Hopp til innhold

Stadig flere drømmer om et arktisk eventyr

Flere og flere vil til Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen. Hva er det med ishavet?

Badestamp bjørnøya

Rekordmange har søkt seg til badestampen på Bjørnøya denne vinteren.

Foto: Bjarne Ringstad Olsen

Kystvaktskipet «Svalbard» ligger til kai i Tromsø. Det er en tidlig morgen i desember 2013, og ni spente personer entrer skipet via landgangen.

Sju menn og to kvinner har startet sin reise til ishavet. Med seg har de ryggsekker, bager og kofferter; alt de trenger de neste seks månedene. Over rekka heises det paller med mat og annet utstyr. Neste stopp er Bjørnøya.

Bjarne Ringstad Olsen

Bjarne Ringstad Olsen på Kapp Harry med fjellformasjonen Sylen i bakgrunnen.

Foto: Rune Nilsen

– Det er rett og slett for å kunne gjøre noe annet. Jeg ser på det som veldig eksotisk og en unik og eventyrlig mulighet. Det er få personer forunt å få lov til å bo på Bjørnøya, sier Bjarne Ringstad Olsen.

Han er en av 17 personer som har kommet gjennom nåløyet til Meteorologisk institutt. Til vanlig er han tekniker i NRK i Trondheim, men det neste halvåret skal han jobbe som tekniker ved værstasjonen på Bjørnøya.

Bjørnøya-vinter blir TV

– Jeg har tenkt på det i tre-fire år, før jeg endelig gjør det. Jeg er heldig som er i en situasjon der jeg har muligheten. Jeg er enslig og barnløs og har en forståelsesfull arbeidsgiver, så det er ingenting som forhindrer meg fra å reise, sier Bjarne.

NRK har fulgt besetningen på Bjørnøya gjennom en hel vintersesong. Tirsdag 11. november kan du bli med til Bjørnøya, i første episode av serien som skal gå i seks uker framover på NRK1.

I vinter har rekordmange søkt seg til ishavsstasjonene på Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen. 193 personer konkurrerte om de 17 stillingene som er fordelt på de tre øyene. Det er dobbelt så mange som tidligere år.

Hanne Bøe Simonsen

Hanne Bøe Simonsen er med og ansetter folk til ishavsstasjonene.

Foto: Karine Nigar Aarskog / nrk

Ved Meteorologisk institutt tror de noe av grunnen kan være stort mediefokus på ishavsstasjonene det siste året. Norge Rundt hadde stasjonen på Jan Mayen som ramme for programmet to fredager i fjor høst, og Yr.no hadde en omfattende artikkel rett før søknadsfristen gikk ut i mai.

I tillegg er det en økende interesse for det polare. Og det er den arktiske vinteren folk ønsker å oppleve.

– Normalt er det flest søkere om sommeren, mens det er flest gjengangere som søker om vinteren, sier seniorkonsulent Hanne Bøe Simonsen, som er med å ansette de som skal på ishavet.

Flest vil bli meteorologifullmektig

Stillingene som meteorologifullmektig har flere søkere enn stillingene som kokk, driftsleder og tekniker. Trolig fordi man ikke trenger noen spesifikk fagbakgrunn for å bli meteorologifullmektig.

Det eneste de må gjøre før de drar, er å ta et kurs i hvordan observere været. Kurset arrangeres av Meteorologisk institutt i Tromsø rett før avreise. Resten av opplæringen skjer på stasjonene.

Se besetningens forventninger til vinteren:

Den ferske besetningen om forventninger til Bjørnøya


Seksjonsleder ved Meteorologisk institutt, Thomas Olsen, forteller at antallet søkere til ishavsstasjonene ofte avhenger av arbeidsmarkedet på fastlandet. Felles for alle som vil dra, er at de må ha fått lov hjemmefra, hvis de har familie. Helst før de søker.

Thomas Olsen

Thomas Olsen, seksjonsleder ved Meteorologisk institutt.

Foto: Karine Nigar Aarskog / nrk

– Vi intervjuer ikke folk hvis vi vet at familien ikke har godkjent at de skal reise, eller hvis de ikke kan få permisjon fra jobben, sier Olsen.

De må også ha helse til å være borte fra fastlandets helsetilbud i seks måneder, og være sikkerhetsklarert.

Isolert på ishavet

– Veldig mye er basert på tillit og ærlighet. Det er viktig at folk ikke rømmer fra noe hjemme, og at de forteller oss alt om seg selv som kan være relevant, sier Bøe Simonsen.

