– Blant de høyest prioriterte målene til Taliban

Juridisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Andreas Furuseth, mener UNE tar feil når de sier at afghanere som har samarbeidet med internasjonale styrker ikke er mål for Taliban.

– Det man vet er at afghanske personer som har jobbet for internasjonal tilstedeværelse i Afghanistan er blant de høyest prioriterte målene for Taliban i landet. Angrep på slike personer har faktisk økt betraktelig de siste årene, sier Furuseth.

• Les også: - 100 afghanske ansatte søker asyl i Norge

Sikkerhetssystem i norsk ambassade

Fredag fortalte NRK om afghanske Majeed Majeedi, som ikke får bli i Norge.

Han, hans kone og to barn lever nå i uvisshet etter at deres asylsøknad er avslått både av UDI og UNE.

UNE avslo hans asylsøknad, selv om han jobbet for den norske ambassaden i Kabul og for amerikanske styrker i Afghanistan.

Utlendingsnemnda tror ikke på Majeedis påstand om at Taliban nå truer han på livet i Afghanistan.

Selv om det stemmer at han har arbeidet for NATO-land i hjemlandet, holder ikke dette for å få opphold i Norge, sier seksjonssjef Georg Magne Rønnevig i UNE.

– Vi har i vår vurdering tatt utgangspunkt i at han har jobbet slik han sier. Men vi mener det er mange som har jobbet for utenlandske styrker som ikke risikerer forfølgelse i dag, sier han.

• Les også: Australia tar inn 500 afghanere
• Les også: Kamptolken frykter hjemsendelse – ber om raske svar fra Norge

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Mener flere sivile blir drept

NOAS reagerer på UNEs behandling av afghanere som har jobbet for Norge. Han mener Norge bør vise forsiktighet med å sende personer med hans bakgrunn tilbake til Afghanistan.

– Det er stor fare for dere sikkerhet når de utfører arbeidet på vegne av internasjonale styrker, og så kan helt klart situasjonen være annerledes når man har forlatt Afghanistan og kommer tilbake, sier Furuseth.

Han mener det er flere grunner til at Taliban kan vise interesse for slike som Majeedi.

– Enten for å straffe dem for det de mener er foræderi, ved at de har bidratt i kampen mot Taliban, eller for å sende et signal til andre som gjør slikt arbeid om hva som skjer når man samarbeider mot Taliban. Det er også en mulighet for Taliban å få informasjon om internasjonale styrker, ambassader eller lignende, sier han.

Han mener norske myndigheter har lagt seg på en for streng linje.

– Det er vanskelig å vite hva som skjer med en person når han returnerer til Afghanistan. Men det er ikke slik at man må dokumentere at det er stor sannsynlighet for å bli drept, men at det er en reel fare for at et angrep vil skje.

I saken om Majeedi så tviler ikke UNE på at han har jobbet for internasjonale styrker, men stridens kjerne er altså om dette utgjør en fare for ham.

Det mener NOAS at det gjør.

– Antall sivile ofre er det høyeste i Afghanistan siden FN startet registreringen av denne type angrep. Hvis de mener at det er sikrere i Afghanistan nå, eller at de går mot en sikrere framtid, så er vi klart uenige, sier han.

• Les også: – Kan ikke uttrykke hvor glad jeg er