– Jo flere bjørnebæsjer vi får inn, dess sikrere blir vi på hvor mange bjørner vi har i Troms. Dette er viktig for å regulere bestanden, sier Thomas Johansen og Thomas Strømseth til NRK.
- Les også:
Liten klump
De er rådgivere i Statens Naturoppsyn, som for andre år på rad setter opp innsamlingsstasjoner for bjørnebæsj i Dividalen og ved Altevatn i Indre Troms. Dette er det mest bjørnerike områdene i fylket.
Innsamlingsstasjonen består av et informasjonsskilt, en knagg med plastposer og en boks med lokk.
– Håpet er at turgåerne tar med seg poser, og dersom de finner bjørnebæsj i marka, kan de ta med seg en liten klump, og putte i boksen på returen. Det er viktig at de merker posen med navn og adresse, så tar vi kontakt og får vite mer nøyaktig hvor de fant bæsjen. I fjor fikk vi inn 50–60 avføringsprøver fra stasjonene, og til sammen fant vi DNA fra 12 ulike bjørner, opplyser Johansen.
- Les også: Her er bamse på «hyttevisning»
Spiser bær
Høsten er den beste tida å samle inn bjørnebæsj. Da spiser bjørnen enorme mengder bær, noe som resulterer i mye avføring.
– Bæsjen blir også veldig lett å kjenne igjen. Bjørn har nemlig et lite fordøyelsessystem i forhold til drøvtyggere, derfor er det mye synlig bær i avføringen. En annen grunn til at høsten egner seg best for innsamling av bjørnebæsj, er at DNA-et i avføringen holder seg best da. Om sommeren er det så varmt at det rett og slett råtner, sier rådgiver Johansen.
- Les også: Rekordsommer har gjort bjørnen lat
- Les også: Hva gjør du når bamsen våkner?
Tar feil bæsj
Han oppfordrer folk i hele Troms til å samle inn prøver, dersom de kommer over det de tror kan være bjørnebæsj.
– Mange tar feil av elgbæsj og bjørnebæsj, fordi elgbæsjen om sommeren kan flyte ut til store ruker. Men et triks er å se på om bæsjen er drøvtygd. Bjørnebæsjen skiller seg ut med at det er lett å se hva som har vært spist, enten det er krekling, blåbær eller urter, sier Johansen.
Se video: