Psykolog: – Manglende ros gjør unge til tapere

Et skyhøyt antall unge lider i dag av depresjoner som følger av forventningspress. Hele 20 prosent av unge jenter forteller at de synes hverdagen er tung, og de begrunner det med at de sliter med å være flinke nok, pene nok og populære nok.

Enkelte, som tromsøjenta Cecilie Karlsen som NRK har fortalt om, utvikler alvorlige psykiske problemer.

• Les også: Unge blir syke i jakten på det perfekte

Professor i barn og unges psykiske helse ved Norges arktiske universitet, Willy-Tore Mørch, mener foreldre og lærere har sin del av skylden for at så mange sliter.

Han mener det er en trend i tiden at det er lettere å gi reprimande til ungene om de ikke er flinke nok, snarere enn å gi ros når de gjør noe bra.

– Det er en trend i tiden som preger vår oppdragelsesfilosofi og preger pedagogikken i skolen, mener han.

Kritiserer Juul-filosofi

Mørch kaller det «Jesper Juul»-tradisjonen. Den danske familieterapeuten, som hadde «Livet i familien»-spalten i Aftenposten før Mørch overtok, mener at foreldre og lærere bør være kritiske til å gi ros, fordi det bare gir ytre motivasjon for å bli flinke.

– Tanken er at ros gir ungdommene en kunstig motivasjon for å oppnå noe. Men i stedet for øker mangelen på ros forventningspresset. Noen elever mister motivasjonen og gir opp å prøve vanskelige ting fordi de ikke blir oppmuntret, sier Mørch.

• Les også: – Gutter er mindre flinke til å oppsøke hjelp når de sliter

Konsekvensen av manglende ros mener han gir utslag i at mange unge ikke lærer seg ferdigheter som utholdenhet og konsentrasjon.

Også skolesystemet bidrar til å gjøre ungdom syke, mener Mørch. Stadige målinger av prestasjoner i skoleverket, som Pisa-undersøkelsen og de nasjonale prøvene, gjør at forventningspresset på de unge øker.

– Eksempelvis har Osloskolene som målsetning å bli bedre enn europeiske skoler. Det stiller ikke bare krav til at lærerne blir flinkere, men prestasjonskravet smitter også over på elevene.

• Les også: – Overivrige foreldre er meir drepande enn dyrkande

Uenig i kritikken

Hans Holter Solhjell er pedeagog og daglig leder av Famlab, som tilbyr familieterapi og seminarer basert på Jesper Juuls teorier.

Han mener Mørchs kritikk av "Jesper Juul"-samfunnet er feilslått.

– Jesper Juul har aldri hatt noe monopol på teorier om hvordan man skal kommunisere med barn, han er bare en av mange som har uttalt seg om temaet. Det Juul sier, er at vi voksne generelt bør tenke gjennom hvordan vi kommuniserer med barn, spesielt om krevende temaer, sier Solhjell.

• Les også: - Bli Supermamma og Superpappa

Lederen av Famlab mener på sin side at å slenge ut ros som går på hvor smarte barna er eller hvor flinke de er, kan ha subtile negative effekter om rosen ikke er gjennomtenkt.

– Om man roser en elev for å være veldig smart om eleven har gjort det bra på en prøve, kan det for noen føre til at de senere opplever et forventningspress for å leve opp til rosen, påpeker Solhjell.

• Les også: - Ikke bli som førskolelærerne

Jesper Juuls teori baserer seg i følge Solhjell på at man ser personen bak prestasjonene.

– Å fokusere på innsatsen som ligger bak resultatet, er for noen viktigere. I møte med klienter, snakker Jesper Juul om de unges egen målestokk. Selv om de får gode karakterer, kan det godt hende at de unge selv ikke er fra seg av begeistring, men derimot lei rosen de får. Derfor er det viktig å interessere seg for barnets egne tanker og meninger om det de har utført, forklarer Solhjell.

Foreldrenes støtte er den viktigste

Attenåringene Anette Horsberg Lange, Sofie Gerhardsen og Mathias Nelvik tar alle påbygging til generell studiekompetanse.

Sofie opplevde i fjor at hun mistet motivasjonen til å jobbe med studiene på grunn av det hun mener var et for slapt undervisningsopplegg som ikke stilte så strenge krav til prestasjonene hennes. Men god oppbacking fra foreldrenes ga motivasjon til å fortsette.

• Les også: - Unngå at ungdommen i huset stresser med feil ting

– De mente jeg ikke burde droppe ut, og forklarte at jeg måtte ha utdanning for å få noe ut av livet. De pushet på for at jeg skulle gjøre mitt beste, selv om motivasjonen manglet, sier hun.

Breivika-elevene er langt på vei enige i at uten en indre drivkraft, så er det lite ytre påvirkning som hjelper. Likevel setter de pris på at lærerne stiller krav til dem, og evner å gi ros når det er på sin plass.

– Om man føler at lærerne mener det du gjør er bra, så vil man gjøre det bra videre. Men om lærerne aldri synes at det du gjør er godt nok, er det lett å miste motivasjonen videre, sier Sofie.

• Les også: Får egne Nav-kontor på skoler