– Guttene ligger langt bak jentene i skolen

19 år etter at skolealderen ble senket med ett år, stilles det fortsatt spørsmål ved effekten av reformen. Nyere forskning viser at det er spesielt guttene som taper.

– Jeg tror vi kan si at rundt 20 prosent av guttene er i en situasjon som gjør at de har og vil fortsette å ha problemer i skolen.

Det sier professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, til NRK.

Dårligere på flere områder

Han har vært med på å kartlegge 1. til 10.-klassinger i Kristiansand kommune, og resultatene viser at mange gutter sakker akterut ved skolestart, og skårer markant dårligere på flere områder.

– Det gjelder både skolefaglige prestasjoner, sosial kompetanse, særlig knyttet til hvordan de tilpasser seg skolen, og motivasjon og arbeidsinnsats. Så guttene ligger langt bak jentene i skolen gjennom hele løpet, sier Nordahl til NRK.

– Representativt for hele landet

«Første dag i første klasse, vi skal lære oss en masse, vi sier klar og ferdig gå!», synger skolebarna på Grefsen skole i Oslo når de ønsker førsteklassingen velkommen.

I disse dager har forventningsfulle og spente fem- og seksåringer troppet opp på skolebakken med ny sekk og pennal over hele landet.

Mens lærerstaben og rektor presenterer seg står Mads og småhopper. Han tar noen dansetrinn litt fram og tilbake. Det ser ut som han syns det er litt lenge å vente på at han blir ropt opp og får komme fram og hilse.

– Nå tror jeg han er klar for skolestart, men for et halvt år siden hadde jeg nok svart, nei, han trenger litt mer tid i barnehagen, sier moren til Mads, Kine Haaland Ask og forteller at de har trent litt på ting hjemme. Hun tror nok også det kan bli utfordrende for ham å sitte stille på stolen.

Nordahl mener at resultatene fra Kristiansand gir en pekepinn på hvordan det står til på landsbasis.

– Denne kommunen er såpass stor at disse resultatene nok er ganske representative for hvordan gutter og jenter har det i norsk skole, og vi har funnet noe av det samme i tidligere undersøkelser der andre kommuner har vært med.

– Kanskje skolen passer bedre for jenter?

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund, spør om norsk skole passer best for jenter. Han mener urolige gutter får mer negativ oppmerksomhet og sier de kommer inn i en negativ sirkel.

– Guttene er taperne i skolesystemet, sier han til NRK og viser til at det er flere gutter med adferdsproblemer som blir henvist til pedagogisk-psykologisk tjeneste og at de er i flertall når man ser på frafallet i videregående skole.

– Kanskje skolen passer bedre for jenter? Guttene er mer urolige, de har vanskeligere for å konsentrere seg og de får mer negativ oppmerksomhet og kommer inn i en ond sirkel.

Ulvund er rask med å understreke at han ikke har fullt forskningsbelegg for å si at gutta sliter mer på skolen og sier det ikke finnes en enkel forklaring på hvorfor norske gutter blir forbikjørt av sine jenteklassekamerater.

En stor undersøkelse fra NOVA i 2014 viser at jentene får bedre karakterer i alle fag, unntatt gym. I de siste årene har jentene overtatt dominansen i høyere studier og er nå i flertall på prestisjestudier som medisin og jus.

– Løftebrudd

Da reformen i barnetrinnet ble innført i 1997, het det at det første året med skole skal være tilpasset barnehagebarna.

– Men problemet er at man ikke har fulgt opp løftet om at læringen skulle skje gjennom lek for de aller minste, sier Ulvund.

Han mener det er blitt et for høyt læringstrykk, både fra politikerne, lærerne og foreldrene til barna, og sier at det å øve opp sosiale ferdigheter gjennom lek er minst like viktig.

– Trening på sosiale ferdigheter og lek går hånd i hånd, sier han og minner om at det kan være ekstremt store variasjoner blant barna.

– Forskjellen på dem som er født i januar og de som er født i desember kan jo være veldig stor hos to så unge elever, påpeker han.

Etterlyser flere mannlige lærere

Det at guttene klarer overgangen fra barnehage til skole dårligere enn jentene gir lærene et stort ansvar mener han.

– De må sørge for at elevene har det bra sosialt, både gutter og jenter. Guttene lærer bedre hvis de får lære gjennom lek og mer praktiske oppgaver, sier han.

Ulvund mener flere mannlige lærere i skolen må være et mål å jobbe videre mot.

– Jeg tror det er mange gutter som trenger en mannlig rollemodell. Det er en utfordring å få flere mannlige lærere inn i de yngste klassene, det er veldig skjevt sånn det er i dag.

Røe Isaksen: – Fortsatt en jobb å gjøre

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier i et direktesendt intervju i Dagsrevy-studio mandag at resultatene om at guttene blir hengende etter viser at «selv om det er mye bra som gjøres i norske skoler, så har man fortsatt en jobb å gjøre».

– Det er to ting som er viktig da. Vi kan ikke gi slipp på noen barn, før de har lært seg det helt grunnleggende, sier Røe Isaksen

– Det andre er at vi skal i gang med en svær læreplanendring i skolen. Da skal vi gi mer plass til variert undervisning og dybdelæring slik at man får sjansen til å gå i dybden hvis man trenger lengre tid.

– Vet ikke hva vi gjør feil

Han sier at dette er en trend i mange land, og at man ikke nøyaktig vet hva som gjøres feil.

– Vi vet hva som gjør at de faller bak. De lærer seg ikke å lese, skrive, regne, de grunnleggende tingene.

– Vi ser en klar sammenheng hvis du ikke klarer å knekker lesekoden, ikke lærer å beherske lesing tidlig i skoleløpet, da er sjansen større for å gjøre det dårlig på ungdomsskolen og at du senere faller ut fra videregående