Deler ut milliarder, men mangler oversikt over resultatene

– Oppe på den kammen der bodde det en lappelensmann på 1700-tallet.

Avdelingsleder Tormod Steen ved Helgeland Museum peker og forklarer entusiastisk mens han viser frem kulturspor i en skog utenfor Mo i Rana på Helgeland. Det er kaldt i skogen og frostrøyken omgir ham.

– Vi står midt inne i et kulturminneområde som de fleste ikke kjenner til. Der oppe på skaret gikk for eksempel traseen til tremila på Hovedlandsrennet i 1935.

Han er én av lederne for prosjektet «Kulturspor i Nordskandinaviske Gammelskoger». Ett av flere tusen prosjekt som nyter godt av de regionale utviklingsmidlene.

Over én million statlige kroner er brukt på å registrere kulturminner og gjøre dem tilgjengelig for publikum i skogsområdene i Nord-Skandinavia. Tilsagnet utløste totalt syv millioner i EU-midler og støtte fra andre, og de fikk registrert 599 kulturminner de to årene prosjektet varte – på både norsk og svensk side.

Steen er klar på at denne kartleggingen, som også resulterte i en bok, vil gi verdier for Nordland.

– Vi har fått etablert ny kunnskap om kulturminner i disse områdene, en kunnskap som kommer både skoler og reiseliv til gode. Vi ser en tendens til at kunnskap om lokal mat og lokale opplevelser etterspørres, så disse kulturminnene kan være med å danne grunnlag for mange av de små reiselivsbedriftene på Helgeland, hevder han.

– Kunnskapen bidrar også til identitet og bolyst, og sikrer med det også bosettingen i fylket.

– Vanskelig å kartlegge effekt

Den statlige støtten er hentet fra post 60 på statsbudsjettet. I perioden 2012 til 2015 er over fem milliarder kroner delt ut i regionale utviklingsmidler i regi av landets fylkeskommuner.

Midlene er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, og skal primært fremme «lokal samfunnsutvikling, sysselsetting og næringsutvikling».

Deler av potten går til Innovasjon Norge som ren rammeoverføring. Men hva får staten egentlig igjen for resten av midlene fylkeskommunene deler ut? Få rapporter kan dokumentere noen effekt.

– Vi har forsøkt å kartlegge resultater av disse tiltakene, noe som viste seg å være utfordrende. Pengene går til veldig mange forskjellige typer tiltak, men noen dokumenterte resultater finnes det lite av, sier økonom Hanne Jordell ved Samfunnsøkonomisk analyse.

På oppdrag fra regjeringen forsøkte de nylig å kartlegge hva som kommer ut av den delen av ordningen som omhandler stedsutvikling. Med andre ord prosjekter som vil få til tilflytting, trivselstiltak og bolyst, for å nevne noe.

Jordell understreker at pengene ikke nødvendigvis er brukt feil, men at det er vanskelig å kunne dra lærdom når dokumentasjonen er mangelfull.

– Det er ressurskrevende, men absolutt mulig å dokumentere dette bedre, sier hun.

En annen rapport, bestilt av forrige regjering i 2009, støtter konklusjonen til Samfunnsøkonomisk analyse. I rapporten, som ble utarbeidet av Oxford Research i samarbeid med NIBR, skriver forskerne at det generelt er vanskelig å vurdere måloppnåelse for hovedmålene i post 60:

– Fylkeskommunene er for gavmilde

NRK har kartlagt alle tildelingene i Nord-Norge, der store deler av potten er delt ut, for de siste fire årene. Totalt har de tre nordligste fylkeskommunene mottatt 1.9 milliarder kroner av de rundt fem milliardene.

Pengene som skal skape arbeidsplasser går også til nærings- og kulturutvikling i tomme fjøs, pilegrimsvandring i nord og samisk kultur på Youtube.

• Her kan du selv se hvilke prosjekter i Nord-Norge som har fått statlig næringsstøtte!

Flere av tildelingene får Fremskrittspartiet til å riste på hodet.

– Jeg er helt overbevist om at flere av prosjektene de siste fire årene aldri burde ha fått regionale utviklingsmidler. Det har de fått fordi regelverket åpner for kreativitet og fordi fylkeskommunen opptrer rundhåndet, sier gruppeleder for Nordland Frp, Dagfinn Olsen.

– Hvordan begrunner du at de ikke burde ha fått penger?

– Mange av disse gir ingen arbeidsplasser tilbake. Det er ingen tvil om at dette er årsaken til at regjeringen har redusert denne potten og heller vridd midlene over til samferdsel som vi vet gir effekt og som næringslivet etterspør, hevder Olsen.

