Svensken, dansken og nordmannen

Forrige helg ble en historisk klimaavtale vedtatt i Paris. Nærmere 200 land har forpliktet seg til å sette mål for hvor mye de skal kutte, og unngå at den globale gjennomsnittstemperaturen på kloden skal øke til mer enn to grader sammenlignet med førindustrielt nivå.

Det betyr at hver enkelt land må ta sin del av ansvaret i tiårene som kommer. Og, hvis man tar med seg det som står i Klimakonvensjonens artikkel tre, er det kanskje de mer utviklede landene i verden som nå bør lede an i kampen mot klimaendringer.

Mange vil da kanskje også hevde at Norge har et særskilt ansvar som et rikt, oljeproduserende land. Hvilket gjør det interessant å se nærmere på hvordan utviklingen har vært her til lands, med tanke på utslipp av klimagasser.

Her er fire grafer som sammenligner utviklingen mellom Norge, Sverige og Danmark:

1. Naboene har kuttet mens vi har økt

Prosentendring av utslipp i EØS-land sammenlignet med 1990-nivå:

Våre naboland har på flere områder en sterkere klimapolitikk enn Norge, mener WWFs klimaleder Jon Bjartnes – noe denne grafen er med på å underbygge. Siden 1990 har svenskene redusert sine utslipp med 24 prosent, mens foreløpige 2014-tall viser at danskene har redusert sine utslipp med 27 prosent.

Norge har på sin side økt sine totale utslipp med 3,5 prosent, ifølge foreløpige tall fra SSB, og ligger i dag på nesten 54 millioner tonn. Økningen har skjedd til tross for at vi har hatt både klimamål og klimapolitikk de siste 25 årene.

Seksjonsleder Elin Økstad hos Miljødirektoratet forteller at olje- og gassproduksjon, transport og industri står for til sammen rundt 80 prosent av de samlede norske utslippene. Det er samtidig store forskjeller på utslippsutviklingen for de tre største utslippssektorene.

• Les mer om landenes målsettinger

2. Vi har kuttet mye innen industri, men økt fra oljeproduksjon

Utslippsendring siden 1990 i forskjellige sektorer (millioner tonn):

Danmark og Sverige i hovedsak har kuttet utslipp i strøm og forbrenning. De har jobbet hardt for å fase ut karbonintensiv fossil energi, og de har satset på utbygging av fornybar energi.

Klimarådgiver Hanna Brolinson i svenske Naturvardsverket forteller at de begynte å gå bort fra oljeoppvarming lenge før 1990, og at denne utfasingen har pågått fram til nå. Dette er erstattet av fjernvarme, som både er mer energieffektivt, og der man dessuten har mulighet til å bruke biobrensel i større grad.

I Danmark er man godt i gang med å gå over fra fossile brensler til fornybar energi, og landet har hatt et markant fall i sine utslipp siden 2000-tallet. Sjefrådgiver Stefan Krüger Nielsen ved danske Energistyrelsen peker på de mer enn 5200 vindmøllene som landet har, og forteller at vindkraft nå står for omtrent 40 prosent av elproduksjonen. De forventer å øke denne andelen til 50 prosent innen 2020.

I Norge står petroleumssektoren for om lag en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene. At en bransje står for en så stor andel av utslippene skiller Norge fra de fleste andre land, ifølge Miljødirektoratet.

Utslippsframskrivingene tilsier imidlertid at de samlede klimagassutslippene fra petroleumssektoren vil være om lag halvert innen midten av dette århundret.

• Les mer om hvordan naboene har gjort sine kutt

3. Per innbygger er vi blant verstingene i Europa

Utslipp og BNP per innbygger i 2013
(Europeiske land med over 1 million innbyggere):

Norges utslipp er ikke spesielt store på en global skala, men om en ser på hvor mye Norge slipper ut per innbygger ligger vi på 11. plass blant land i Europa (da er også Russland regnet med). Danmark følger etter på en 14. plass, mens Sverige er på 35. plass nær bunnen av lista. Hvis man i tillegg tar hensyn til hvor rike landene er, ved å gange utslipp per innbygger med BNP per innbygger, havner Norge nesten i bunnen blant landene i Europa.

Det til tross for at man også i Norge har gjort mye for å redusere de totale utslippene. Norge har for eksempel innført et kvotehandelssystem, og CO₂-avgifta har bidratt til en mer effektiv industri- og petroleumssektor. I likhet med svenskene har vi deponiforbud av organisk avfall, og vi har kuttet kraftig i utslippene fra oljefyring til oppvarming.

Kuttene og tiltakene som er gjort blir imidlertid motvirket av økende utslipp i transport- og petroleumssektoren. Utslippene fra petroleumssektoren har gått kraftig opp, og økte med 90 prosent i perioden 1990 til 2014.

Utslippene fra veitrafikken har gått opp med over 30 prosent, selv om hver bil slipper ut mye mindre per kjørte kilometer. Veksten i transportutslipp er en konsekvens av flere forhold, blant annet en velstandsutvikling som gir høyere etterspørsel etter både persontransport og varetransport. Norge har også fått flere mennesker, som bidrar til å øke etterspørselen.

• Les mer om hva Norge har gjort bra

4. Norge holder seg langt unna pallen

Plassering i Climate Change Performance Index over tid:

^{INGEN LAND HAR HØY NOK PLASSERING TIL Å KOMME PÅ 1.–3. PLASS.}

Climate Chagne Performance Index er en årlig rangering av land etter hvor mye de kutter i utklipp, hvor stor satsing de har på fornybart, hva slags politikk de fører – og mye mer. Her troner Danmark øverst på lista, tett fulgt av Sverige – mens Norge er nede på 36. plass, som er fire plasser ned i forhold til i fjor.

Rangeringen utarbeides årlig av Germanwatch og Climate Action Network (CAN) Europe med hjelp av rundt 300 eksperter fra hele verden, og siste rapport ble lagt fram i Paris forrige uke.

• Les mer om hvorfor Norge faller så langt ned på lista

Tross plasseringen, tror seksjonsleder Elin Økstad hos Miljødirektoratet at vi har gode forutsetninger for å kunne ta i bruk nye, miljøvennlige teknologier og utvikle klimaeffektive løsninger i tiden fremover.

– Vi har allerede et stort fortrinn i vår fornybare elektrisitet. Men vi er også avhengig av høy teknologiutvikling i verden rundt oss, for utvikling av lavutslippskjøretøy skjer ikke i Norge.

– At vi fikk en omforent avtale i Paris hvor alle land har forpliktelser på klimagassutslipp, vil forhåpentligvis også bidra til økt teknologiutvikling, som kan komme alle land til gode, sier Økstad.

• Dette svarer politikerne

En stor takk til Borgar Aamaas ved CICERO Senter for klimaforskning i forbindelse med tallarbeidet.