For hvis det oppstår problemer på ishavet, er man langt hjemmefra. Den eneste transporten som går til og fra Hopen og Bjørnøya er Kystvakta, som patruljerer i området. I tillegg hender det at Sysselmannen lander med helikopter der hvis de er ute på oppdrag eller øvelser.

Til Jan Mayen kommer man seg med Hercules-fly. Det å være omgjengelig og rund i kantene kommer derfor godt med, for å unngå konflikter.

Erik Bjørnøya

Erik Sommerseth fra Fauske har sin femte tur til Bjørnøya.

Foto: Karine Nigar Aarskog / NRK

– Jeg tror det er viktig at man ikke tar seg selv så veldig høytidelig. Og så må man være romslig, tolerant og akseptere andres små feiltrinn og at de kan ha andre syn og meninger enn deg, sier Erik Sommerseth fra Fauske.

Han står på dekk på KV «Svalbard» og speider utover Tromsøsundet. Erik er ikke førstereisgutt. For ham blir det femte besøk til Bjørnøya, denne gangen som stasjonssjef. Han er pensjonert etter et langt arbeidsliv i forsvaret, med mye ledererfaring.

Men han har ikke tenkt å være særlig sjefete på Bjørnøya.

– Jeg skal bare prøve å smøre maskineriet der oppe, og få alle til å fungere og se til at ting går greit. Hvis det er noen som har initiativ, så skal de jo få slippe fram. Jeg skal ikke begrense noen, sier Erik.

– Ishavet trekker

På 80-tallet tilbrakte han to somre og én vinter på Bjørnøya, før han kom tilbake sommeren 2012. Så langt er han ikke lei av å være på ishavet.

– Arktis trekker, i kraft av det majestetiske og variasjonene og kontrastene man finner der oppe. Det er spesielt å oppleve klimaet og naturen i Arktis. Jeg har gått på ski i midnattssol i fjellene i sør på Bjørnøya, og det var veldig spesielt. Sola skinte midt på natta, og det var silkeføre. Det er sånne stunder man tar med seg og husker så lenge man lever, sier Erik.

Bjørnøya

Stasjonen på Bjørnøya med fjellene Urd, Skuld og Verdande i bakgrunnen.

Foto: Kari Finstad

Alle de ni som skal nordover, har samlet seg på helikopterdekket på KV «Svalbard», for å ta avskjed med sivilisasjonen. Det er kaldt og klart og bare litt vind.

– Det føles fint. Det er en verdig avskjed med Tromsø. Det er ganske flott med lysene fra byen. Jeg føler meg avslappet og gleder meg, smiler Bjarne.

Se Bjarne pakke ut på Bjørnøya:

Created by InfoDispatcher


Etter hvert som skipet glir nordover, blir det stadig færre lys å se på land. Snart er båten omsluttet av hav og mørke.

– Det er rart å se Tromsø forsvinne i det fjerne. Byen blir bare mindre og mindre, og vi har det svarte havet fremfor oss. Det synes jeg er rart, sier Hans-Olaf Reitås.

Også han har fått jobb som meteorologifullmektig og tekniker. Siden han driver sitt eget elektrofirma i Meråker, var det ikke noe problem for ham å ordne permisjon i et halvt år. Hvilken bakgrunn meteorologifullmektigene har, betyr ikke så mye.

Skal utfylle hverandre

Men Meteorologisk institutt ønsker at de ansattes kvalifikasjoner skal utfylle hverandre mest mulig, i tillegg til at det kreves grunnleggende kunnskaper i engelsk. Årsaken er at værmeldingen som går ut til båtene rundt Bjørnøya leses både på norsk og engelsk.

– Vi ønsker en blanding av erfarne, uerfarne, kvinner, menn, unge og gamle. Vi prøver å få samfunnet på stasjonene til å gjenspeile samfunnet ellers i størst mulig grad, sier Olsen.

Erik mener det også er viktig å ha de riktige personlige egenskapene.

– Det at du er en person som takler å være i et lite miljø over tid, litt isolert fra storsamfunnet, det tror jeg er en god ting å lete etter. Og jeg tror det er nettopp det de ser etter og, sier han.

På tur

Tomas Eliesen, Kirsti Lund Vik, Mikael Greaker og Nanuk på tur.

Foto: Kari Finstad

Når Meteorologisk institutt skal ansette nye folk til stasjonene, gjennomfører de først et telefonintervju. Deretter plukkes aktuelle søkere ut til et personlig fremmøte.

– Da trigger vi fram folks personlighet og hva slags samspill de har med andre mennesker. Alt forsterkes på ishavet, også det som ikke fungerer. Vi må snakke med nok personer til at vi er sikre på at vi har de rette og kan sette sammen de rette teamene, forklarer Bøe Simonsen.

