startet i 13-årsalderen. På en fest begynte en røyk å gå på rundgang. Han trodde det var vanlig tobakk, og tok et par trekk.

– Det var det ikke. Da jeg gikk ut etterpå ble alt så «artig». Det var en spesiell rus, og mitt første møte med cannabis eller hasj.

Kombinerte med amfetamin

Det ble med den ene gangen først. Men da vennekretsen begynte å eksperimentere med alkohol et par år senere, ble han introdusert for cannabis på ny.

– Jeg begynte å få smaken på dette, og brukte det for å rømme litt fra hverdagen. Etter hvert ble det en dagligdags ting: Jeg røyket både før og etter jobb.

Kombinert med amfetamin klarte han å holde seg funksjonell. Kolleger kunne spørre han om han var sliten, men ingen hadde noe større mistanke til at noe var galt.

– Jeg likte ikke å tro at jeg var i noe miljø før jeg plutselig innså at jeg ikke bare hadde én som kunne ordne meg hasj eller amfetamin. Jeg hadde mellom 10 og 30 jeg kunne spørre. Det gikk egentlig utrolig fort.

Begynte å selge

Folk rundt begynte å spørre ham om hjelp til å ordne ulike substanser. Det resulterte på et tidspunkt til at han kjøpte et halvt kilo hasj, som ble solgt unna på rimelig kort tid.

Noe særlig med penger ble det imidlertid ikke før han begynte å selge amfetamin. Sakte, men sikkert fikk han folk både over og under seg. Pengene strømmet inn.

– Innkjøpspris var kanskje 200 kroner grammet. Dette ble solgt videre for det femdobbelte. Jeg visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre av alle pengene. På det meste hadde jeg flere hundre tusen gjemt unna i sokker og skap.

Noe av rusmidlene kom via mellommenn. En del ble kjøpt på nettet.

– Vi var tre-fire personer som gikk sammen om å handle varer på nett, for det var etter hvert snakk om store beløp. Vi sørget for å ta nødvendige forholdsregler, og kommuniserte for eksempel alltid gjennom krypterte meldinger.

Kjøpte via nettet

Innkjøpene ble gjort på det såkalte «deep web», hvor man kan utveksle informasjon som er svært vanskelig for utenforstående å lytte til (se faktaboks).

På den tiden han var aktiv var «Silk Road» det mest brukte – en side som lenge var kjent som verdens største markedsplass for kjøp og salg av ulovlige substanser, inntil den ble stengt i oktober 2013. Det finnes også lignende, norske sider.

– Fordelen med disse nye markedsplassene på nett er at man får dopet bort fra gatene. Man slipper å oppsøke kriminelle miljøer og potensielt farlige folk. Ulempen er selvsagt en lettere tilgjengelighet.

Stort vekstpotensial

I Kripos årlige statistikk kan man lese at markedet for rusmidler har forandret seg mye i løpet av de siste fem, seks årene, der internett har blitt en viktig kanal for kjøp og salg av illegale stoffer.

Bruken av nettbaserte kilder beskrives som økende, og videre vekst innen denne type handel ser ut til å være stort, ifølge EUs årlige narkotikarapport.

Så langt har det meste av oppmerksomheten vært konsentrert rundt hvilken trussel narkotikamarkeder på det mørke nettet utgjør.

«Men vi må også forstå hvordan åpne nettsteder spiller en stadig viktigere rolle. Det samme gjelder sosiale mediers rolle for kommunikasjon direkte mellom brukerne», kan man lese i rapporten.

Mener Snapchat er «verstingen»

På Snapchat ser mannen fra Nordland et bilde som en person har lagt ut på delingsfunksjonen «My Story». Bildet viser ulike typer illegale rusmidler.

– Snapchat er verstingen. Der kan du få tak i alt, samtidig som kommunikasjonen er vanskelig å spore. For meg virker det veldig diskret og trygt for kjøpere og selgere å kommunisere der.

Han har selv erfart hvordan sosiale medier gjør det lettere for brukere og selgere å komme i kontakt med hverandre.

– Facebook er også mye brukt, og der er inntrykket mitt at det skal mye til før politi og myndigheter får innsyn i folks private konti.

Denne uken ble det for øvrig kjent at Facebook vil gi brukerne muligheten til å utveksle krypterte meldinger, samt sette en tidsbestemt levetid for meldingene som sendes.

​Økning i beslag

Med 91,9 millioner brev og 11,3 millioner pakker fra utlandet til norske adresser i 2015, har tollvesenet en utfordring med å få luket bort forsendelser som sendes til Norge fra ulike deler av verden.

– Det er dessverre ganske åpenbart at det er mer som slipper igjennom enn vi klarer å stanse. Det er også grunnen til at vi vil intensivere vårt arbeid opp mot internett som salgs- og formidlingskanal og satse mer på internettspaning på de stedene hvor dette skjer, sier tolldirektør Bjørn Røse.

Bekymret for utviklingen

I 2011 stanset tollerne 1400 pakker og brev med narkotika eller farmasøytiske preparater. I 2015 var tallet mer enn doblet, til 3944. Tilnærmet alle beslag er gjort i sendinger bestilt på internett.

Tolldirektøren liker dårlig utviklingen. Ulike psykoaktive stoffer, som det oppdages rundt hundre nye av i året, veier ofte bare noen få milligram og er dermed lett å skjule i en forsendelse.

– Samtidig kan disse stoffene være 50–100 ganger sterkere enn de ordinære narkotiske stoffene som de etterligner. Det er denne utviklingen vi ser på som farlig. En brukerdose koster kanskje ikke mer enn fem kroner, samtidig som internett har gjort disse stoffene lett tilgjengelig, sier tolldirektøren.

Det er ikke bare nye, psykoaktive stoffer som selges på nettet. EUs rapport for rusmidler trekker også fram cannabisprodukter og MDMA, i tillegg til en rekke legemidler.

«Endringer skjer raskt på dette området, noe som gjør det vanskelig for samfunnet å holde tritt med utviklingen», heter det i rapporten.

Et krevende arbeid

På spørsmål om hva tolldirektøren tenker om sosiale mediers rolle i dagens marked, sier Røse at det er en kjent sak at det finnes ulike kontaktpunkter der interessenter finner hverandre.

– Vi er generelt bekymret for at vi vil se en økende trend der stadig mer av handelen skjer på nettet. Vi vil fortsette å jobbe etterretningsbasert, og vet allerede en god del om både avsendere og mottakere.

Venter barn nummer to

Mannen fra Nordland har selv lagt dette livet bak seg. Etter å ha befunnet seg i en situasjon der han måtte bruke det meste av pengene han hadde opparbeidet seg til å betale unna gjeld, begynte han å roe ned.

Men det var til slutt familielivet som ble redningen.

– Da jeg fikk barn bestemte jeg meg for at dette ikke gikk lenger. Nå venter jeg barn nummer to, har fast jobb og er ferdig med det livet.

Selv om han ikke lenger kjøper eller bruker illegale rusmidler selv, har han fortsatt kontakt med mange. Av og til tikker det inn en melding på Facebook hvor noen spør etter «molly».

– Spesielt siden januar har mange i min krets spurt om molly, bedre kjent som MDMA eller ecstasy. Folk med høy utdanning som jeg aldri hadde trodd ville spørre om sånt, tar kontakt.

– Men da sier jeg høflig at jeg ikke kan hjelpe dem. Den delen av livet mitt er jeg ferdig med. Kanskje flytter vi etter hvert til et nytt sted for å få en frisk start, avslutter han.