Heller ikke næringslivet er overbevist etter å ha sett på lista over prosjekter som har fått støtte i nord.

Regiondirektør Ole Hjartøy i NHO Nordland omtaler behandlingen av enkelte søknader som «lemfeldig», og mener pengene kunne ha vært brukt bedre.

– Kravet til arbeidsplasser og verdiskaping, som disse midlene er ment til å brukes til, må være det viktigste når søknaden skal vurderes. Uten å kommentere enkeltprosjekt er det nok en del som kanskje ikke burde ha fått midler.

Ønsker å lage pilegrimsled

– Som pilegrimer må vi alltid ta på korset når vi kommer inn i kirka.

Prosjektleder Bernt Aanonsen låser seg inn i Bodin kirke i Bodø en bitende kald januardag og berører korset på veggen.

Håpet er at langt flere skal gjøre nettopp det i fremtiden.

Prosjektet «Pilegrimsvandring i Nord» fikk nylig 802.000 kroner i regionale utviklingsmidler fra fylkesrådet. Formålet? Å få etablert en pilegrimsled fra historiske Trondenes kirke i Harstad i Troms til Nidaros i Trøndelag.

– Pilegrimene fulgte jekteleia. Når båtene skulle sørover til Trondheim eller Bergen med fisk, fikk de leilighetsskyss. I Trondenes finner vi den nordligste middelalderkirka, så det er naturlig å starte der, forteller Aanonsen om prosjektet.

– Et godt næringsprosjekt

Pilegrimsvandringer har lange tradisjoner i Nord-Norge, ifølge Aanonsen. Han håper å få leden inn på det europeiske pilegrimskartet og en samling vandreruter som leder fra flere land i Vest-Europa til Santiago de Compostela-katedralen i byen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania.

Pilegrimspresten sier de allerede har fått henvendelser fra USA og Tyskland, og er klar på at prosjektet vil bidra til verdiskapning i fylket dersom de lykkes.

– Det er jo en avveining mellom børs og katedral, smiler han og legger til:

– Pilegrimen trenger både et sted å sove og spise. Vedkommende legger bare litt mer i turen enn en vanlig turist kanskje gjør.

– Hva sier du til de som er kritisk til at et slikt prosjekt får 800.000 i statlig næringsstøtte?

– En kan kanskje se på dette som litt smalt, men dette er turisme. De som kommer hit for å gå denne pilegrimsleden trenger det som næringslivet har å tilby og derfor er det et godt prosjekt for næringslivet.

– Viktig å ta risiko

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland er den som har gitt pengene til nettopp pilegrimsleden og de andre prosjektene.

Han er samtidig den som har delt ut mest regionale utviklingsmidler i hele Norge den siste fireårsperioden, nærmere bestemt 885 millioner kroner, viser NRKs kartlegging.

– Dette er midler som skal kunne brukes på gode, kreative prosjekter, selv om de kanskje ikke blir en kjempesuksess. For oss er det viktig å ha en type midler hvor vi kan ta litt risiko, og tørre å satse også på ting som er litt usikkert. Det er nok i det usikre at de største suksessene finnes.

– Hvordan kan dere være sikker på at pengene brukes riktig når effekten i liten grad er dokumentert?

– En del av disse midlene går til Innovasjon Norge og de er enklere å måle. Samtidig bruker vi penger på å markedsføre Nord-Norge som reisemål i utlandet. I denne perioden har det vært en eventyrlig vekst i reiselivet i nord. Vi vet ikke hvor mye av det som er på grunn av disse midlene, men vi vet at det riktig å promotere Nord-Norge.

– Kan bli flinkere

Ifølge fylkesrådslederen er de opptatt av å be om sluttrapporter etter at prosjektene er ferdig, der de som har fått støtte skal redegjøre hva som er gjort og hva som er kommet ut av pengene.

– Når du fordeler offentlige midler, så er det viktig å vise at det har en effekt. Vi ser at forsknings-, nærings- og kunnskapsparker har skapt mange arbeidsplasser takket være disse midlene, og vi har jo selv en interesse av å fortelle om suksesshistoriene. Der kan vi nok bli flinkere.

– Hvorfor er dere ikke flinkere til det?

– Vi har vel vært mer opptatt av å få fram gode prosjekter enn å fortelle omverden om hvor gode de faktisk er. Og det kan godt hende at det har vært en ikke hundre prosent vellykket strategi fra vår side.