I tillegg sjekkes referanser. Hvis det likevel skulle skjære seg, når besetningen er på plass, stiller Meteorologisk institutt med bistand og megling, så godt det lar seg gjøre fra fastlandet.

Utfordrende å leve tett

– Vi prøver å ta ting tidlig. Når man er isolert på en øy, kan også små ting eskalere. Derfor oppfordrer vi dem til å ta kontakt med oss, så stiller vi med råd og hjelp. Som regel over telefon, men vi kan også reise opp om noe skulle bli akutt, sier Olsen.

I noen tilfeller har det også hendt at folk har blitt sendt tilbake til fastlandet. Det skremmer ikke Kari Petronella Grunnførfjord Finstad, som skal jobbe som meteorologifullmektig.

Kari Finstad

Kari Finstad tar selfie på Bjørnøya.

Foto: Kari Finstad

– Selvsagt kan det bli noen utfordringer. Vi skal være tett sammen i et halvt år. Det er kanskje det jeg har tenkt mest på. Det at vi skal gå godt i lag, og hvordan man får det til. For det er jo ikke gitt at alle som møter hverandre der oppe nødvendigvis har så mye til felles, eller går overens. Men jeg tror at hvis man har ei innstilling om at man skal få det til å fungere, så går alt an, sier Kari.

Hun lar seg heller ikke skremme av at de bare er to jenter som reiser opp denne gangen.

– Det tror jeg går helt fint, for jeg trives veldig godt i lag med gutta. Jeg har alltid vært litt guttejente, så det fungerer nok ganske bra. Seks måneder er heller ikke så lenge, sier Kari.

Halvårskontrakter

Ifølge Olsen, er det gode grunner til at ingen får være på ishavet i mer enn et halvt år av gangen.

– Vi vil at de skal ha sitt egentlige liv på fastlandet, og at de skal ha en god følelse når de reiser fra stasjonene igjen. Ett år kan bli for lenge, forklarer Olsen.

mikael kokk

Kokk Mikael Greaker med 17. maimaten på Bjørnøya.

Foto: Rune Nilsen


Det er likevel mange som reiser opp igjen og igjen og blir såkalte gjengangere. Værvarslinga trenger kompetansen og erfaringen som de får, samtidig som de hele tiden må rekruttere nye. Av de ni som skal til Bjørnøya denne gangen, har bare to vært der før. Det er bare ett år siden driftsleder Rune Nilsen fra Malangen var der sist.

– Jeg har bestandig vært interessert i ishavshistorie. Jeg har en far som reiste på ishavet på selfangst, både på østisen og på vestisen. På 60-tallet var han på Bjørnøya og plukket egg. Jeg har hørt mange historier derfra og kommer fra en bygd der det var vanlig å reise på ishavet. Derfor ble jeg nysgjerrig, forklarer Rune.

Erland

Erland Eliesen er kjøkkensjef på Bjørnøya vinteren 2013-2014.

Foto: Harald Albrigtsen / NRK

Han har også hatt en sommer på Hopen. Det samme har kjøkkensjefen, Erland Eliesen fra Oslo.

– Nå har jeg lyst til å prøve Bjørnøya. Der har du flere muligheter til å gå tur og fiske. Bjørnøya har mange fiskevann, også kan du fiske i sjøen. Det er mye lettere enn på Hopen, for der må du så langt ut, sier Erland.

Mat for et halvår

Han sitter og går gjennom listene over maten som er i ferd med å bli stuet inn på kjølelageret, sammen med kokk Mikael Greaker fra Fredrikstad. De er spent på om ferskvarene vil klare seg på den ett døgn lange turen over havet.

Litt misfornøyd konstaterer Erland at den forrige besetningen har bestilt opp haugevis med ferdigpizza. Kjøkkensjefen har tydeligvis større ambisjoner i matveien når han skal kokkelere det neste halvåret.

– Kanskje de kan brukes til nattmat. Men vi kommer ikke til å servere ferdigpizza til middag, slår han bestemt fast.

Men på ishavet må man improvisere og bruke det man har. Det vet de som har vært der før. Og det skal komme utfordringer som er større enn at man kanskje må spise ferdigpizza til middag.

Der de ni personene står bakerst på KV «Svalbard», og ser det siste lyset forsvinne bak dem, ligger et seks måneder langt ukjent eventyr foran dem i nord, som akkurat har begynt.

TV-serien fra Bjørnøya blir å se på NRK1 fra 20.15 seks tirsdager fra 11. november.

Her kan du se dokumentaren «Et år på Bjørnøya» fra 1977:

Filmprogram om Bjørnøya. Dag Kjelldahl har overvintret og fotografert.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark