423 vedtak på vent: – Svekker Stortingets kraft

– Noen politikere jobber hardt for å få et vedtak, smiler til kamera, men glemmer oppfølgningen, sier Peter Frølich (H) til NRK.

– Det koster enormt med tid og krefter i byråkratiet og gjør regjeringen ineffektiv. Man kan ikke styre et land på denne måten.

Han leder kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Det er denne komiteen som fører oversikt over de såkalte anmodningsvedtakene, som det her er snakk om.

Dette er vedtak som i praksis gir regjeringen marsjordre om å ta bestemte grep. Ikke minst er det vanlig at slike vedtak kommer i budsjettavtaler mellom regjeringen og støttepartiene på Stortinget.

Og ikke helt uinteressant kanskje, etter et år med mye oppmerksomhet om aksjeeierskap: Det eldste anmodningsvedtaket som ikke er innfridd det siste tiåret, handler nettopp om etableringen av et offentlig aksjonærregister.

At så mange av disse vedtakene tilsynelatende legges rett i skuffen, er ikke bare regjeringens feil, mener Frølich.

– Det har gått inflasjon i anmodningsvedtak. Det er altfor mange av dem. Man vedtar anmodningsvedtak om alt mellom himmel og jord. Det svekker Stortingets kraft, sier han.

Rammer SV

I innstillingen fra kontrollkomiteen har Stortinget vurdert hvor mange anmodningsvedtak som ikke er innfridd i de ti årene som er gått fra stortingssesjonen 2013–2014.

Departementene har regnet seg fram til at det er snakk om 410, men flertallet i komiteen mener regjeringen burde ha tatt hardere i. For ytterligere 13 vedtak bør føyes til lista, ifølge komiteen. Dermed blir totaltallet 423.

Samlet sett utgjør anmodningsvedtakene som ikke er avsluttet, mer enn 14 prosent av alle slike vedtak fattet i samme periode. Flere av dem skriver seg fra budsjettavtaler som opposisjonen på Stortinget har inngått med regjeringen.

I forrige periode var det Venstre, KrF og Frp som på ulike tidspunkter sikret regjeringen flertall for statsbudsjettet.

Men siden regjeringsskiftet i 2021 er det SV som har inngått en rekke såkalte verbalpunkter eller anmodningsvedtak for å få en budsjettavtale på plass med regjeringspartiene Sp og Ap, hver høst og vår.

De seneste SV-gjennomslagene handler om solenergi, turistskatt og en lang rekke ulike krav innen særlig klima- og sosialpolitikken.

– Men er SVs gjennomslag i realiteten mindre de framstår som?

– Det er jo noe som kan tyde på det hvis ikke regjeringen tar de seriøst og følger de opp. Lista over ting som ikke følges opp, blir veldig lang, sier Frølich.

– Det vitner jo om manglende gjennomføringsevne, men også dessverre at en del av disse vedtakene er for luftige og lite konkrete, fortsetter han.

– Full oversikt

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier partiet har full oversikt over alle anmodningsvedtak som regjeringspartiene har gått med på. Han sier det kan være ulike grunner til at en sak ikke blir gjennomført.

– Det kan være vanskelig eller det kan være praktiske grunner. Andre ganger kan det være uvilje, sier han.

– Er du fornøyd med måten regjeringen har kvittert ut SVs gjennomslag på?

– Mer og mer fornøyd. I begynnelsen av stortingsperioden var det mye som hang og slang. Mens nå har vi fått et godt system på det. Og vi følger selvfølgelig med argusøyne med på gjennomføringen av dette, sier SV-nestlederen.

Fylkesnes viser til at SV, i forkant av fjorårets budsjettforhandlinger, brukte mye tid på å gå gjennom tidligere vedtak med regjeringen. Partiet fikk også på plass en egen kontaktperson på Statsministerens kontor – nemlig mangeårig LO-rådgiver og Ap-statssekretær Wegard Harsvik.

– Men skal Stortinget drive på med denne typen detaljstyring av regjeringens arbeid?

– Det er nødvendig. Det er all makt i denne salen, Stortinget. Så hvis Stortinget skal ha noen rolle i samfunnsutviklingen og ikke overlate dette bare til byråkrater og embetsverk, så er det gjennom anmodningsvedtak.

Må skjerpe seg

Kontrollkomiteens leder Peter Frølich (H) mener det er uheldig med alle anmodningsvedtakene som ikke følges opp.

– Dette løses ved at regjeringen skjerper seg, og ved at Stortinget slutter å vedta vage ønsker, sier han til NRK.

– Kan du forklare hvorfor politikere ønsker å få vedtatt slike anmodningsvedtak når det viser seg at de ikke følges opp?

– Dette handler nok om at man ønsker å få noen symbolske seire. Veldig ofte så går man ut og smiler til mediene og sier at «nå fikk vi gjennomslag», og så legges vedtakene i en skuff, sier Frølich.

Han har en oppfordring til kollegene på Stortinget, fra alle partier:

– De må huske på at når ting er vedtatt i Stortinget, så må det følges opp. Det krever enormt mye ressurser, både for regjeringen og for Stortinget å kontrollere dette. Så her tror jeg alle parter må rett og slett ta seg litt sammen.

Statsministerens kontor hadde ikke anledning til å kommentere denne saken i går kveld.