– Ansatte i eldreomsorgen forteller at de gråter når de skal hjem

– Det er stramme rammer, og de ansatte blir hver dag overlatt til å stå der å ta etiske vurderinger og strategiske avgjørelser i for stor grad. Disse burde vært tatt på et mye høyere nivå.

Forsker Heidi Gautun på NOVA velferdsforskningsinstitutt ved Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet flere sentrale rapporter om norsk eldreomsorg. Hverdagen hun har fått innblikk i fra ansatte informanter er langt unna dem man får inntrykk av når man snakker med helsetopper som helsedirektør Bjørn Guldvog og helseminister Bent Høie.

– Jeg har intervjuet og hørt om ansatte som sier de begynner å gråte når de skal hjem fordi de føler at de ikke kan stille opp for de eldre.

«Bemanning en utfordring for kommunene»

I en serie saker setter NRK søkelys på samfunnssystemer med systemsvikt. Én av disse er eldreomsorgen.

Søndag sa helsedirektør Bjørn Guldvog at han kjente til menneskerettighetsbrudd i norsk eldreomsorg. Da han ble spurt om hva som er den største utfordringen i norsk eldreomsorg, svarte han at det er å se den enkelte brukeren og undersøke de individuelle behovene.

– Jeg tror ikke først og fremst det er et pengeproblem. Jeg tror det handler om en grunnleggende holdning til hvordan tjenestene utføres, sa Guldvog.

Det står i sterk kontrast til det utallige offentlige dokumenter og rapporter sier om den faktiske situsasjonen for de ansatte i en presset sektor.

Les også: Høie: – Slik skal vi ikke ha det
Les også: – Når kontrollørene drar fortsetter sykehjemmene som før
Les også: Dette er «Her svikter Norge»

I rapport etter rapport slås det nemlig fast at eldreomsorgen har store problemer med å sikre nok bemanning for å gi et godt tilbud til landets eldre. Eller som det står i Pasient- og brukerombudets årsmelding fra 2013:

«Tilsynssaker viser at bemanning, manglende rutiner og mange ufaglærte er en utfordring for kommunene».

Peker på bemanning ved menneskerettsbrudd

Samtidig viser forskningen til Gautun at virksomhetene, både sykehjemmene og hjemmetjenestene, ikke klarer å planlegge riktig bemanning. I rapporten

«Planlagt og faktisk bemanning i hjemmesykepleien» fra 2012 står det blant annet:

«(…) avvik mellom planlagt og faktisk bemanning av sykepleiere og helsefagarbeidere er en stor utfordring i helse- og omsorgstjenesten i fire av de fem kommunene (som ble undersøkt, red.anm)».

Og noen ganger kan bemanningssituasjonen få groteske følger.

I rapporten «Inadekvat pleie og omsorg, overgrep og forsømmelser i norske sykehjem» står det at åtte av ti pleiere både har sett og selv utført handlinger som kvalifiserer til å kalles inadekvat pleie.

Les også: Edgar ser den mørke siden av norsk eldreomsorg

Dette inkluderer blant annet å ta på eldre bleie for å unngå å følge dem på toalettet, og å ikke skifte bleie selv om det er nødvendig.

Når de ansatte har blitt bedt om å si hva årsaken er, er svaret nær unisont:

«Det de fleste ansatte var enige om var årsaken til inadekvat pleie og omsorg, overgrep og forsømmelse var at enheten de jobbet i hadde for få ansatte».

Samtidig er det også dokumentert at det er kommunenes økonomi og ikke det reelle behovet som legger føringer for utforming av det institusjonsbaserte tilbudet i dagens kommunale helse- og omsorgstilbud.

Ansatte føler seg mistenkeliggjort

NRK er gjort kjent med at ansatte i helse- og omsorgssektoren også føler at det er de som sitter med svarteper når media omtaler saker om hvor dårlig det står til i eldreomsorgen.

Det beklager helsepolitisk talsmann Torgeir Micaelsen i Arbeiderpartiet.

– Jeg synes ikke det er riktig at de skal føle på at de sitter på hovedansvaret. Dette er det samfunnet, Storting, regjering og kommunestyrer som har ansvaret for. Det er slik at den enkelte leder og den enkelte ansatte har et ansvar, men det føler jeg at de tar på det største alvor, og jeg blir lei med når jeg hører at ansatte føler dette på kroppen, sier Micaelsen.

Han sier at han er fullstendig klar over at både bemanning og rammer ikke er tilstrekkelig flere steder.

Lover flere hender

– Jeg og vi i Ap skal gå i oss selv og har kommet med konklusjonen at staten må mer på banen og ta et større ansvar.

– Hva sier du til pleierne som opplyser i forskningsrapporter at de gråter når de går fra jobb fordi de føler at de ikke har rammer nok til å yte nok for de eldre?

– Jeg synes det er utrivelig å høre om og jeg blir lei meg. Jeg forstår at det er tøft stå i tøffe prioriteringer i en hverdag som preges av stort behov og mye å gjøre. Vi må gjøre det mulig for pleierne å delta i den menneskelige kontakten med de eldre, sier Micaelsen.

Helseminister Bent Høie kopierer forgjenger Støre og lover flere ansatte i helse- og omsorgssektoren.

– Hvorfor kan vi ikke ansette flere og øke rammene til eldreomsorgen?

– Jo, og det gjør vi jo også. Det er et problem med svak bemanning og bruk av vikarer, spesielt i helgene, men vi kan ikke bare telle antall ansatte. Vi må også se på kompetanse, ledelse og kvalitet.

– Hele økningen i eldreomsorg som du snakker om har kommet yngre brukere under 67 år til gode. Tilbudet til de eldste eldre har gått ned de siste årene?

– Du får spørre den forrige regjeringen hvorfor de ikke gjorde mer. Det vi jobber med er å lage statlige normer for kvalitet, inkludert bemanning, fordi vi mener at staten må bidra til god bemanning i kommunene.

– Det er det samme løftet som forgjengeren din kom med. Skal du også love flere hender i eldreomsorgen som kommer de eldste eldre til gode?

– Ja, jeg kan love at det vil bli ansatt flere i eldreomsorgen, sier Høie.